Forum

Marked


Dagen i dag

12. august 1665

Slaget på Bergens våg var et sjøslag i Bergen under den andre anglo-nederlandske krig mellom England og De... Les mer ...

Dagen i går

11. august 1812

Trefningen ved Majadahonda


12. august 1665

Slaget på Bergens våg
Slaget på Bergens våg var et sjøslag i Bergen under den andre anglo-nederlandske krig mellom England og De forente Nederlandene. Slaget ble utkjempet mellom en engelsk og en nederlandsk flåte. De dansk-norske styrkene i byen kom med i kampen på nederlandsk side, og dette er den eneste gangen Bergenhus festning har vært i kamp. Slaget endte med nederlandsk seier.

En flåte på seksti nederlandske skip, deriblant ti skip fra Det nederlandske Ostindiske kompani med svært verdifull last, søkte under forfølgelse av engelske krigsskip tilflukt i Bergens nøytrale havn. Fredrik 3. – konge av Danmark-Norge – var usikker på hvilket land han skulle støtte. Han inngikk i hemmelighet en avtale med engelskmennene om å dele byttet om man angrep skipene.

Kongens avgjørelse kom imidlertid for sent fram til Bergen, og da engelskmennene gikk til angrep satte garnisonen på Bergenhus seg kraftig til motverge. Kampen ble kort og blodig, og engelskmennene flyktet. Fortsatt sitter en kanonkule i veggen på Domkirken i Bergen som minne fra dette slaget.

11. august 1812


Trefningen ved Majadahonda
En britisk-portugisisk kavaleristyrke barket sammen med en fransk kavaleridivisjon ved Majadahonda i Spania. Begge sider hadde rundt 2000 mann, og både den franske og britisk-portugisiske styrken mistet rundt 200 soldater. Selve slaget, som var en del av den spanske selvstendighetskrigen, endte uavgjort.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      12 mm Remington rolling block

    • 12 mm Remington rolling block

      Det gamle 12 mm Remington rolling block-geværet er et utbredt originalvåpen i Norge og Sverige. Geværet ble approbert til bruk i begge lands hærer i 1867. I Norge overtok Remington-geværet etter kammerladeren, som hadde vært i bruk siden 1842. Denne artikkelen omhandler historien bak, og bruken av det norsk-svenske 12 mm Remington-geværet, samt litt om tilbehøret.

    Nye regler for kjøp av svartkrutt

    Publisert: 16. oktober 2017 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 9519

    1. juli 2017 trådte en ny forskrift om privat erverv av krutt og tennmidler til ammunisjon i kraft. Nå trenger du ikke lenger søke politiet for å erverve svartkrutt. Du kan erverve inntil 3 kg svartkrutt ved å fremvise våpenkort.

    Forskriften kan leses her: Forskrift om sivil håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer (eksplosivforskriften)

    Se Kapittel. 8. Distribusjon og erverv, § 75.Privates erverv av krutt og tennmidler til ammunisjon som sier:

    (1) Den som fremviser gyldig våpenkort og legitimasjon, kan uten særskilt tillatelse erverve
    a) inntil fem kilo røyksvakt krutt til opplading av egen ammunisjon
    b) inntil tre kilo svartkrutt til opplading av egen ammunisjon
    c) tennmidler til ammunisjonen.

    (2) Den som kan dokumentere medlemskap i en godkjent skytter- eller våpensamlerorganisasjon og innehar svartkruttvåpen produsert før 1890, kan søke om tillatelse til å erverve inntil tre kilo svartkrutt og tennmidler til ammunisjonen. Søknaden sendes til politiet i distriktet hvor søkeren har sin bostedsadresse.

    Det betyr at dersom du har våpenkort for svartkruttvåpen, så holder det å vise våpenkort. Har du ikke våpenkort, men er medlem av en godkjent skytter- eller våpensamlerorganisasjon så må du sende søknad til politiet slik som tidligere.

    Se også reglene for oppbevaring:

    Kapittel. 5. Oppbevaring

    § 34.Tillatelse til oppbevaring av eksplosiver

    (1) Før eksplosiver kan oppbevares skal det foreligge en tillatelse.

    (2) Uten tillatelse kan det allikevel forsvarlig nedlåst oppbevares:

    a) inntil 10 000 stk. tennhetter til ammunisjon
    b) inntil fem kg røksvakt krutt
    c) inntil tre kg svartkrutt separert i enheter på inntil én kilo. Svartkrutt skal ikke oppbevares i boenhet.

    (3) Kommunen kan selv om eksplosivene kan oppbevares uten tillatelse, fastsette nærmere vilkår, begrensinger eller forbud mot oppbevaring, dersom eksplosivene etter forholdene på stedet kan medføre særlig fare for brann eller eksplosjon.