Slaget ved Lyngør
Sjøslaget ved Lyngør ble utkjempet mellom den dansk-norske og den britiske flåte ved Lyngør havn i 1812. Bakgrunnen for slaget var at de britiske styrkene hadde blitt sendt mot Norge for å nøytralisere den nybyggede fregatten Najaden.

Ca. kl. 21.30 åpnet linjeskipet HMS Dictator på 64 kanoner ild i hurtige bredsider mot Najaden. Ilden ble holdt mot fregatten kun få minutter før den var satt ut av stand til å forsvare seg. Allerede første bredside slo mastene av Najaden, og den store riggen falt forover og mot babord. I fallet knuste den dekkene, slik at ikke bare øvre dekks kanoner ble satt ut av spill, men hovedbatteriet ble også ubrukelig. Dictators kanoner slynget død og ødeleggelse mot det dømte skipet som måtte ta imot over fire tonn jernkuler i løpet av ca. 15 minutter. Dictators ild ble så rettet mot de to nærmeste briggene, som strøk flagg og overga seg kl. 21.47.

Najaden var nå et hjelpeløst vrak som kantret over mot babord, og skipet ble fylt gjennom kanonportene. Det oppsto brann akterut, og kl. 22.10 nådde brannen fram til kruttmagasinet, og Najaden detonerte. Av mannskapet på 315 ble 133 mann drept og 102 såret. Britene besatte briggene Kiel og Lolland, mens Samsøe klarte å komme seg unna mot øst. Kanonbåtene fra Arendal var blitt oppholdt i kamp mot andre britiske skip, og Risørdivisjonen som fikk sent varsel, ble ytterligere forsinket av en tiltagende sørvestlig kuling.

Kl. 01.00 var alle de fem tilgjengelige kanonbåtene samlet ved Lyngør. Kampen ble gjenopptatt, og britene måtte rømme briggene. Etter hvert fant britenes kaptein Stewart ut at situasjonen begynte å bli truende. Dictator drev på grunn, og måtte flytte endel av de forre kanonene akterut for å komme løs. Kl. 05.00 var den klar, Dictator og Calypso satte seil, kom seg ut av Svalsund og østover skipsleden under konstant ild fra kanonbåtene.

Kanonbåtene påførte britene store skader, men de utslitte mannskapene klarte ikke å forfølge fartøyene som var under seil, og britene unnslapp til åpen sjø.