Forum

Marked


Uthevet artikkel

    Test av svartkruttkuler til jaktbruk

  • Test av svartkruttkuler til jaktbruk

    Dersom du planlegger å gå på jakt med en svartkruttrifle, så er det viktig å teste hvordan kulene du vil benytte oppfører seg. Denne artikkelen beskriver en uhøytidlig test av svartkruttkuler, og forsøker å beskrive hvordan de oppfører seg ved treff i vilt.

Dagen i dag

8. oktober 1864

Jegeren Tarje Hauge felte tre bjørner med sin «hardangerrifle» under en bjørnejakt ved Vrådal i... Les mer ...

8. oktober 1864

Bjørnejakt med hardangerrifle
Jegeren Tarje Hauge felte tre bjørner med sin «hardangerrifle» under en bjørnejakt ved Vrådal i Kviteseid i Telemark. Under jakten var Hauge i følge med Amund Kittelsen Jordshaugen.

Etter å ha luffet omkring etter bjørnen i noen dager, skimtet Tarje en bjørn ved en støl. Skuddet falt på kort hold, og i det samme kom en ny bjørn løpende ut fra et skogkratt. Den reiste seg på bakbeina ved et stort grantre, før den klatret opp i samme treet. Tarje ladet hardangerriflen og skjøt bjørnen, som falt med et brak i bakken. I samme øyeblikk fikk han se en ny bjørn som gikk ruslende oppover en ås. Tarje trodde det var den han først hadde skutt på, og ga den et nådeskudd. Like etter hørte de et stygt brøl, og snart falt den tredje bjørnen for Tarjes hardangerrifle.

Adressebladet gjenga historien tre uker etter, og avsluttet på følgende måte:

Søk etter 4''' kammerladningskarabiner



Skriv inn et serienummer mellom 1 og 1400.



På denne siden kan du søke etter 4 linjers kammerladningskarabiner for artilleriet og kavaleriet. Artillerikarabinene kjennes under modellbetegnelsen M/1862/66, mens kavalerikarabinene ble modellfestet i 1865.

Lundskarabin

Artillerikarabin M/1862/66 som er bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system. De aller fleste karabinene ble bygget om til metallpatron etter 1869, og har i dag modellbetegnelsen M/1866/62/69.

Kilden.

En side fra protokollen.

Det ble til sammen laget 1400 eksemplarer av disse karabinene, fordelt på 304 artillerikarabiner og 1096 kavalerikarabiner. Artilleri- og kavalerikarabinene var i utgangspunktet samme karabin, men de har mindre forskjeller. Den mest iøynefallende forskjellen er at artillerikarabinene har klakk for sabelbajonett. Karabinene gjennomgikk også en rekke utbedringer og forandringer opp gjennom årene. De aller fleste er i dag bygget om til kobberhylsepatron etter rustmester Lunds modell. Opplysningene du finner her stammer imidlertid fra tiden da karabinene hadde perkusjonskammer.

Hvilke opplysninger finnes?

Databasen inneholder informasjon om 1353 karabiner. Det er altså kun 47 karabiner som mangler. Søket gir informasjon om når og hvor karabinene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) karabinen ved Kongsberg Våpenfabrikk, hvor godt de skjøt under innskytingen, når den ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem den ble utlevert (dersom den ble utlevert).

Hvor kommer opplysningene fra?

Opplysningene som kommer frem i søket finnes i «Fortegnelse over Haandskydevaaben for Artilleri og Kavalleri» som befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. No. Fortegnelse over Haandskydevaaben for Artilleri og Kavalleri (1864) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208h)).

Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».