Forum

Marked


Dagen i dag

4. mars 1836

I et krigsråd bestemte mexicanerne at ingen fanger ville bli tatt den dagen de stormet Alamo. En endelig... Les mer ...

Dagen i går

3. mars 1851

De norske tappgeværene ble approbert


4. mars 1836

Ingen fanger skulle tas ved Alamo
I et krigsråd bestemte mexicanerne at ingen fanger ville bli tatt den dagen de stormet Alamo. En endelig dato for angrepet skulle fastsettes dagen etter. Samtidig fortsatte det langvarige artilleribombardementet mot festningen fra tidlig morgen til sen kveld. Santa Anna beordret batteriene enda nærmere Alamo. Batteriene ble konsolidert i to batterier og ble stadig ført videre fremover. Innen dagen var omme sto de 180 meter fra murene.

Tiden begynte nå å renne ut for opprørerne inni Alamo. Dagen før fikk texanernes kommandant William B. Travis en melding via kureren James Butler Bonham (bildet) fra major Robert M. «Three-Legged Willy» Williamson der han ba Travis holde ut enda litt til inntil forsterkninger ankom. Texanerne fikk noen få forsterkninger sent på dagen, men dagen før hadde mexicanerne fått 1100 forsterkninger.

Travis sendte ut sin siste kjente bønn om hjelp, der han blant annet sa: «Jeg har bestemt meg for å gi livet mitt i forsvaret av dette stedet. Måtte knoklene mine bebreide landet mitt for hennes forsømmelse.»

Inni den beleirede Alamo-garnisonen var det nå mellom 185 og 260 forsvarere, mens utenfor ventet rundt 1800 mexicanske soldater.

3. mars 1851


De norske tappgeværene ble approbert
En forandring der det ble bestemt at de glattløpede norske infanterimuskettene og jegerriflene skulle omgjøres til henholdsvis tappgeværer og tappstussere ble approbert. Sistnevnte fikk sabelbajonett, mens infanterimuskettene skulle fortsette å bruke døllebajonetten.

Tappprinsippet gikk ut på at en spiss tapp ble sentrert og plassert i bunn av svansskruen. Kulene var ørlite mindre enn løpsdimensjon over riflebommene, og under lading ble spissprosjektilet dunket mot tappen med ladestokken, slik at det fikk en uthulning i bakkant og ekspanderte mot løpsveggene. I tillegg måtte løpet rifles opp. Prinsippet var en rimelig måte å gjøre om foreldede geværer til brukbare stridsvåpen.

Prøver der hensikten var å bestemme spissprosjektilets heldigste form, samt et enklere skarpskyttersikte, forstatte i årene fremover. Etter approbasjonen av spissprosjektilet til den 18 lødige kammerladeren i 1855 benyttet alle tappgeværene samme spissprosjektil som kammerladningsgeværet. Ladningen var derimot noe redusert sammenlignet med kammerladningsgeværet.

Prinsippet var egentlig fransk og ble oppfunnet av Louis-Etienne de Thouvenin i 1844.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Kuler til 18 lødig kammerlader

    • Kuler til 18 lødig kammerlader

      Det er ikke alltid lett å skaffe seg kuler eller kuletang til 18 lødige kammerladere. Original ble det brukt tre typer kuler i kammerladeren: først rundkuler, deretter en tung spisskule med én rille, og til slutt en lettere spisskule med to riller. Denne artikkelen tar for seg de forskjellige kammerladerkulene.

    Marinens patronkonverterte kammerladere

    Publisert: 4. juli 2016 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 6040

    Til nå har det vært gjengs oppfatning at Marinen begynte å gjøre om kammerladningsgeværene til metallpatron i 1867, samme år som Lunds forandring ble approbert for Hærens 4''' kammerladningsgeværer. Det har derfor vært vanlig å bruke betegnelser som Modell 1845/67 eller Modell 1860/67 om Marinens kammerladningsgeværer der tallet «67» står for årstallet da en har antatt at ombygningen ble approbert. Ny informasjon viser derimot at årstallet 1867 er for tidlig til å modellfeste Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer. Dette gjelder for samtlige av Marinens tre omgjøringsmodeller –Remington, Lund og Landmark – og i begge kalibre (18 lødig og 4 linjer). Denne artikkelen tar for seg historien om disse omgjøringsmodellene (klikk «Les mer ...» under).

    » Les mer...