Forum

Marked


Uthevet artikkel

    Kjedeantenning i perkusjonsrevolver

  • Kjedeantenning i perkusjonsrevolver

    Det har nesten vært en uskrevet regel at kjedeantenning i perkusjonsrevolvere blir forårsaket av mangel på kulefett foran kulene. Men er dette egentlig årsaken? Denne artikkelen setter fokus på fenomenet kjedeantenning, og baserer seg på omfattende testing.

Dagen i dag

23. juli 1677

Beleiringen av den svenske havnebyen Marstrand varte mellom 6. og 23. juli 1677 under den skånske krig. I... Les mer ...

23. juli 1677

Danmark-Norge erobret Marstrand fra Sverige
Beleiringen av den svenske havnebyen Marstrand varte mellom 6. og 23. juli 1677 under den skånske krig. I juni 1677 brøt en hær under Løvenhjelm opp fra Frederikshald og gikk ned gjennom Bohuslen. Fotfolket besto av de nasjonale regimentene 2. trondhjemske, smålenske, vesterlenske og akershusiske. Noen dager senere ble to fotregimenter under Degenfeld innskipet på en galeiflotilje. Ulrik Fredrik Gyldenløve hadde fått befaling om å ta Marstrand, som hadde en besetning på 400 mann og 200 kanoner under oberst Zinklar.

Gyldenløve ankret opp med galeiflotiljen, men et første angrep på to av skansene den 12. juli mislyktes. Nordmennene ble drevet tilbake med tap av 48 døde og 211 sårede. Neste dag ble det oppført batterier, som tvang svenskene til å forlate en av skansene. Fra skansen kunne Marstrand beskytes, og 19. juli ble det gjort landgang ved selve byen, som ble erobret sammen med enda en skanse. Nå sto bare citadellet Karlsten tilbake. Nordmennene heiste to kanoner opp på en klippe, og kunne dermed skyte hull i citadellets tårn. Kommandanten tilbød seg da å overgi festningen mot fri avmarsj. Dette ble innvilget.

Muskettens forskjellige deler

Kategori: Diverse
Publisert: 6. juni 2004 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 10681
English Read article in English

Den glattløpede militære flintlåsmusketten var infanteriets standardvåpen i mange hundre år før perkusjonsmuskettene og bakladningsvåpnene tok over fra midten av 1800-tallet. Den norske Hæren fikk våpen fra Danmark under hele foreningstiden, mens det ble påbegynt en egen muskettproduksjon på Kongsberg først etter at unionen med Sverige var et faktum i 1814. En typisk norsk-dansk flintlåsmuskett kunne se slik ut:

Muskettdeler

  1. Kolbe
  2. Kolbehals
  3. Kolbenakke
  4. Hæl
  5. Kolbekappe med kappeskruer
  6. Tå
  7. Bøylebeslag/Avtrekkerbøyle
  8. Flintlås
  9. Pipas kammerende
  10. Ladestokk
  11. Fremste rembøyle med skrue
  12. Rørken
  13. Rørkenstifter
  14. Spissrørken
  15. Pipemunning
  16. Korn
  17. Bajonettknast
  18. Øre for rembøylseksruen
  19. Dobbeltøre - stiftøre - til feste for rørken
  20. Enkeltøre - stiftøre - for feste av pipa til skjeftet
  21. Fenghull
  22. Sikteskur
  23. Svansskrueblad/tange
  24. Svanskrue
  25. Pipe
  26. Bakre rembøyle med skrue
  27. Bøylefot. Støtfanger for ladestokken
  28. Avtrekker
  29. Bøylebeslagskruer
  30. Underbeslag/avtrekkerblikk
  31. Bajonettdølle
  32. Bajonetthals
  33. Sikksakkspor
  34. Krage
  35. Klinge
  36. Fremste låsblikkskrue
  37. Bakre låsblikkskrue
  38. Sideblikk/skrueblikk
  39. Nesebeslag
  40. Krysskrue
  41. Bremsefjær for ladestokken
  42. Rørkenrygg
  43. Kolbenese
  44. Pipestift
  45. Skjeftenese
  46. Forskjefte
  47. Bakskjefte = nr. 1 kolbe + nr. 2 kolbehals
  48. Kinntre
  49. Svansskruens nøkkeltapp