Forum

Marked


Dagen i dag

1. april 1815

Fyrst Otto von Bismarck, hertug av Lauenburg, var en tysk statsmann og en av de mest prominente ledere i det... Les mer ...

Dagen i går

31. mars 1815

Marinedepartementet ble opprettet


1. april 1815

Otto von Bismarck ble født
Fyrst Otto von Bismarck, hertug av Lauenburg, var en tysk statsmann og en av de mest prominente ledere i det 19. århundre; som statsminister i kongeriket Preussen forente han Tyskland med en serie vellykkede kriger og ble Tysklands første kansler. Som en konservativ og aristokratisk politiker kjempet han mot fremveksten av sosialdemokratiet på 1880-tallet, ved blant annet å forby flere organisasjoner, og ved pragmatisk å komme arbeiderne i møte med omfattende sosiale reformer som la grunnlaget for den moderne velferdsstaten. Han var en forsiktig utenrikspolitiker som etter Tysklands samling arbeidet for å opprettholde fred på det europeiske kontinentet. Bismarck ble kjent som jernkansleren.

Han er også kjent for sine mange finurlige sitater:

  • Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn.
  • Når en mann sier at han godtar noe i prinsippet, betyr det at han ikke har den ringeste interesse av å gjennomføre det i praksis.
  • Det viktigste er ikke å skrive historie, men å gjøre den.
  • Det lyves aldri så mye som foran et valg, under en krig eller etter en jakt.
  • Tidens store spørsmål avgjøres ikke med taler og majoritetsbeslutninger, men med blod og jern.
  • Hva annet er våre stater og vår makt og ære overfor Gud enn maurtuer og bikuber som oksens klov trår i stykker, eller som blir ofre for skjebnen i form av en birøkter.


31. mars 1815


Marinedepartementet ble opprettet
Det tidligere departementet for sjømilitæretaten ble erstattet av et department for marinesaker, som i dagligtalen ble kalt Marinedepartementet. Marinedepartementet ble det offisielle navnet fra og med 1819.

Ved kongelig resolusjon 6. juni 1861 ble Marinedepartementet og Postdepartementet slått sammen til Marine- og postdepartementet. Det skulle ta seg av flåtens vedlikehold og forsyninger, verft og sjømilitære befestninger og anlegg, Marinens understøttelses- og pensjonsfond, los, signal og fyrvesenet, undervisningsinstitusjoner for sjømenn samt saker som gjaldt post , telegraf og skyssvesenet. En skulle i utgangspunktet tro at Marinen og Postvesenet hadde lite til felles.

Den 1. september 1885 ble departementet slått sammen med Armédepartementet til Forsvarsdepartementet. Det hadde vært snakk om en slik sammenslåing allerede fra 1840-årene.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      De vanligste våpensystemene

    • De vanligste våpensystemene

      Dagens svartkruttskyttere skyter med en rekke forskjellige forskjellige våpensystemer. Denne artikkelen går overfladisk gjennom de vanligste systemene, fra luntelås til messingpatron. Luntelåsen ble tatt i bruk allerede i senmiddelalderen, men den utviklet seg raskt.

    Muskettens forskjellige deler

    Kategori: Diverse
    Publisert: 6. juni 2004 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 7160
    Read article in English

    Den glattløpede militære flintlåsmusketten var infanteriets standardvåpen i mange hundre år før perkusjonsmuskettene og bakladningsvåpnene tok over fra midten av 1800-tallet. Den norske Hæren fikk våpen fra Danmark under hele foreningstiden, mens det ble påbegynt en egen muskettproduksjon på Kongsberg først etter at unionen med Sverige var et faktum i 1814. En typisk norsk-dansk flintlåsmuskett kunne se slik ut:

    Muskettdeler

    1. Kolbe
    2. Kolbehals
    3. Kolbenakke
    4. Hæl
    5. Kolbekappe med kappeskruer
    6. Bøylebeslag/Avtrekkerbøyle
    7. Flintlås
    8. Pipas kammerende
    9. Ladestokk
    10. Fremste rembøyle med skrue
    11. Rørken
    12. Rørkenstifter
    13. Spissrørken
    14. Pipemunning
    15. Korn
    16. Bajonettknast
    17. Øre for rembøylseksruen
    18. Dobbeltøre - stiftøre - til feste for rørken
    19. Enkeltøre - stiftøre - for feste av pipa til skjeftet
    20. Fenghull
    21. Sikteskur
    22. Svansskrueblad/tange
    23. Svanskrue
    24. Pipe
    25. Bakre rembøyle med skrue
    26. Bøylefot. Støtfanger for ladestokken
    27. Avtrekker
    28. Bøylebeslagskruer
    29. Underbeslag/avtrekkerblikk
    30. Bajonettdølle
    31. Bajonetthals
    32. Sikksakkspor
    33. Krage
    34. Klinge
    35. Fremste låsblikkskrue
    36. Bakre låsblikkskrue
    37. Sideblikk/skrueblikk
    38. Nesebeslag
    39. Krysskrue
    40. Bremsefjær for ladestokken
    41. Rørkenrygg
    42. Kolbenese
    43. Pipestift
    44. Skjeftenese
    45. Forskjefte
    46. Bakskjefte = nr. 1 kolbe + nr. 2 kolbehals
    47. Kinntre
    48. Svansskruens nøkkeltapp