Forum

Marked


Dagen i dag

28. oktober 1834

Slaget ved Pinjarra, også kalt massakren ved Pinjarra, ble utkjempet i vestre del av Australia. En gruppe... Les mer ...

Dagen i går

27. oktober 1870

Stort fransk nederlag ved Metz


28. oktober 1834

Pinjarra-massakren i Australia
Slaget ved Pinjarra, også kalt massakren ved Pinjarra, ble utkjempet i vestre del av Australia. En gruppe på ca. 80 australske urinnvånere fra noongar-stammen ble angrepet av en gruppe på 25 soldater, politifolk og nybyggere. 15 krigere ble drept, i tillegg til et ukjent antall kvinner og barn. En politimann døde senere av sårene og en soldat ble såret.

27. oktober 1870


Stort fransk nederlag ved Metz
Marskalk François Achille Bazaine og 140 000 franske soldater overga seg til prøyssiske styrker ved avslutningen av beleiringen av Metz. Dette var et av de største franske nederlagene i den fransk-tyske krig, der franskmennene var bevæpnet med moderne Chassepot tennålsgeværer og prøysserne med sine Dreyse tennålsgeværer.

Etter en serie franske nederlag i åpningsfasen av krigen ble nesten halvparten av den franske styrken omringet ved Metz, og den nyetablerte franske unnsetningsstyrken ble knust i et slag ved Sedan, hvor den franske keiser Napoleon III overga seg til tyskerne. Dette førte til opprettelsen av den tredje franske republikk.

Krigen endte med en overveldende tysk seier etter at tyske styrker hadde erobret Paris, og Tyskland ble i løpet av krigen samlet under Preussens ledelse.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      4 linjers kammerlader

    • 4 linjers kammerlader

      I 1860 ble den 18 lødige kammerladeren forbedret, og det resulterte i en lettere og smekrere kammerlader. Den nye kammerladeren hadde 4 linjers kaliber, og ble approbert i 1860. Fra 1867 ble de omgjort til å skyte metallpatron. Les historien om M/1860-kammerladerne her.

    Muskettens forskjellige deler

    Kategori: Diverse
    Publisert: 6. juni 2004 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 7989
    Read article in English

    Den glattløpede militære flintlåsmusketten var infanteriets standardvåpen i mange hundre år før perkusjonsmuskettene og bakladningsvåpnene tok over fra midten av 1800-tallet. Den norske Hæren fikk våpen fra Danmark under hele foreningstiden, mens det ble påbegynt en egen muskettproduksjon på Kongsberg først etter at unionen med Sverige var et faktum i 1814. En typisk norsk-dansk flintlåsmuskett kunne se slik ut:

    Muskettdeler

    1. Kolbe
    2. Kolbehals
    3. Kolbenakke
    4. Hæl
    5. Kolbekappe med kappeskruer
    6. Bøylebeslag/Avtrekkerbøyle
    7. Flintlås
    8. Pipas kammerende
    9. Ladestokk
    10. Fremste rembøyle med skrue
    11. Rørken
    12. Rørkenstifter
    13. Spissrørken
    14. Pipemunning
    15. Korn
    16. Bajonettknast
    17. Øre for rembøylseksruen
    18. Dobbeltøre - stiftøre - til feste for rørken
    19. Enkeltøre - stiftøre - for feste av pipa til skjeftet
    20. Fenghull
    21. Sikteskur
    22. Svansskrueblad/tange
    23. Svanskrue
    24. Pipe
    25. Bakre rembøyle med skrue
    26. Bøylefot. Støtfanger for ladestokken
    27. Avtrekker
    28. Bøylebeslagskruer
    29. Underbeslag/avtrekkerblikk
    30. Bajonettdølle
    31. Bajonetthals
    32. Sikksakkspor
    33. Krage
    34. Klinge
    35. Fremste låsblikkskrue
    36. Bakre låsblikkskrue
    37. Sideblikk/skrueblikk
    38. Nesebeslag
    39. Krysskrue
    40. Bremsefjær for ladestokken
    41. Rørkenrygg
    42. Kolbenese
    43. Pipestift
    44. Skjeftenese
    45. Forskjefte
    46. Bakskjefte = nr. 1 kolbe + nr. 2 kolbehals
    47. Kinntre
    48. Svansskruens nøkkeltapp