Slaget ved Trangen
Slaget ved Trangen sto mellom norske og svenske styrker under krigen mellom 1808 og 1809. Den svenske oberst Gahn rykket over grensen 24. april 1808 med ca. 500 mann. Den 25. april ga Staffeldt kaptein Elias Nægler befaling om å besette forhugningene ved Trangen med to kompanier av Den throndhjemske grenaderbataljon, mens han selv med to andre kompanier av grenaderer og skarpskytterbataljonen under major Ræder, samt de elverumske skiløpere, marsjerte til Nya, på nordsiden av Flisa.

Mens Staffeldt ble værende på nordsiden ved Nya, gikk Ræder med tre kompanier trøndere og de elverumske skiløpere over Flisa og satte etter de svenske styrkene, som ble avskåret fra tilbaketog. Svenskenes baktropp ble kastet inn mot hovedstyrken, og det utspant seg et voldsomt sammenstøt i dalen mellom Kjelsås og Buttenås. Gahn forsøkte å bryte seg vei tilbake den vei han var kommet, og det lyktes svenskene ved gjentagne anfall å stanse nordmennene for en tid og trenge dem noe tilbake. Men snart ble de angrepet også fra den andre siden, da Næglers to kompanier rykket fram fra forhugningene i Trangen, hvor de hadde ligget og ventet på svenskene. Gahn måtte da danne front mot to sider.

Da Gahns soldater snart ikke hadde mer ammunisjon igjen, måtte han overgi seg. Etter slaget fant nordmennene 25 døde og 57 sårede svensker, mens de selv hadde 15 døde og 52 sårede. Kaptein Nikolai Peder Dreyer ble dødelig såret i slaget og døde fire dager senere. De døde ble begravet på Åsnes kirkegård. Fangenes antall var 445 mann, hvorav 11 offiserer. Av hele Gahns korps unslapp bare 115 mann, som samlet seg ved Klara i Värmland.