Forum

Marked


Dagen i dag

20. juni 1631

Landsbyen Baltimore i Irland ble angrepet av slavehandlere fra Nord-Afrikas Middelhavskyst. Slavehandlerne... Les mer ...

Dagen i går

19. juni 1179

Slaget på Kalvskinnet


20. juni 1631

Nord-afrikanske slavehandlere angrep Irland
Landsbyen Baltimore i Irland ble angrepet av slavehandlere fra Nord-Afrikas Middelhavskyst. Slavehandlerne besto av hollendere, algirere og ottomanske tyrkere. Angriperne ble ledet til landsbyen av en mann kalt Hackett, som var en fisker som slavehandlerne hadde fanget tidligere. Fiskeren fikk beholde livet for innsatsen, men ble i etterkant straks hengt fra klippene utenfor Baltimore av landsbyboerne.

Slavehandlerne tok til fange 108 engelskmenn som jobbet i sardinindustrien i landsbyen, samt noen av lokalbefolkningen. Fangene ble lagt i jern og ført til et liv i slaveri i Nord-Afrika. En del av slavene ble brukt som galeislaver og rodde rundt på havet i flere tiår uten noen gang å sette beina på land. Andre havnet i harem eller ble brukt som arbeidere. Det er kjent at tre av fangene klarte å vende tilbake til Irland.

19. juni 1179


Slaget på Kalvskinnet
Slaget på Kalvskinnet utspant seg i 1179, på et område vest for Nidarosdomen i det som er idag er Trondheim sentrum. Slaget ble et vendepunkt i kong Sverre og birkebeinernes kamp mot baglerne om kongemakten. Seieren og Erling Skakkes død i slaget forandret styrkeforholdene, og birkebeinerne kunne ikke lenger oppfattes som et opprør eller en opprørsflokk. Etter Kalvskinnet måtte konflikten ansees som en krig der landsdeler sto mot hverandre. Slaget styrket Sverre Sigurdssons krav på kongekronen. Kravet var satt fram for alvor våren 1177, da trønderne hyllet ham på Øretinget, en forutsetning for å bli Norges konge på denne tiden.

Det endelige oppgjøret mellom Magnus Erlingson og Sverre Sigurdson fant sted i slaget ved Fimreite i 1184, hvor Sverre Sigurdson beseiret og drepte Magnus Erlingson og hans menn.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      4 linjers kammerlader

    • 4 linjers kammerlader

      I 1860 ble den 18 lødige kammerladeren forbedret, og det resulterte i en lettere og smekrere kammerlader. Den nye kammerladeren hadde 4 linjers kaliber, og ble approbert i 1860. Fra 1867 ble de omgjort til å skyte metallpatron. Les historien om M/1860-kammerladerne her.

    Kuler til 18 lødig kammerlader

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 14. februar 2004 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 11600

    Mange svartkruttskyttere har en gammel kammerlader liggende. En god del av dem er i god stand og kan gjerne skytes med, men det var dette med å skaffe seg kuler.

    Kammerladerkuler

    Original papirpatron av modell 1861.

    Fra begynnelsen i 1842 brukte den vanlige soldaten rundkuler i kammerladeren. Den var laget på en slik måte at den kunne bruke rundkuleammunisjon fra alle de vanligste militærmaktene i Europa. Smart, om man skulle være så uheldig å havne i krig med noen av dem. Erindringer fra krigen 1807-1814 satt nok fremdeles i, da forsyningssituasjonen til den norske hæren var alt annet en god. Svenskene hadde 20 mm kaliber som standard i sine musketter helt til 1811, og ammunisjon som ble tatt fra svenskene kunne derfor ikke brukes i de norsk-danske muskettene som hadde mindre kaliber. Nå kunne kammerladerne til nød bruke ammunisjon fra for eksempel engelske .75 kaliber Brown Bess-musketter.

    Kammerladerkuler

    Kopier av papirpatroner og kuler.

