I dag er det bare de ivrigste entusiastene som bruker papirviklede kuler, men da metallpatronene for alvor begynte å bli utbredt på 1870- og -80-tallet var papirviklede kuler langt vanligere enn kuler med smøreriller. Enkelt forklart er en papirviklet kule omsluttet av et stykke papir rundt kulas bæreflate. Selve kula har glatte sider uten riller. Smøring oppnås enten ved å påføre et tynt lag kulefett på en ferdig viklet kule eller å bruke en fettkake under kula. Noen skyttere bruker ikke kulefett i det hele tatt, men da er pussing mellom hvert skudd en absolutt nødvendighet.

Hvorfor var papirviklede kuler så populære på 1800-tallet? For det første så var det enklere å masseprodusere kaldpressede kuler for papirvikling fordi de ikke hadde smøreriller. For det andre anså en at blying på det nærmeste ble eliminert ved bruk av papirviklet ammunisjon. Papirviklede kuler ble brukt både militært og sivilt. Da Norge gikk over til enhetspatron i Hæren i 1867 ble det brukt en kule med smøreriller i 12 mm Remington-ammunisjonen, men da Jarmann-geværet ble tatt i bruk tidlig på 1880-tallet var overgangen til papirviklede kuler et faktum. Den norske Hæren brukte i tillegg papirviklede kuler i Nagant-revolveren. Papirviklede kuler var spesielt populært i Europa, og ble blant annet brukt i britenes Martini-Henry-rifler og Mausers Infanterie-Gewehr Mod. 71/84. Militært var ikke papirviklede kuler populært i USA, men sivilt var bruken utstrakt. Spesielt kjent er bruken av papirviklede kuler i de kraftige enkeltskuddsriflene som ble brukt til bisonjakt. De fleste av de millionene av bison som ble skutt på de nordamerikanske præriene falt for papirviklede kuler. Etter min mening var det muligens en motesak med papirviklede kuler, men de hadde også en del fordeler.

Hva trenger jeg for å papirvikle kuler?

I tillegg til de vanlige remediene du bruker når du lader ammunisjon med kuler med smøreriller trenger du en kuletang eller kuler beregnet for papirvikling. Det gjør ikke noe om kulene du skal vikle har smøreriller, men det mest korrekte vil være en kule med glatte sider. Dersom du vil løse utfordringen med smøring med fettkaker bør du ha en plan for hvordan du vil lage dem. Det finnes flere metoder. Jeg bruker et verktøy som jeg setter i kalibreringspressa som spytter ut en remse kulefett. Du trenger selvfølgelig også et egnet papir. Mer om dette senere.

En god pussestokk er alfa og omega. Skal du begi deg ut i papirviklingens verden må du påregne mye pussing. Pussestokken må ha flere egenskaper. Den må være fleksibel, den må ikke slite ut løpet og den må være enkel å bruke. Noe av det beste du får tak i er Tiptons 1-Piece Deluxe Cleaning Rod med ergonomisk kulelagerhåndtak. Denne pussestokken er laget i karbonfiber og har alle egenskapene som er beskrevet ovenfor. Jeg foretrekker å bruke jags, men flere av proffene i USA trer lappen på en nylonbørste, så samme måte som med en jag.

De mest mest ihuga skytterne bruker gjerne en «taper crimp die» for å få krympe kula jevnt fast til hylsa. En standard rullekrymp vil i mange tilfeller skade papiret. Forskjellen er at en rullekrymp bretter den ytterste delen av hylsemunningen inni kula, mens en «taper crimp» presser hylsemunningen parallelt inn mot kula uten at krympen graver seg inn i kula.

Dersom du skyter mye kan det være en fordel å skaffe seg en papirskjærer. Jeg kjøpte et enkelt apparatur hos Clas Ohlson som koster rundt 300 kroner, men det finnes også enklere og billigere versjoner. Fordelen med en slik skjærer er at papirstykkene blir jevnere enn når de for eksempel kuttes med saks. Det finnes også messingmaler å få kjøpt i de vanligste kalibrene, men disse malene passer sjelden perfekt, og er fiklete å bruke.

