Forum

Marked


Dagen i dag

3. april 1882

Den amerikanske lovløse Jesse James ble drept i Saint Joseph i Missouri. Han var det mest berømte medlemmet... Les mer ...

Dagen i går

2. april 1801

Slaget på Københavns red


3. april 1882

Jesse James ble drept
Den amerikanske lovløse Jesse James ble drept i Saint Joseph i Missouri. Han var det mest berømte medlemmet av James-Younger-gjengen. Han var svært kjent i sin levetid, men ble med tiden en legendarisk figur etter sin død. Historikere i dag plasserer ham inn i en kontekst der han heller sees på som en del av den regionale uroen som ble utført av eks-soldater som under den amerikanske borgerkrigen hadde kjempet for konføderasjonen enn en manifestasjon av lovløshet eller kamp for rettferdig økonomisk fordeling.

James-brødrene, Frank James og Jesse, var geriljasoldater for sørstatene under den amerikanske borgerkrigen og ble da beskyldt for å ha deltatt i grusomheter begått mot Unionsoldater. Etter krigen, som medlemmer av flere gjenger, utførte de mange bankran som ofte førte til drap på bankansatte eller tilskuere. De ranet også fraktevogner og tog.

Jesse ble skutt og drept av Bob Ford som var en av medlemmene i James' ranerliga. Ved anledningen bodde Bob og hans bror Charley Ford hjemme hos James i den hensikt å forberede et ran. De bodde der som hans nevøer, noe de ikke var. I følge Fords redegjørelse gav James mer eller mindre opp i sitt eget hjem da han forstod at Ford var der på oppdrag av guvernøren for å arrestere James i håp om å få en dusør. Jesse James tok av seg sitt revolverbelte (noe han aldri ellers gjorde) og stilte seg deretter for å pusse støv av et bilde, da Ford så sin sjanse og skjøt ham bakfra.

Selv om James ofte har blitt fremstilt, også før sin død, som en amerikansk Robin Hood som stjal fra de rike og gav til de fattige, er dette kun en myte. Hans ran beriket kun ham selv og hans gjeng.

2. april 1801


Slaget på Københavns red
Britene utførte et overraskelsesangrep på København, ledet av admiral sir Hyde Parker, senere kjent som slaget på Københavns red. Framstøtet ble ledet av viseadmiral Horatio Nelson. Ingenting av den såkalte dansk-norske flåten (egentlig den danske orlogsflåten) ble berørt under striden, som varte vel 4 timer og førte til våpenhvile og forhandlinger med britene. Av de 18 danske fartøyene i «defensjonslinjen» ble fem av de minste fartøyene berget inn til havnen, mens de andre ble ødelagt eller tatt av Nelson. Selv mistet britene ingen fartøyer, og ingen var så skadet at de ikke kunne seile hjem. På dansk side ble 1035 mann drept eller såret, mens ca. 1 800 ble tatt til fange. De britiske tap var 268 drepte og 689 sårede.

Danmark-Norge måtte gå med på å trekke seg ut av det væpnede nøytralitetsforbundet som man hadde valgt å stå tilsluttet, en type allianse som hadde en klar brodd mot Storbritannia og var alt annet enn nøytral.

Britene brukte blant annet det nye Experimental Corps of Riflemen som skarpskyttere om bord på krigsskipene. Riflekorpset var bevæpnet med den nye Baker-riflen.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Sharps Model 1874 – Del 2: Skyting

    • Sharps Model 1874 – Del 2: Skyting

      Andre del i artikkelserien om Sharps-rifla tar for seg hvordan rifla fungerer i praksis. Den tar for seg komponentene du bruker for å lade en svartkruttpatron: hylser, tennhetter, kuler, kulefett, krutt og mellomladninger. Som eksempel brukes en .45-70 Shiloh Sharps.

    Nye regler for kjøp av svartkrutt

    Publisert: 16. oktober 2017 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 8918

    1. juli 2017 trådte en ny forskrift om privat erverv av krutt og tennmidler til ammunisjon i kraft. Nå trenger du ikke lenger søke politiet for å erverve svartkrutt. Du kan erverve inntil 3 kg svartkrutt ved å fremvise våpenkort.

    Forskriften kan leses her: Forskrift om sivil håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer (eksplosivforskriften)

    Se Kapittel. 8. Distribusjon og erverv, § 75.Privates erverv av krutt og tennmidler til ammunisjon som sier:

    (1) Den som fremviser gyldig våpenkort og legitimasjon, kan uten særskilt tillatelse erverve
    a) inntil fem kilo røyksvakt krutt til opplading av egen ammunisjon
    b) inntil tre kilo svartkrutt til opplading av egen ammunisjon
    c) tennmidler til ammunisjonen.

    (2) Den som kan dokumentere medlemskap i en godkjent skytter- eller våpensamlerorganisasjon og innehar svartkruttvåpen produsert før 1890, kan søke om tillatelse til å erverve inntil tre kilo svartkrutt og tennmidler til ammunisjonen. Søknaden sendes til politiet i distriktet hvor søkeren har sin bostedsadresse.

    Det betyr at dersom du har våpenkort for svartkruttvåpen, så holder det å vise våpenkort. Har du ikke våpenkort, men er medlem av en godkjent skytter- eller våpensamlerorganisasjon så må du sende søknad til politiet slik som tidligere.

    Se også reglene for oppbevaring:

    Kapittel. 5. Oppbevaring

    § 34.Tillatelse til oppbevaring av eksplosiver

    (1) Før eksplosiver kan oppbevares skal det foreligge en tillatelse.

    (2) Uten tillatelse kan det allikevel forsvarlig nedlåst oppbevares:

    a) inntil 10 000 stk. tennhetter til ammunisjon
    b) inntil fem kg røksvakt krutt
    c) inntil tre kg svartkrutt separert i enheter på inntil én kilo. Svartkrutt skal ikke oppbevares i boenhet.

    (3) Kommunen kan selv om eksplosivene kan oppbevares uten tillatelse, fastsette nærmere vilkår, begrensinger eller forbud mot oppbevaring, dersom eksplosivene etter forholdene på stedet kan medføre særlig fare for brann eller eksplosjon.