Slaget ved Rio de Janeiro
Portugiserne slo franskmennene i slaget ved Rio de Janeiro. Kampene var konsentrert rundt fortet Uruçú-mirim. Den portugisiske kommandanten Estácio de Sá ble truffet av en pil i øyet under slaget, og døde en måned senere.

Bakgrunnen var at 500 franske kolonister under ledelse av den franske admiralen Nicolas Durand de Villegaignon okkuperte en av øyene i Guanabarabukten i 1555, som nå heter Villegagnonøya. Han fikk der bygget Fort Coligny som et ledd i opprettelsen av den franske kolonien France Antarctique.

Selve byen Rio de Janeiro ble grunnlagt av portugiserne 1. mars 1565. Byen ble grunnlagt som en base for å forberede en invasjon av den franske bosetningen, noe som ble gjort i 1567. Inntil tidlig i det 18. århundre ble byen truet eller invadert av flere, for det meste franskmenn, pirater og sjørøvere.

Stormen på Ciudad Rodrigo
Wellingtons britisk-portugisiske styrker stormet byen Ciudad Rodrigo ved Salamanca i Spaina. Byen ble holdt av Napoleons franskmenn under Jean Léonard Barrié. Etter at britenes tunge artilleri klarte å lage to hull i muren kunne fortet stormes om kvelden den 19. januar. Etter at de brøt gjennom gikk britene amok innefor bymurene i flere timer før orden ble gjenopprettet.

På britisk side falt to generaler og 318 mann i tillegg til 1378 som ble såret. Franskmennene hadde 529 døde og 1471 tilfangetagne.

Fra et strategisk synspunkt førte den allierte seieren til at britene fikk enklere tilgang til det franskdominerte Spania fra Portugal, som de selv dominerte. Ciudad Rodrigo var også under beleiring to år tidligere – da var det franskmennene som tok byen fra spanske styrker.