Valg av kule, papir og hylser

Det kan være lurt å tenke på hvilken diameter den ferdige kula skal ha. Grovt sett finnes det to skoler innen papirvikling: Noen liker å vikle kula til diameter over riflebommene, mens andre vikler kula til riflingsdiameteren. Den første metoden har nok mest for seg når det skytes med svartkrutt. En fordel med den første metoden er at du kan sette kula langt ut i hylsa siden den ikke blir stoppet av riflebommene.

Eksempel: Min Sharps-rifle i kaliber .45-70 har en løpsdiameter på .450" og en riflingsdiameter på .458". Et greit utgangspunkt vil da være å vikle kula opp til .450"-.452". Her er det bare testing og prøving som gjelder. Det som fungerer godt for noen trenger ikke å fungere i det hele tatt for andre.

Før ble det ofte anbefalt å bruke papir med minst 25 % bomullsinnhold. Idag virker det som at folk får presisjon med mange slags typer papir. Jeg har brukt Eaton's 9 lbs. Air mail paper med 25 % bomull, og papiret som Buffalo Arms selger som har 100 % bomullsinnhold. Et tynt papir som fungerer godt er «sketch paper» merket 55W produsert av Seth Cole. Dette papiret er tynt, og minner om vanlig mat- eller bakepapir, som for øvrig også kan brukes.

I .45-70 bruker jeg en kuletang produsert av Buffalo Arms som støper en .446" 535 grains kule. Denne vikler jeg opp til .451" med Seth Cole-papiret. Dersom jeg vil bruke et tykkere papir sizer jeg den ned til .444". Til Jarmann har jeg brukt kaldpressede kuler fra daværende Parabellum, nå hjemmelading.no. Disse sizer jeg ned til 10,19 mm (.401"), og vikler med Eaton's 9 lbs. Airmail Paper. Ferdig viklet er kulene 10,34 mm. Kulene bør inneholde litt tinn for hardhetens skyld. 1 del tinn og 30 deler bly kan brukes, selv om noen mener legeringen er litt for myk. 1:20 og 1:16 er eksempler på andre velprøvde legeringer.

Når det gjelder hylser så foretrekker jeg tykkveggede hylser dersom jeg kan velge. Dette er fordi diameteren på papirviklede kuler som oftest er mindre sammenlignet med kuler med smøreriller. I .45-70 bruker jeg derfor Remington-hylser siden disse er noe tykkere i godset sammenlignet med Winchesters og Starlines.

Lage papirmalen

Før du skjærer opp papirstykkene må du finne ut akkurat passe størrelse på malen. Dette er enkelt. Skjær en lang papirstrimle som er bred nok til å dekke lengden på kula bæreflate pluss noen millimeter. Den ekstra lengden skal du brette under kulebasen. Fukt papiret og rull det stramt og nøyaktig tre runder rundt kula. Med en skarp papirkniv skjærer du et snitt på et par mm gjennom alle tre papirlagene nærmest kulenesa. Fjern papiret fra kula. Du har nå et papirstykke i fire forskjellige deler, med tre snitt. Fullfør snittene lengst til høyre og lengst til venstre på papiret, og du vil sitte igjen med et papirstykke som viser nøyaktig hvor lang papirmalen din bør være. De fleste foretrekker at papiret blir skåret med en vinkel på 35-40 grader, men dette kan du tilpasse senere. Nå har du funnet nøyaktig lengde på malen du bør bruke. Når papiret tørker vil det krympe en smule, så dette må du ta i betraktning når du beregner den endelige lengden. På en perfekt papirviklet kule skal papirendene møtes akkurat. Får du overlapping må du korte ned malen litt, mens det må kuttes ned litt dersom papiret ikke når helt rundt.

Selve viklingen

Papiret skal vikles om hele kula bæreflate, og det vanligste er å vikle to runder med papir. Før viklingen er det vanlig å fukte papiret i lunkent vann, men det skal helst ikke bløtes helt. Det går også å vikle uten å fukte papiret. Noen tilsetter litt hvetemel i vannet for at papiret lettere skal klistre seg til kula, og hvetemelet fungerer som et lim. Jeg brukte hvetemel før, men kan ikke lenger se at det har noen fordel. Papiret skal tross at forlate kula så snart den er ute av løpet, og da er det like greit å unngå bindemidler.