    Noen kilder sier at rundkulene som ble brukt var 16 lødige (17,5 mm). I Harald Sundes bok «Norske kammerladningsgeværer og karabiner for Hæren 1842-1877» blir det nevnt at rundkulene veide 2,4 lod, eller 37,34 gram (574 grains). Dersom det ble brukt reint bly i kulene og kulene var helt runde så skulle det tilsi en diameter på ca. 18,3 mm (.72"). Dette er egentlig bare en gjetning, men jeg tror at diameteren på rundkulene kan ha vært noe større enn 17,25-17,5 mm som var diameteren på spisskulene. Riflingsdiameteren er etter boka 17,84 mm, i praksis ofte mer, og det virker for meg litt usannsynlig at en rundkule skal være så mye mer underdimensjonert sammenlignet med riflingsdiameteren i en baklader. Det er relativt vanlig i bakladere fra svartkruttperioden at spisskulene er underdimensjonert i forhold til riflingsdiametern, men langkulene «slugges» opp i riflingen av gasstrykket, noe som sannsynligvis ikke skjer med rundkuler. Kammerstykkets kaliber skal forøvrig være 18,71 mm, men alt er relativt når det gjelder gamle muskedundere. Jeg har vært borti kamre som har vært noen tidels mm større.

    De originale spisskulene

    Kammerladerkuler

    Spisskule og patron som var i bruk
    av skarpskyttere fra 1849-1855.

    Så vidt meg bekjent fantes det to typer spisskuler til den 18 lødige norske kammerladeren. Den ene typen var i bruk av utvalgte skarpskytterne fra 1849 til 1855. Dette var en svært tung kule som veide 54,5 gram (838 grains) og den hadde kun én rille. Da det ble satt i gang nye prøver med spisskuler i 1852 kom man fram til at det var mest hensiktsmessig med en lettere kule. Det ble tatt utgangspunkt i Tamisiers prosjektil som ble modifisert til bruk i kammerladeren. Vekten på kula var 40,4 gram (623.5 grains) og den hadde to riller. Fra 1855 ble det bestemt at denne kula skulle brukes i alle kammerladerne.

    Man kan jo spørre seg hvorfor en kule som i utgangspunktet skulle vikles i papir hadde riller, og ikke ble laget med glatte sider som for eksempel de engelske Pritchett-kulene som ble brukt i Enfield-muskettene og som også var papirviklet. Meningen med rillene var trolig ikke at de skulle skrape ut kruttslam slik som var vanlig med rillene til ordinære blykuler. Rillene ble heller ikke brukt til å feste ulltråden som patronpapiret ble bundet fast til kula med. I stedet ble det brukt en noe tungvint metode der papiret først ble bundet fast foran nesa og deretter bak kula. En talget ulltråd i hver rille burde kunne gi mer smurning enn bare det smurte patronpapiret, men det er lett for oss å si i dag som kan høste av 150 års erfaring med kammerladerne. Forklaringen er sannsynligvis at rillene, eller «luftrendene» som de kaltes, var med på å flytte tyngdepunktet på kula forover. Ved å fjerne litt bly i bakkant forsøkte man å egenstabilisere kula i tillegg til at den var rotasjonsstabilisert.
    Kammerladerkuler Kammerladerkuler

    Kopi av skarpskytterkula fra 1849 venstre, til høyre en original kule
    av typen som ble brukt fra 1855.

    Kammerladerkulene i dag

    Kammerladerkuler

    Tegning av kula fra 1855.

    Det er forståelig nok ingen av de kjente kuletangfabrikantene som lager kuletenger til 18 lødige kammerladere, men det finnes unntak. Sture Schølin i Bodø er en av dem. Han lager en 18 lødig tang som jeg investerte i for noen år siden. Kula hans har et ekstra belte foran den forreste rilla sammenlignet med de originale og i tillegg har schølinkula en litt mer buet kon på spissen. Ellers er kula hans ganske lik de originale kulene. Se: vapenmek.no for Schølins hjemmesider, eller ring 75 51 83 22. Tanga koster 1200 kroner - noe jeg mener er i overkant dyrt for det produktet du mottar.

    Det er også mulig å lage seg kultang selv. For mekanikere som er kompetente med dreiebenk og fres er det en smal sak å lage kuletenger. Jeg har laget en tegning der målene er tatt fra et utvalg originale kuler. Den totale lengden på kula er 25,74 mm og diameteren varierte fra 17,25 til 17,5 mm. Tegningen finner du ovenfor.

    Jeg har også fått laget kuletenger på bestilling, basert på denne tegningen. Mine tenger er bestilt fra USA, hos NEI Handtools som har lagettenger i stål, og Lee Precision som lager i aluminium. Lee-tengene er ikke ferdige på det skrivende tidspunkt.

    Du kan lese mer om kammerladere i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.