Forum

Marked


Dagen i dag

8. desember 1432

Det første slaget mellom styrkene til Svitrigaila og Sigismund Kestutaitis ble utkjempet nær byen Oszmiana... Les mer ...

Dagen i går

7. desember 1776

Markgreven av Lafayette besluttet å dra til Amerika


8. desember 1432

Borgerkrig i Litauen
Det første slaget mellom styrkene til Svitrigaila og Sigismund Kestutaitis ble utkjempet nær byen Oszmiana (Ashmyany). Slaget markerte begynnelsen på den mest aktive fasen av den litauiske borgerkrigen som raste fra 1431 til 1435. Sigismund Kestutaitis vant krigen og fikk tittelen erkehertug av Litauen.

(Det har med andre ord ikke hendt mye spennende på denne datoen opp gjennom historien!)

7. desember 1776


Markgreven av Lafayette besluttet å dra til Amerika
Gilbert du Motier, markgreve av Lafayette, bestemte seg for å gå inn i den amerikanske hæren. Franskmannen var 19 år da de amerikanske koloniene erklærte sin uavhengighet fra Storbritannia i 1776. De amerikanske frihetsidéene gjorde sterkt inntrykk på den unge kapteinen, også forsterket av hans bekjentskap med Benjamin Franklin. Han trosset kongens forbud og dro til Amerika i april 1777. Han steg i land i Philadelphia, hovedsete for den nye regjeringen, og meldte seg til tjeneste. Lafayette ble straks utnevnt til generalmajon i kontinetalhæren.

George Washington betrodde Lafayette kommandoen over troppene i staten Virginia. Han deltok i det avgjørende slaget ved Yorktown, som endte med Charles Cornwallis' kapitulasjon. I dag regnes han som en nasjonalhelt i USA.

La Fayette vendte hjem til Frankrike i 1782, og ble utnevnt til feltmarskalk. Han ble senere leder for nasjonalgarden. Funksjonen innebar blant annet ansvaret for kongens sikkerhet. Men under parisernes marsj til Versailles den for å kreve brød til folket holdt han troppene tilbake, og lot på den måten kongen for første gang møte folket ansikt til ansikt. Den 17. juli 1791 var det han som beordret garden til å åpne ild mot en kongefiendtlig folkemengde i Paris, en hendelse som ble kjent som Massakren på Marsfeltet.

Da en folkemengde tok seg inn i Louvre i juni 1792 tok Layfayette kongen med seg ut i gatene for at han skulle demonstrere sin folkelighet. Det var da Marie Antoinette uttalte: «Jeg vet godt at Lafayette beskytter oss. Men hvem skal beskytte oss mot Lafayette?»

Han gikk senere i opposisjon mot jakobinerne, og ville bruke arméen for å gjenopprette et konstitusjonelt monarki. Han sluttet seg aldri til noen partier og grupperinger, men handlet alltid etter sin egen overbevisning. I 1802 stemte han mot Napoleons utnevning til konsul på livstid, og i 1804 stemte han imot keisertittelen.

Han døde i 1834, 76 år gammel.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • 35 VRM

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 3

  • 10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 3

    Del tre i artikkelserien om Jarmann-geværet tar for seg skyting med en svensk marinejarmann. Dette geværet er ett av 1000 geværer som ble levert til den svenske marinen, og er nokså likt det som ble levert til den norske hæren.

Marinens patronkonverterte kammerladere

Publisert: 4. juli 2016 av Øyvind Flatnes.
Antall visninger: 5703

Til nå har det vært gjengs oppfatning at Marinen begynte å gjøre om kammerladningsgeværene til metallpatron i 1867, samme år som Lunds forandring ble approbert for Hærens 4''' kammerladningsgeværer. Det har derfor vært vanlig å bruke betegnelser som Modell 1845/67 eller Modell 1860/67 om Marinens kammerladningsgeværer der tallet «67» står for årstallet da en har antatt at ombygningen ble approbert. Ny informasjon viser derimot at årstallet 1867 er for tidlig til å modellfeste Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer. Dette gjelder for samtlige av Marinens tre omgjøringsmodeller –Remington, Lund og Landmark – og i begge kalibre (18 lødig og 4 linjer). Denne artikkelen tar for seg historien om disse omgjøringsmodellene (klikk «Les mer ...» under).

» Les mer...