Forum
Marked
- Marinepistol 1843
- Remington 1863 Pocket replika
- Rullekrymper til hagle kal 12
- Løpsemne cal 50
- Kuletang 45lC
- 8mm Kongsberg Rolling Block
- Hylser til 12,17x44r
Uthevet artikkel

Dersom du har kuletenger som støper kuler som er for små, så er det mulig å slipe dem opp. Du trenger ikke mer avanserte redskaper enn en drill, finkornet slipepasta, en fil og et par treskruer. I tillegg trenger du fire-fem perfekt støpte kuler som er støpt fra tanga du skal slipe opp. Denne artikkelen forteller deg hvordan du går fram for å slipe opp en kuletang, og tar utgangspunkt i en hulbasetang.
Forstørre en kuletang
Dagen i dag
23. oktober 1157
Slaget på Grathe Hede ble utkjempet mellom de danske hærene til Valdemar den store og hans rival om den... Les mer ...
Slutt på de danske borgerkrigene
Slaget på Grathe Hede ble utkjempet mellom de danske hærene til Valdemar den store og hans rival om den danske trone, Svein Grathe.
Sveins hær ble beseiret av Valdemars styrker, men Svein selv klarte å flykte. Kort etter slaget ble han derimot drept av en bonde mens han gjemte seg i Grathemose. Valdemar den store ble etter dette Danmarks enekonge.
Slaget på Grathe Hede i 1157 markerte slutten på borgerkrigene mellom Svein Grathe, Knut 5. Magnusson og Valdemar den Store, som alle konkurrerte om den danske trone.
Valdemars stabilisering av Danmark begynte umiddelbart etter slaget. Han opptrådte som en forsonende seierherre, og tilga de fleste av sine tidligere motstandere. Kun Knut Magnussons mordere ble henrettet, mens noen få av Sveins rådgivere ble landsforvist.
På Grathe Hede har man funnet en hel del våpen fra slaget, især økser.
Muskettens forskjellige deler
Om artikkelenPublisert: 6. juni 2004 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 10873
Read article in EnglishDen glattløpede militære flintlåsmusketten var infanteriets standardvåpen i mange hundre år før perkusjonsmuskettene og bakladningsvåpnene tok over fra midten av 1800-tallet. Den norske Hæren fikk våpen fra Danmark under hele foreningstiden, mens det ble påbegynt en egen muskettproduksjon på Kongsberg først etter at unionen med Sverige var et faktum i 1814. En typisk norsk-dansk flintlåsmuskett kunne se slik ut:

- Kolbe
- Kolbehals
- Kolbenakke
- Hæl
- Kolbekappe med kappeskruer
- Tå
- Bøylebeslag/Avtrekkerbøyle
- Flintlås
- Pipas kammerende
- Ladestokk
- Fremste rembøyle med skrue
- Rørken
- Rørkenstifter
- Spissrørken
- Pipemunning
- Korn
- Bajonettknast
- Øre for rembøylseksruen
- Dobbeltøre - stiftøre - til feste for rørken
- Enkeltøre - stiftøre - for feste av pipa til skjeftet
- Fenghull
- Sikteskur
- Svansskrueblad/tange
- Svanskrue
- Pipe
- Bakre rembøyle med skrue
- Bøylefot. Støtfanger for ladestokken
- Avtrekker
- Bøylebeslagskruer
- Underbeslag/avtrekkerblikk
- Bajonettdølle
- Bajonetthals
- Sikksakkspor
- Krage
- Klinge
- Fremste låsblikkskrue
- Bakre låsblikkskrue
- Sideblikk/skrueblikk
- Nesebeslag
- Krysskrue
- Bremsefjær for ladestokken
- Rørkenrygg
- Kolbenese
- Pipestift
- Skjeftenese
- Forskjefte
- Bakskjefte = nr. 1 kolbe + nr. 2 kolbehals
- Kinntre
- Svansskruens nøkkeltapp
