Forum

Marked


Dagen i dag

20. oktober 1858

Armekommandoen approberte en ny kratser til tappgeværene. Kratserne ble skrudd på ladestokken, og var... Les mer ...

Dagen i går

19. oktober 1813

Folkeslaget ved Leipzig


20. oktober 1858

Ny kratser til tappgeværene
Armekommandoen approberte en ny kratser til tappgeværene. Kratserne ble skrudd på ladestokken, og var spesielt innrettet til å rengjøre rundt tappen i bunn av løpet. Den nye kratseren erstattet en kratsermodell som ble godkjent den 28. mars 1856, som allerede etter kort tid viste seg å være for trang. Det ble derfor laget en ny med mindre diameter, som også hadde en «Strykradser» i den andre enden, det vil si en dobbel «griserumpe». Stry er korte, grove trevler av hamp eller lin som ble brukt under pussen.

På bildet under vises kratser M/1856 til venstre og M/1858 til høyre (foto: FMU).

19. oktober 1813


Folkeslaget ved Leipzig
Slaget ved Leipzig endte med nederlag for Napoleon Bonaparte. Franske tropper, sammen med tropper fra de franske lydrikene i Rhinforbundet, kjempet i dette slaget mot den sjette koalisjonen. Midt under slaget deserterte hele den saksiske armé og gikk over til koalisjonen. Koalisjonens overlegne styrker tilførte Frankrike et avgjørende nederlag.

Slaget var et av de blodigste av alle slagene under Napoleonskrigene. Mens slag i denne perioden vanligvis hadde tapstall på under 5 %, døde mer enn tredjeparten av soldatene som kjempet ved Leipzig. Av de ca. 400 000 soldatene som deltok direkte i kamphandlingene falt ca. 130 000, eller rundt 30 %. Omtrent 600 000 soldater var involvert i slaget og omkringliggende manøvre, hvilket gjorde slaget til det største slaget som hadde stått i Europa før første verdenskrig. På tysk kalles slaget das Völkerschlacht – folkeslaget.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Den norske Hærens inventarliste anno 1837

    • Den norske Hærens inventarliste anno 1837

      «Fortegnelse over Antal og Beskaffenhed af de vigtigste i samtlige norske Landarsenaler havende militaire Fornødenheder ved Aarets Udgang 1837» viser totalt antall musketter (noen med modellår), rifler, blankvåpen og ammunisjon ved utgangen av året 1837 – altså samme år som geværkommisjonen startet arbeidet som ledet frem til approbasjonen av kammerladningsgeværet.

    Lag ditt eget laderørstativ

    Kategori: Hobbyverksted
    Publisert: 7. september 2014 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 4231
    Read article in English

    Videoen viser tre ulike metoder for å komprimere svartkrutt, i tillegg til hvordan du kan lage et laderørstativ.

    Et laderørstativ er hendig når kruttet skal komprimeres.

    Et laderørstativ er hendig når kruttet skal komprimeres.

    Tegningen viser hvordan statives settes sammen.

    Tegningen viser hvordan statives settes sammen.

    Forskjellen på en komprimert og ikke-komprimert ladning.

    Forskjellen på en komprimert og ikke-komprimert ladning.

    Flere alternative varianter av laderørstativ.

    Flere alternative varianter av laderørstativ.

    Skal du lade svartkruttpatroner med matchpresisjon er det viktig å komprimere kruttet. Det gir plass til mer krutt i hylsene, og kan gi bedre forbrenning og presisjon. Det finnes flere metoder for å komprimere svartkrutt, men metoden som oftest viser seg å gi gode resultater er å slippe kruttet ned i hylsa gjennom et langt rør, gjerne etterfulgt av mekanisk komprimering i ladepresse. Denne artikkelen viser hvordan du med enkle verktøy kan lage et solid laderørstativ.

    Av materialer trenger du kun et par plankebiter og to øyeskruer, mens av verktøy vil du trenge en sag, en drill og filer. Øynene i skruene må være store nok til at du kan stikke laderøret gjennom dem.

    Som du ser av bildene og tegningen blir en av plankebitene til fundamentet på stativet, mens den andre blir en rørholder. Du kan selvsagt enkelt skru eller lime delene sammen, men det er plassbesparende at stativet kan legges sammen etter bruk. Derfor filer jeg ut en firkantet åpning i basen som rørholderen passer nedi.

    Rørholderdelen er ca. 33 cm høy. Nederst bør du lage en liten skråkant slik at det blir enkelt å fjerne hylser uten å dunke borti rørholderen eller lage plass til et hylsebrett. Lag en firkantet base nederst som skal passe i fundamentet. Høyden på basen skal være identisk med tykkelsen på fundamentet.

    Skru øyeskruene inn på forsiden av rørholderdelen; en oppe og en nede. Bor opp hullene på forhånd med et bor i passende størrelse for å unngå at treet sprekker.

    Fundamentet er simpelthen en rektangulær treplate med en åpning til rørholderen. Pass på at platen er helt plan og ligger stødig. Tegn omrisset av basen på platen. For å lage rektangelhullet borrer du først ut så mye du kan med en drill. Avslutt med en fil til rørholderen passer trangt inn i hullet.

    Nå er laderørstativet i praksis ferdig. Finn et laderør og før det gjennom de to øyeskruene.

    For å justere høyden på røret trær du en o-ring av passende størrelse som hviler mot den øverste øyeskruen. Har du ikke o-ring kan du bruke en gummistrikk eller lignende.

    Jeg bruker et laderør fra Pedersoli beregnet for lading av munnladningsvåpen. Laderør kan lages av rør av kobber, messing, aluminium eller lignende. For å unngå søl må røret ha en trakt på toppen.

    Last ned tegningene her. Målene er selvsagt ikke kritiske – det viktigste er at stativet er stabilt.

    Men virker denne metoden? Ja, det gjør den! Ta en titt på bildet til høyre som viser to identiske ladninger på 70 grains sveitser 4. Ladningen til venstre er veid og tømt i reagensglasset rett fra skåla på vekta, mens ladningen til høyre er veid på samme måte og tømt gjennom laderøret på 28" (63,5 cm). Forskjellen er ca. 5 mm. «Kaliberet» på reagensglasset er ca. 10.16mm eller .40".

    Les mer om lading av svartkruttpatroner.