Forum

Marked


Dagen i dag

26. august 1612

Slaget ved Kringen var en trefning i 1612 like sør for Otta i Gudbrandsdalen der et norsk oppbud av noen... Les mer ...

Dagen i går

25. august 1828

Fregatten Freia ble sjøsatt


26. august 1612

Slaget ved Kringen
Slaget ved Kringen var en trefning i 1612 like sør for Otta i Gudbrandsdalen der et norsk oppbud av noen hundre bevæpnede bønder fra Dovre, Lesja, Vågå, Fron og Ringebu overfalt og nærmest utslettet en skotsk avdeling på 300 leiesoldater. Skottene var på gjennomfart til Sverige under det såkalte skottetoget, leietroppenes marsj for å slutte seg til de svenske soldatene i Kalmarkrigen mellom Sverige og Danmark-Norge 1611–1613.

Slaget ved Kringen er et av de mest legendariske militære slagene i Norgeshistorien. Det ble fulgt opp med en massakre i den såkalte skottelåven på Kvam, der mesteparten av de skotske fangene ble drept.

25. august 1828


Fregatten Freia ble sjøsatt
Seilfregatten Freia gikk av stabelen i Horten som den første norske fregatten bygget etter 1814. Skipet ble bygget for Den kongelige norske marine og var byggenummer én ved verftet i Horten.

Skipet hadde en besetning på 344 mann og var 44,2 meter langt. Opprinnelig førte det to kanoner på 60 pund, 24 kanoner på 24 pund og 18 kanoner på 18 pund. I 1863 ble skipet bygget om til losjiskip, og i 1870 ble det hugget opp.

På grunn av sin konstruksjon og behovet for oppdrift, måtte skipet sjøsettes med baugen først.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Et lite knippe nyttig ladeutstyr

    • Et lite knippe nyttig ladeutstyr

      Det finnes mye utstyr du kan kjøpe dersom du lader svartkruttpatroner. Mye er unødvendig, noe er ganske nyttig. Denne artikkelen tar for seg noe av det du kan bruke på områder som kulestøping, kulesmøring og -kalibrering, utstansing av mellomladninger og lading av svartkruttpatroner i felten eller på banen.

    Muskettens forskjellige deler

    Kategori: Diverse
    Publisert: 6. juni 2004 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 6914

    Den glattløpede militære flintlåsmusketten var infanteriets standardvåpen i mange hundre år før perkusjonsmuskettene og bakladningsvåpnene tok over fra midten av 1800-tallet. Den norske Hæren fikk våpen fra Danmark under hele foreningstiden, mens det ble påbegynt en egen muskettproduksjon på Kongsberg først etter at unionen med Sverige var et faktum i 1814. En typisk norsk-dansk flintlåsmuskett kunne se slik ut:

    Muskettdeler

    1. Kolbe
    2. Kolbehals
    3. Kolbenakke
    4. Hæl
    5. Kolbekappe med kappeskruer
    6. Bøylebeslag/Avtrekkerbøyle
    7. Flintlås
    8. Pipas kammerende
    9. Ladestokk
    10. Fremste rembøyle med skrue
    11. Rørken
    12. Rørkenstifter
    13. Spissrørken
    14. Pipemunning
    15. Korn
    16. Bajonettknast
    17. Øre for rembøylseksruen
    18. Dobbeltøre - stiftøre - til feste for rørken
    19. Enkeltøre - stiftøre - for feste av pipa til skjeftet
    20. Fenghull
    21. Sikteskur
    22. Svansskrueblad/tange
    23. Svanskrue
    24. Pipe
    25. Bakre rembøyle med skrue
    26. Bøylefot. Støtfanger for ladestokken
    27. Avtrekker
    28. Bøylebeslagskruer
    29. Underbeslag/avtrekkerblikk
    30. Bajonettdølle
    31. Bajonetthals
    32. Sikksakkspor
    33. Krage
    34. Klinge
    35. Fremste låsblikkskrue
    36. Bakre låsblikkskrue
    37. Sideblikk/skrueblikk
    38. Nesebeslag
    39. Krysskrue
    40. Bremsefjær for ladestokken
    41. Rørkenrygg
    42. Kolbenese
    43. Pipestift
    44. Skjeftenese
    45. Forskjefte
    46. Bakskjefte = nr. 1 kolbe + nr. 2 kolbehals
    47. Kinntre
    48. Svansskruens nøkkeltapp