Forum
Marked
- Remington Derringer 41 rimfire
- Remington revolver
- Replikasikte for kammerlader
- Pedersolli LePage
- Sentertent sluttstykke/høne til Rolling Block
- Lyman Kruttdispenser
- Ladestativ til revolvertønne kal 44
Uthevet artikkel

Skyter du med flintlås? Denne artikkelen tar for seg de forskjellige delene i en flintlås. Her kan du se en deletegning, og lese navnene på de forskjellige delene. Betegnelsene i denne artikkelen er basert på gammel norsk terminologi, og låsen er en typisk muskettlås.
Flintlåsens forskjellige deler
Dagen i dag
16. mai 1808
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående... Les mer ...
Slaget ved Alvøen
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved Alvøen like sørvest for Bergen, og var en del av den såkalte Kanonbåtkrigen fra 1807 til 1814 under Napoleonskrigene.
Den britiske fregatten HMS Tartar var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som prise et hollandsk kaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til Bergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske kanonfartøyer sendt ut for å møte fienden.
Slaget varte i vel en time og endte med at fregatten flyktet nordover ut Hjeltefjorden. Engelskmennene mistet totalt tolv mann, og skipet fikk store materielle skader. Blant de falne var skipssjefen selv. De norske tapene skrev seg til fem mann, i tillegg til flere sårede. Trefningen fikk betydning da en så at små kanonbåter kunne bekjempe større fartøy innenskjærs langs norskekysten.
Muskettens forskjellige deler
Om artikkelenPublisert: 6. juni 2004 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 10590
Read article in EnglishDen glattløpede militære flintlåsmusketten var infanteriets standardvåpen i mange hundre år før perkusjonsmuskettene og bakladningsvåpnene tok over fra midten av 1800-tallet. Den norske Hæren fikk våpen fra Danmark under hele foreningstiden, mens det ble påbegynt en egen muskettproduksjon på Kongsberg først etter at unionen med Sverige var et faktum i 1814. En typisk norsk-dansk flintlåsmuskett kunne se slik ut:

- Kolbe
- Kolbehals
- Kolbenakke
- Hæl
- Kolbekappe med kappeskruer
- Tå
- Bøylebeslag/Avtrekkerbøyle
- Flintlås
- Pipas kammerende
- Ladestokk
- Fremste rembøyle med skrue
- Rørken
- Rørkenstifter
- Spissrørken
- Pipemunning
- Korn
- Bajonettknast
- Øre for rembøylseksruen
- Dobbeltøre - stiftøre - til feste for rørken
- Enkeltøre - stiftøre - for feste av pipa til skjeftet
- Fenghull
- Sikteskur
- Svansskrueblad/tange
- Svanskrue
- Pipe
- Bakre rembøyle med skrue
- Bøylefot. Støtfanger for ladestokken
- Avtrekker
- Bøylebeslagskruer
- Underbeslag/avtrekkerblikk
- Bajonettdølle
- Bajonetthals
- Sikksakkspor
- Krage
- Klinge
- Fremste låsblikkskrue
- Bakre låsblikkskrue
- Sideblikk/skrueblikk
- Nesebeslag
- Krysskrue
- Bremsefjær for ladestokken
- Rørkenrygg
- Kolbenese
- Pipestift
- Skjeftenese
- Forskjefte
- Bakskjefte = nr. 1 kolbe + nr. 2 kolbehals
- Kinntre
- Svansskruens nøkkeltapp