Du skal vikle papiret stramt rundt hele kulas bæreflate. Papiret som er til overs bretter du rundt kulebasen. Til slutt settes kulene til tørk. Kuler i kaliber .45 passer godt oppi oppi en ammunisjonsbokser beregnet for håndvåpenammunisjon.

Lading

Lading av papirviklede kuler i messingpatroner foregår stort sett på samme måte som med vanlige kuler med smøreriller. Det er en fordel å gløde hylsemunningen før du lader. Dette gjør messingen mykere og mer medgjørlig, slik at hylsa ekspanderer godt og tetter bakover. Jeg gløder mine hylser én gang i året.

Mellom kruttet og kula er det nødvendig å ha en mellomladning, slik at kruttgassene ikke brenner opp papiret. Jeg bruker en 1,5 mm tykk pappskive. For smurning kan du bruke en kake av kulefett mellom pappen og kula. Bruker du fettkake bør du også ha en pappskilling over fettet. Fettkaker er bra dersom du bruker patronene på jakt, siden du ikke kan pusse mellom hvert skudd i en jaktsituasjon. Fettet har som oppgave å holde slammet mykt, og gjør at du kan skyte noen skudd uten å miste presisjonen. Til baneskyting blir det nesten uten unntak pusset mellom hvert skudd. Da trenger du ikke fettkake, fordi du pusser ut slammet likevel, men en fettkake kan kanskje lette pussingen noe.

Jeg smører ikke papiret på kulene, men en del skyttere gnir kulene inn med et tynt lag kulefett.

Det bør som nevnt ikke brukes en rullekrymp-die siden den kan skade papiret. Bruk heller en «taper crimp die», eller la være å krympe kula fast. Det gjør ingenting om den er litt løs i hylsa.

Skyting

Start med et tørrpusset løp. Kamre en patron og skyt. Det første du bør gjøre er å ta en titt på tomhylsa. Dersom du oppdager en tynn ring av papir foran hylsemunningen på en skutt hylse, eller inni kammeret, betyr dette mest sannsynlig at hylsene dine er for korte. Det som skjer er at kula ekspanderer i det rommet som oppstår mellom hylsemunningen og kammermunningen (der riflingen begynner), og papiret skaves av i bakkant av kula når kula presses inn i løpet. Dette kan forårsake blying i løpet. Sørg derfor for at hylsene dine er lange nok. Det beste er å ta en kammeravstøpning og måle den eksakte kammerlengden.

Når det skal pusses mellom skuddene er det viktig at du er konsekvent, og bruker samme metode skudd for skudd. Begynn med en pussefille fuktet med såpevann eller lignende. Du kan også bruke svartkruttpussestoff som Kurtitt og Birchwood Casey Solvent, eller du kan bruke en blanding av vannløselig olje og vann. Jeg bruker som regel to fuktige lapper, etterfulgt av en tørr lapp.

Før brydde jeg meg ofte om hvordan papiret så ut etter skyting. Nå konsentrerer jeg meg heller om hvordan blinken ser ut. Får en god samling glemmer en fort å lete etter papir. Når jeg skyter med Sharps-rifla mi fra Shiloh finner jeg som regel ikke papir i det hele tatt, med unntak av det papiret som brettes bak kula. Sannsynligvis blir det revet opp til små konfettibiter når kula forlater munningen, og det trenger ikke være et dårlig tegn. Det er viktig at papiret slipper kula med en gang slik at det ikke forstyrrer kulas flukt gjennom lufta.

Hva med presisjonen? Dersom du er heldig kan papirviklede kuler skyte like godt, eller bedre, enn kuler med smøreriller. Min Jarmann-rifle foretrekker papirviklede kuler, mens Sharps-rifla går omtrent likt med smørerillekuler og papirviklede kuler. Til nå har jeg valgt bort papirviklede kuler i konkurranser med Sharpsen, fordi jeg slipper å pusse mellom hvert skudd når jeg skyter med blykuler med smøreriller.

Som videoen under viser tar det ca. 90 sekunder å skyte et skudd og pusse med tre pusselapper i etterkant.