Forum
Marked
- sikter Hagen tennstempelrifle
- Hagen tennstempelrifle
- Colt 1878 pipe
- Div hylser selges
- Husquarna model 33 låskasse
- Colt Single Action Army - Peacemaker - 45 Long Colt - svartkrutt - 1886
- Diesett
Dagen i dag
10. februar 1763
Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen... Les mer ...
Dagen i går
9. februar 1861
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president
Paristraktaten gjorde slutt på syvårskrigen
Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen markerte begynnelsen på en lang periode med britisk dominans utenfor Europa.
Syvårskrigen ble utkjempet i perioden 1756–1763 mellom Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre. Spania og Portugal ble trukket inn i konflikten etter de andre landene, mens en styrke fra det nøytrale Nederland ble angrepet i India.
Den militære konflikten mellom Storbritannia og Frankrike hadde startet allerede to år tidligere, i 1754, i de to landenes nord-amerikanske kolonier. Krigen i Nord-Amerika, kjent som Den franske og indianske krig, ettersom mange av indianerne sluttet seg til franskmennene, forløp fra 1756 av parallelt med sjuårskrigen i Europa, og ble betraktet som dennes nord-amerikanske avsnitt.

Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president under konføderasjonskonventet i Montgomery i Alabama. Han tjenestegjorde som president i Amerikas konfødererte stater så lenge de eksisterte mellom 1861 og 1865.
Etter å ha studert ved Transylvania University, ble han uteksaminert fra United States Military Academy i West Point, og kjempet i den meksikansk-amerikanske krigen som oberst i et frivillig regiment. Han tjenestegjorde som USAs krigsminister under president Franklin Pierce. Både før og etter hans tid i Pierce-administrasjonen, tjente han som senator (D) for delstaten Mississippi. Som senator, argumenterte han mot løsrivelse, men var enig om at hver stat var suveren og hadde en udiskutabel rett til å løsrive seg fra unionen.
I løpet av sin presidentperiode tok Davis ansvaret for sørstatenes krigsplaner, men var ikke i stand til å finne en strategi for å stoppe de større, kraftigere og bedre organiserte nordstatene. Hans diplomatiske anstrengelser klarte å få anerkjennelse fra noen få utenlandske stater, men han viet lite oppmerksomhet til den dårlige økonomien i sørstatene. Han trykket bare mer og mer penger for å dekke utgiftene til krigen.
Historikere har kritisert Davis for å være en mindre effektiv krigsleder enn hans motstykke Abraham Lincoln. Etter at Davis ble tatt til fange den 10. mai 1865, ble han tiltalt for forræderi. Selv om han ikke ble stilt for retten, ble han fratatt retten til å inneha offentlige verv. Kongressen hevet denne begrensningen posthumt i 1978, 89 år etter hans død.
![]()
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel

Denne delen tar for seg selve ladingen av svartkruttpatronene. Før du begynner, så husk på at desto mer nøyaktig og konsekvent du er i det du foretar deg, desto bedre og mer presis blir ammunisjonen din. Det er en forutsetning at du har lest del 2 for å forstå hele sammenhengen.
Lading av svartkruttpatroner – Del 2: Lading
Muskettens forskjellige deler
Om artikkelenPublisert: 6. juni 2004 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 10479
Read article in EnglishDen glattløpede militære flintlåsmusketten var infanteriets standardvåpen i mange hundre år før perkusjonsmuskettene og bakladningsvåpnene tok over fra midten av 1800-tallet. Den norske Hæren fikk våpen fra Danmark under hele foreningstiden, mens det ble påbegynt en egen muskettproduksjon på Kongsberg først etter at unionen med Sverige var et faktum i 1814. En typisk norsk-dansk flintlåsmuskett kunne se slik ut:

- Kolbe
- Kolbehals
- Kolbenakke
- Hæl
- Kolbekappe med kappeskruer
- Tå
- Bøylebeslag/Avtrekkerbøyle
- Flintlås
- Pipas kammerende
- Ladestokk
- Fremste rembøyle med skrue
- Rørken
- Rørkenstifter
- Spissrørken
- Pipemunning
- Korn
- Bajonettknast
- Øre for rembøylseksruen
- Dobbeltøre - stiftøre - til feste for rørken
- Enkeltøre - stiftøre - for feste av pipa til skjeftet
- Fenghull
- Sikteskur
- Svansskrueblad/tange
- Svanskrue
- Pipe
- Bakre rembøyle med skrue
- Bøylefot. Støtfanger for ladestokken
- Avtrekker
- Bøylebeslagskruer
- Underbeslag/avtrekkerblikk
- Bajonettdølle
- Bajonetthals
- Sikksakkspor
- Krage
- Klinge
- Fremste låsblikkskrue
- Bakre låsblikkskrue
- Sideblikk/skrueblikk
- Nesebeslag
- Krysskrue
- Bremsefjær for ladestokken
- Rørkenrygg
- Kolbenese
- Pipestift
- Skjeftenese
- Forskjefte
- Bakskjefte = nr. 1 kolbe + nr. 2 kolbehals
- Kinntre
- Svansskruens nøkkeltapp
