Forum
Marked
- Støpeblokk
- 12,7x44
- ØK støpeblokk : 530"
- Håndfjær lefaucheux 1864
- Kjøper Husqvarna
- Høne RB hagle.
- Rifle kal 50-110
Dagen i dag
25. januar 1704
Slaget ved Ayubale var et angrep fra engelske kolonister og allierte creek-indianere på den spanske... Les mer ...
Dagen i går
24. januar 1848
Slaget ved Ayubale
Slaget ved Ayubale var et angrep fra engelske kolonister og allierte creek-indianere på den spanske misjonærbyen Ayubale i nåværende Florida. Trefningen regnes som en del av den spanske arvefølgekrigen, eller Dronning Anne-krigen som den kalles i USA.
De 50 engelske kolonistene hadde støtte fra rundt 1000 creek-indianere, mens spanjolene ble støttet av lokale apalache-indianere. Den spanske motstanden ble ledet av fader Angel Miranda, som samlet 26 forsvarere ved byens kirke. Her holdt de stand i ni timer mot engelskmennene, men måtte gi opp da de slapp opp for piler.
Da ryktene om overfallet spredte seg, sendte spanjolene 30 kavalerister og 400 indianere til unnsetning, men disse ble nedkjempet av engelskmennene ved Ayubale. Flere apalache-indianere indianere skal ha skiftet side under slaget, og det var muligens en medvirkende årsak til den knusende engelske seieren.
Gullrushet i California
James W. Marshall fant gull ved Sutter's Mill nær Sacramento, og startet dermed gullrushet i California. Nyheten spredte seg, og over 300 000 mennesker kom fra andre deler av USA og resten av verden for å grave etter gull.
Gullrushet i California – som varte til ca. 1855 – var voldelig, og det var stort behov for våpen. Gullgraverne måtte beskytte gullet sitt mot tjuvradder og banditter, og faren for indianerangrep var også overhengende. Colts revolvere fikk seg et oppsving med gullrushet, og mange Dragoon- og Baby Dragoon-revolvere ble brukt av lykkejegerne i California.
![]()
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel

I dag lader de fleste de glattløpede munnladningsmuskettene sine med rundkule og fettlapp. Soldatene som sto mot hverandre under for eksempel Napoleonskrigene, brukte papirpatroner ladet med krutt og kule. Hvordan er presisjonen med disse? Denne artikkelen gir deg kanskje svaret på det.
Glattløpet muskett og papirpatron
Søk etter 4''' kammerladningskarabiner
Skriv inn et serienummer mellom 1 og 1400.
På denne siden kan du søke etter 4 linjers kammerladningskarabiner for artilleriet og kavaleriet. Artillerikarabinene kjennes under modellbetegnelsen M/1862/66, mens kavalerikarabinene ble modellfestet i 1865.
Artillerikarabin M/1862/66 som er bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system. De aller fleste karabinene ble bygget om til metallpatron etter 1869, og har i dag modellbetegnelsen M/1866/62/69.
Det ble til sammen laget 1400 eksemplarer av disse karabinene, fordelt på 304 artillerikarabiner og 1096 kavalerikarabiner. Artilleri- og kavalerikarabinene var i utgangspunktet samme karabin, men de har mindre forskjeller. Den mest iøynefallende forskjellen er at artillerikarabinene har klakk for sabelbajonett. Karabinene gjennomgikk også en rekke utbedringer og forandringer opp gjennom årene. De aller fleste er i dag bygget om til kobberhylsepatron etter rustmester Lunds modell. Opplysningene du finner her stammer imidlertid fra tiden da karabinene hadde perkusjonskammer.
Hvilke opplysninger finnes?
Databasen inneholder informasjon om 1353 karabiner. Det er altså kun 47 karabiner som mangler. Søket gir informasjon om når og hvor karabinene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) karabinen ved Kongsberg Våpenfabrikk, hvor godt de skjøt under innskytingen, når den ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem den ble utlevert (dersom den ble utlevert).
Hvor kommer opplysningene fra?
Opplysningene som kommer frem i søket finnes i «Fortegnelse over Haandskydevaaben for Artilleri og Kavalleri» som befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. No. Fortegnelse over Haandskydevaaben for Artilleri og Kavalleri (1864) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208h)).
Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».


