Forum
Marked
- Kongsberg Sabelbajonett M/1851 nr. 650
- 12,17X44 omformingsverktøy fra 348
- Snidler Endfield
- Avtrekksmekanismer
- Avtrekker bøyle
- Diesett
- Diesett M71 til Rollingblock pistol kal 50
Uthevet artikkel

På midten av 1800-tallet var den norske kammerladere et svært moderne våpen. I denne artikkelen kan du lese om den gamle kammerladningsgeværene som ble brukt av Hæren, Marinen og sivile. Du får vite litt om historien bak, men også hvordan kammerladeren fungerer i praksis.
Den norske 18-lødige kammerladeren
Dagen i dag
7. juni 1905
Den 7. juni 1895 ga Stortinget opp saken om egne norske konsulat. Situasjonen ble akutt da Venstre ville... Les mer ...
Konsulatsak og unionsoppløsning
Den 7. juni 1895 ga Stortinget opp saken om egne norske konsulat. Situasjonen ble akutt da Venstre ville presse igjennom saken. Sverige truet med krig om Norge ville gjennomføre saken på egen hånd, og den norske hær var ikke sterk nok til å ta et væpnet oppgjør. Stortinget besluttet da å ta opp forhandlinger med Sverige «på et fritt grunnlag», og krigsfaren gled over. Samtidig begynte en opprustning av det norske forsvaret.
Stortinget nedsatte i februar 1905 en spesialkomité og dens forslag om et eget norsk konsulatvesen ble vedtatt av Odelstinget 18. mai og av Lagtinget 23. mai. Oscar 2s sanksjonsnektelse førte til at den norske regjering tok avskjed og statsrådsavdelingen i Stockholm vendte hjem. Den 7. juni 1905 erklærte Stortinget at unionen mellom Norge og Sverige var oppløst som følge av at kong Oscar 2. har erklært seg ute av stand til å danne regjering og derfor har opphørt å fungere som norsk konge.
Muskettens forskjellige deler
Om artikkelenPublisert: 6. juni 2004 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 10617
Read article in EnglishDen glattløpede militære flintlåsmusketten var infanteriets standardvåpen i mange hundre år før perkusjonsmuskettene og bakladningsvåpnene tok over fra midten av 1800-tallet. Den norske Hæren fikk våpen fra Danmark under hele foreningstiden, mens det ble påbegynt en egen muskettproduksjon på Kongsberg først etter at unionen med Sverige var et faktum i 1814. En typisk norsk-dansk flintlåsmuskett kunne se slik ut:

- Kolbe
- Kolbehals
- Kolbenakke
- Hæl
- Kolbekappe med kappeskruer
- Tå
- Bøylebeslag/Avtrekkerbøyle
- Flintlås
- Pipas kammerende
- Ladestokk
- Fremste rembøyle med skrue
- Rørken
- Rørkenstifter
- Spissrørken
- Pipemunning
- Korn
- Bajonettknast
- Øre for rembøylseksruen
- Dobbeltøre - stiftøre - til feste for rørken
- Enkeltøre - stiftøre - for feste av pipa til skjeftet
- Fenghull
- Sikteskur
- Svansskrueblad/tange
- Svanskrue
- Pipe
- Bakre rembøyle med skrue
- Bøylefot. Støtfanger for ladestokken
- Avtrekker
- Bøylebeslagskruer
- Underbeslag/avtrekkerblikk
- Bajonettdølle
- Bajonetthals
- Sikksakkspor
- Krage
- Klinge
- Fremste låsblikkskrue
- Bakre låsblikkskrue
- Sideblikk/skrueblikk
- Nesebeslag
- Krysskrue
- Bremsefjær for ladestokken
- Rørkenrygg
- Kolbenese
- Pipestift
- Skjeftenese
- Forskjefte
- Bakskjefte = nr. 1 kolbe + nr. 2 kolbehals
- Kinntre
- Svansskruens nøkkeltapp
