Kammerladningsgeværet ble approbert
Det første kammerladningsgeværet ble approbert som Modell 1842. Geværet ble kun approbert som prøvevåpen, og ble etterfulgt av en forbedret versjon i 1846. Et uforandret modell 1842 kammerladningsgevær er i dag svært sjeldent og det kjennes kun få eksemplarer. 400 stk. ble produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk, mens de resterende 100 ble produsert i Liège i Belgia.

Modell 1842 markerte begynnelsen på det norske kammerladningseventyret. Selv om det var flere som deltok i utviklingen, var det til slutt kaptein Fredrik Wilhelm Scheel og børsemaker Niels Gregersen som ble kreditert som oppfinnere. De hadde nok garantert kikket både til Danmark og USA under arbeidet, og både Halls amerikanske kammerlader og Löbnitz' danske konstruksjoner må ha vært inspirasjonskilder.

Omtrent alle de 500 geværene ble senere forbedret med endringer som ble approbert de påfølgende årene frem til 1859, og en uendret modell 1842 kammerlader er i dag svært sjelden.

Torgslaget i Christiania
Torgslaget var en hendelse som oppsto da den svenske stattholderen von Platen satte kavaleri inn mot christianiaborgere og studenter den 17. mai 1829, da de var samlet på Stortorvet i Christiania foran Vår Frelsers kirke, i dag Oslo domkirke.

Utgangspunktet for situasjonen hadde vært kampen om feiringen av den norske grunnlovsdagen, som kong Karl Johan stilte seg skeptisk til. Karl Johan mislikte feiringen fordi han så den som en hyllest til rivalen Christian Frederik, som tidligere var konge av Norge frem til 1814, og dermed en underkjennelse av hans kongemakt i Norge. Derfor nedla han forbud mot feiring av nasjonaldagen i 1828.

En rekke mennesker ble ridd ned. Deretter ble fotjegerne fra festningen satt inn, og de hadde fått utdelt skarpe skudd. Skudd ble ikke avfyrt, men soldatene slo med geværkolber og børsepiper. Folk forskanset seg i trappene omkring torget og på hauger med oppstablet brostein. På anmodningen om å gå innendørs var det enkelte som gikk i direkte kamp med fotjegerne. Midt oppi spetaklet kom byens borgerskap til. De hadde vært til søndagsmiddag og undret seg over hva som var på ferde. I tumultene ble flere av dem hardt skadet, og noen ble arbeidsuføre i ukevis.

Henrik Wergeland var synlig i sin grønne studentuniform, og om natta på vei hjem ble han slått over ryggen med en sabel. Wergelands uniform spjæret, og han reagerte med å sende uniformen og en skriftlig anklage til kommandanten om at den var «skjendet» av kongens menn. Selve brevet vakte allmenn latter på rådstuen, men det gjorde ham til en folkehelt, siden han hadde stått opp mot myndighetene.

Innbyggerene i Christiania reagerte kraftig på Torgslaget og stattholderens brutale avgjørelse. Raseriet førte til debatter og avisinnlegg hele sommeren, og tilstandene var så spente at kongen måtte tillate feiring av nasjonaldagen fra da av, og at stattholderstillingen kun ble besatt av nordmenn deretter. Det tok likevel fire år før noen våget å holde den første offisielle talen i anledning dagen. Den talen ble holdt av Henrik Wergeland i 1833.