Forum

Marked


Dagen i dag

18. november 1863

Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av... Les mer ...

Dagen i går

17. november 1895

Forfærdelig Ulykke i Valdres


18. november 1863

Novemberforfatningen ble underskrevet
Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av Danmark. London-protokollen som ble undertegnet etter første slesvigske krig i 1850 slo fast at Slesvig, Holstein og Lauenburg skulle være i personalunion med den danske kongen. Preussen og Østerrike beskyldte Danmark for å bryte London-protokollen ved å gjøre Slesvig til en del av Danmark og Novemberforfatningen ble derfor utgangspunktet for andre slesvigske krig i 1864.

1. februar gikk Østerrike og Preussen over Eider med 57 000 mann. De danske forpostene trakk seg tilbake til Danevirke-stillingen, som i dansk bevissthet var ansett som nærmest uinntakelig. Vinteren 1863/64 hadde imidlertid vært så kald at prøysserne lett kunne rykke fram over de tilfrosne sumpstrekningene vest for stillingen. Den danske hæren under ledelse av Christian de Meza valgte derfor under kaotiske omstendigheter å trekke seg tilbake til den sterkt befestede stilling ved Dybbøl skanse. Etter harde kamper ved Dybbøl måtte imidlertid danskene gi opp den 18. april.

Offensiven mot øya Als 29. juni førte til at danskene måtte evakuerte denne umiddelbart. Dermed kom hele Jylland under tysk kontroll.

17. november 1895


Forfærdelig Ulykke i Valdres
«Tre unge Kvinder rammet ved Selvskud for Ræv. Den ene dræbt», skrev Dagbladet om en ulykke som skjedde på denne dag i 1895.

Det var 25 år gamle Ole Boyesen Heen som hadde satt opp selvskuddet i en smie i Vang i Valdres, ca. 50 alen fra husene på gården. Den ene geværpipen var ladet med hagl, den andre med kule. I likhet med mange andre ungdommer hadde han deretter tenkt seg til et møte i ungdomsforeningen på Heen skole. Kun ti minutter etter at han hadde spent hanene hørte Ole et smell. Tre unge jenter fra nabogårdene som også var på vei til møtet hadde utløst selvskuddet. Alle ble truffet, men verst gikk det ut over 23 år gamle Sigrid Olsdatter Fuglen, som døde momentant av en kule i hodet. Ole meldte seg for lensmannen dagen etter. Han hadde ikke tillatelse til å sette opp selvskuddet og hadde heller ikke gitt beskjed om at det var satt opp. Til alt overmål hadde han også tatt et «Instruktionskursus i Skydevaabens Behandling» – tilsynelatende uten å ha tilegnet seg mye kunnskap.

«Vi har 40 "Husgeværer" ivente til Bygden», skrev Daglandet etter hendelsen. «Flere siges bestemte til ganske unge Gutter. Lad det være et Varsko!» Husgeværene var et utrangerte 18 lødige kammerladningsgeværer fra Hærens beholdninger som på dette tidspunktet ble solgt til sivile.

Kilde: Dagbladet No. 335 den 22. november 1895.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      18 lødig Landmark marinekammerlader

    • 18 lødig Landmark marinekammerlader

      Bildeserie som viser en 18 lødig marinekammerlader, ombygd til patron etter Landmarks system. Dersom du vil vite mer om Landmark-riflene eller kammerladere generelt, så kan du lese artiklene som du finner i kategorien «Kammerlader».

    Muskettens forskjellige deler

    Kategori: Diverse
    Publisert: 6. juni 2004 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 6979
    Read article in English

    Den glattløpede militære flintlåsmusketten var infanteriets standardvåpen i mange hundre år før perkusjonsmuskettene og bakladningsvåpnene tok over fra midten av 1800-tallet. Den norske Hæren fikk våpen fra Danmark under hele foreningstiden, mens det ble påbegynt en egen muskettproduksjon på Kongsberg først etter at unionen med Sverige var et faktum i 1814. En typisk norsk-dansk flintlåsmuskett kunne se slik ut:

    Muskettdeler

    1. Kolbe
    2. Kolbehals
    3. Kolbenakke
    4. Hæl
    5. Kolbekappe med kappeskruer
    6. Bøylebeslag/Avtrekkerbøyle
    7. Flintlås
    8. Pipas kammerende
    9. Ladestokk
    10. Fremste rembøyle med skrue
    11. Rørken
    12. Rørkenstifter
    13. Spissrørken
    14. Pipemunning
    15. Korn
    16. Bajonettknast
    17. Øre for rembøylseksruen
    18. Dobbeltøre - stiftøre - til feste for rørken
    19. Enkeltøre - stiftøre - for feste av pipa til skjeftet
    20. Fenghull
    21. Sikteskur
    22. Svansskrueblad/tange
    23. Svanskrue
    24. Pipe
    25. Bakre rembøyle med skrue
    26. Bøylefot. Støtfanger for ladestokken
    27. Avtrekker
    28. Bøylebeslagskruer
    29. Underbeslag/avtrekkerblikk
    30. Bajonettdølle
    31. Bajonetthals
    32. Sikksakkspor
    33. Krage
    34. Klinge
    35. Fremste låsblikkskrue
    36. Bakre låsblikkskrue
    37. Sideblikk/skrueblikk
    38. Nesebeslag
    39. Krysskrue
    40. Bremsefjær for ladestokken
    41. Rørkenrygg
    42. Kolbenese
    43. Pipestift
    44. Skjeftenese
    45. Forskjefte
    46. Bakskjefte = nr. 1 kolbe + nr. 2 kolbehals
    47. Kinntre
    48. Svansskruens nøkkeltapp