Sitting Bull ble drept
Sioux-høvdingen Sitting Bull ble drept under et forsøk på å arrestere ham for hans rolle i åndedansbevegelsen. Sitting Bull ble født ca. 1831 og ble valgt til overhode for hunkpapa-siouxene i begynnelsen av 1860-årene. Han var stadig i sammenstøt med regjeringssoldater, men likevel var det som fredsstifter og megler han øvet innflytelse blant sine egne. I juni 1876 ledet han rundt 3 500 sioux- og cheyennekrigere mot USAs 7. kavaleriregiment i slaget ved Little Bighorn der George Custer og flere kompanier av regimentet ble utslettet.

Etter slaget flyktet han til Canada med folket sitt. I Canada ble de ikke direkte forfulgt, men velkomsten var kjølig. De ble bedt om å holde seg i ro, og nabostammene i Canada var fiendtlige. Sitting Bull vendte tilbake til USA i 1881 og overga seg til myndighetene. Dette medførte at han måtte sitte i fengsel i to år, før han ble gjenforent med folket sitt i 1883. I 1885 dro Sitting Bull på turné sammen med William «Buffalo Bill» Cody, og en gruppe indianere. De viste fram sitt «Ville Vesten-show». I 1887 dro han tilbake til folket sitt,

I 1890 nådde paiute-profeten Wowokas «åndedans» indianerreservatene i Sør-Dakota. Åndedansen var en religiøs bevegelse, som skal ha forkynt at det var mulig å returnere til en verden uten hvite ved å danse åndedansen. Dette oppfattet den amerikanske regjeringen som en trussel og som en forberedelse til et opprør. Åndedans ble forbudt og Sitting Bull var selv skeptisk til åndedansen. Likevel ble han mistenkt for medvirkning. Myndighetene sendte ut reservatets indianske politimenn for å arrestere Sitting Bull. Under arrestasjonen oppsto tumulter og Sitting Bull ble skutt og drept av en av politimennene. Det sies at sirkushesten som han hadde fått av Cody begynte å danse da skuddene ble avfyrt, slik den var vant til fra sirkuset.

Svenskene avsluttet beleiringen av Fredriksten
Beleiringen av Fredriksten festning ble brutt da svenskene trakk seg tilbake. Festningen og havnebyen Fredrikshald (Halden) hadde vært beleiret siden 20. november 1718 da en svensk hær under krigerkongen Karl 12. gjorde sitt andre forsøk på å ta festningen. På norsk side hadde festningen en bestning på 1400 til 1800 mann, som visste at veien til Oslo lå åpen om festningen skulle falle. Den svenske hæren besto av ca. 35 000 mann. Karl 12. hadde også med seg den franske beleiringseksperten Philippe Maigret.

Svenskene trakk seg så tilsynelatende uten årsak tilbake, men senere ble det kjent at Karl 12. var blitt truffet av et dødelig skudd i hodet 11. desember. Med kongens død var kraften bak krigen borte på svensk side og en fredelig periode i Skandinavia fikk sin spede begynnelse.