Forum
Marked
- Indonesisk kris (Java)
- Hirschfenger
- Låser til springfield
- Remington rolling block
- Låst wire kontra avtrekkerlås
- 32S&W revolver
- Original Tower, India pattern
Dagen i dag
10. februar 1763
Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen... Les mer ...
Dagen i går
9. februar 1861
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president
Paristraktaten gjorde slutt på syvårskrigen
Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen markerte begynnelsen på en lang periode med britisk dominans utenfor Europa.
Syvårskrigen ble utkjempet i perioden 1756–1763 mellom Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre. Spania og Portugal ble trukket inn i konflikten etter de andre landene, mens en styrke fra det nøytrale Nederland ble angrepet i India.
Den militære konflikten mellom Storbritannia og Frankrike hadde startet allerede to år tidligere, i 1754, i de to landenes nord-amerikanske kolonier. Krigen i Nord-Amerika, kjent som Den franske og indianske krig, ettersom mange av indianerne sluttet seg til franskmennene, forløp fra 1756 av parallelt med sjuårskrigen i Europa, og ble betraktet som dennes nord-amerikanske avsnitt.
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president under konføderasjonskonventet i Montgomery i Alabama. Han tjenestegjorde som president i Amerikas konfødererte stater så lenge de eksisterte mellom 1861 og 1865.
Etter å ha studert ved Transylvania University, ble han uteksaminert fra United States Military Academy i West Point, og kjempet i den meksikansk-amerikanske krigen som oberst i et frivillig regiment. Han tjenestegjorde som USAs krigsminister under president Franklin Pierce. Både før og etter hans tid i Pierce-administrasjonen, tjente han som senator (D) for delstaten Mississippi. Som senator, argumenterte han mot løsrivelse, men var enig om at hver stat var suveren og hadde en udiskutabel rett til å løsrive seg fra unionen.
I løpet av sin presidentperiode tok Davis ansvaret for sørstatenes krigsplaner, men var ikke i stand til å finne en strategi for å stoppe de større, kraftigere og bedre organiserte nordstatene. Hans diplomatiske anstrengelser klarte å få anerkjennelse fra noen få utenlandske stater, men han viet lite oppmerksomhet til den dårlige økonomien i sørstatene. Han trykket bare mer og mer penger for å dekke utgiftene til krigen.
Historikere har kritisert Davis for å være en mindre effektiv krigsleder enn hans motstykke Abraham Lincoln. Etter at Davis ble tatt til fange den 10. mai 1865, ble han tiltalt for forræderi. Selv om han ikke ble stilt for retten, ble han fratatt retten til å inneha offentlige verv. Kongressen hevet denne begrensningen posthumt i 1978, 89 år etter hans død.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Martini-Henry-rifla er en britisk militærrifle fra slutten av 1880-tallet. Den tjenestegjorde på alle kontinenter, og var en kraftig og pålitelig rifle. Denne artikkelen er første del av to i en serie Martini-Henry-riflene. Denne tar for seg historien bak, mens del to tar for seg praktisk bruk.
Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1
Lag ditt eget laderørstativ


Videoen viser tre ulike metoder for å komprimere svartkrutt, i tillegg til hvordan du kan lage et laderørstativ.

Et laderørstativ er hendig når kruttet skal komprimeres.

Tegningen viser hvordan statives settes sammen.

Forskjellen på en komprimert og ikke-komprimert ladning.

Flere alternative varianter av laderørstativ.
Av materialer trenger du kun et par plankebiter og to øyeskruer, mens av verktøy vil du trenge en sag, en drill og filer. Øynene i skruene må være store nok til at du kan stikke laderøret gjennom dem.
Som du ser av bildene og tegningen blir en av plankebitene til fundamentet på stativet, mens den andre blir en rørholder. Du kan selvsagt enkelt skru eller lime delene sammen, men det er plassbesparende at stativet kan legges sammen etter bruk. Derfor filer jeg ut en firkantet åpning i basen som rørholderen passer nedi.
Rørholderdelen er ca. 33 cm høy. Nederst bør du lage en liten skråkant slik at det blir enkelt å fjerne hylser uten å dunke borti rørholderen eller lage plass til et hylsebrett. Lag en firkantet base nederst som skal passe i fundamentet. Høyden på basen skal være identisk med tykkelsen på fundamentet.
Skru øyeskruene inn på forsiden av rørholderdelen; en oppe og en nede. Bor opp hullene på forhånd med et bor i passende størrelse for å unngå at treet sprekker.
Fundamentet er simpelthen en rektangulær treplate med en åpning til rørholderen. Pass på at platen er helt plan og ligger stødig. Tegn omrisset av basen på platen. For å lage rektangelhullet borrer du først ut så mye du kan med en drill. Avslutt med en fil til rørholderen passer trangt inn i hullet.
Nå er laderørstativet i praksis ferdig. Finn et laderør og før det gjennom de to øyeskruene.
For å justere høyden på røret trær du en o-ring av passende størrelse som hviler mot den øverste øyeskruen. Har du ikke o-ring kan du bruke en gummistrikk eller lignende.
Jeg bruker et laderør fra Pedersoli beregnet for lading av munnladningsvåpen. Laderør kan lages av rør av kobber, messing, aluminium eller lignende. For å unngå søl må røret ha en trakt på toppen.
Last ned tegningene her. Målene er selvsagt ikke kritiske – det viktigste er at stativet er stabilt.
Men virker denne metoden? Ja, det gjør den! Ta en titt på bildet til høyre som viser to identiske ladninger på 70 grains sveitser 4. Ladningen til venstre er veid og tømt i reagensglasset rett fra skåla på vekta, mens ladningen til høyre er veid på samme måte og tømt gjennom laderøret på 28" (63,5 cm). Forskjellen er ca. 5 mm. «Kaliberet» på reagensglasset er ca. 10.16mm eller .40".
Les mer om lading av svartkruttpatroner.