Forum

Marked


Dagen i dag

17. januar 1846

Det norske kammerladningsgeværet modell 1846 ble approbert. Geværene ble produsert i Norge ved Kongsberg... Les mer ...

Dagen i går

16. januar 1878

Slaget ved Philippopolis


17. januar 1846

Approbasjon av kammerladningsgevær modell 1846
Det norske kammerladningsgeværet modell 1846 ble approbert. Geværene ble produsert i Norge ved Kongsberg Våpenfabrikk, ved A. Francotte i Liège i Belgia og Våpenfabrikken Crause i Herzberg i nåværende Tyskland. Modell 1846 var en forbedret utgave av modell 1842, som var den første approberte kammerladermodellen. Et uforandret modell 1846 kammerladningsgevær er i dag svært sjeldent og det kjennes kun få eksemplarer.

16. januar 1878


Slaget ved Philippopolis
Slaget ved Philippopolis (eller Plovdiv) ble utkjempet mellom de russiske og ottomanske imperiene i sluttfasen av den russisk-tyrkiske krig.

I kjølvannet av den knusende russiske seieren ved slaget ved Shipka-passet, begynte den russiske generalen Joseph Vladimirovich marsjen sørøstover mot Konstantinopel. På veien måtte han nedkjempe det ottomanske fortet ved Plovdiv under Suleiman Pasha.

En skvadron russiske dragoner stormet byen. Plovdiv var sterkt bemannet, men russernes tallmessige overlegenhet overveldet ottomanerne og tvang dem til å trekke seg tilbake, nesten helt til Konstantinopel. På dette tidspunktet intervenerte utenlandske stormakter, og Russland godtok en fredsavtale.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer

    • Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer

      Det har til nå vært vanlig å bruke betegnelser som Modell 1845/67 eller Modell 1860/67 om Marinens kammerladningsgeværer som har blitt omgjort til metallpatron. Ny informasjon viser derimot at årstallet 1867 er for tidlig til å modellfeste Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer.

    Muskettens forskjellige deler

    Kategori: Diverse
    Publisert: 6. juni 2004 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 6697

    Den glattløpede militære flintlåsmusketten var infanteriets standardvåpen i mange hundre år før perkusjonsmuskettene og bakladningsvåpnene tok over fra midten av 1800-tallet. Den norske Hæren fikk våpen fra Danmark under hele foreningstiden, mens det ble påbegynt en egen muskettproduksjon på Kongsberg først etter at unionen med Sverige var et faktum i 1814. En typisk norsk-dansk flintlåsmuskett kunne se slik ut:

    Muskettdeler

    1. Kolbe
    2. Kolbehals
    3. Kolbenakke
    4. Hæl
    5. Kolbekappe med kappeskruer
    6. Bøylebeslag/Avtrekkerbøyle
    7. Flintlås
    8. Pipas kammerende
    9. Ladestokk
    10. Fremste rembøyle med skrue
    11. Rørken
    12. Rørkenstifter
    13. Spissrørken
    14. Pipemunning
    15. Korn
    16. Bajonettknast
    17. Øre for rembøylseksruen
    18. Dobbeltøre - stiftøre - til feste for rørken
    19. Enkeltøre - stiftøre - for feste av pipa til skjeftet
    20. Fenghull
    21. Sikteskur
    22. Svansskrueblad/tange
    23. Svanskrue
    24. Pipe
    25. Bakre rembøyle med skrue
    26. Bøylefot. Støtfanger for ladestokken
    27. Avtrekker
    28. Bøylebeslagskruer
    29. Underbeslag/avtrekkerblikk
    30. Bajonettdølle
    31. Bajonetthals
    32. Sikksakkspor
    33. Krage
    34. Klinge
    35. Fremste låsblikkskrue
    36. Bakre låsblikkskrue
    37. Sideblikk/skrueblikk
    38. Nesebeslag
    39. Krysskrue
    40. Bremsefjær for ladestokken
    41. Rørkenrygg
    42. Kolbenese
    43. Pipestift
    44. Skjeftenese
    45. Forskjefte
    46. Bakskjefte = nr. 1 kolbe + nr. 2 kolbehals
    47. Kinntre
    48. Svansskruens nøkkeltapp