Forum
Marked
- Sharps Mod. 3 .32 RF 4 løp
- Walker & Hall Bowie sett i eske
- Opprydding i støpetang skuffen
- Smith &wesson 32kal.da.2 end model
- Bajonett
- Krag-Petersson
- Handloader Magazine på DVD
Dagen i dag
18. januar 1628
Det Trondhjemske regiment ble opprettet. Regimentet bestod av tre infanterikompanier fra Trondhjems len samt... Les mer ...
Dagen i går
17. januar 1846
Approbasjon av kammerladningsgevær modell 1846
Det Trondhjemske regiment ble opprettet
Det Trondhjemske regiment ble opprettet. Regimentet bestod av tre infanterikompanier fra Trondhjems len samt det tidligere oppsatte Jämtlandske kompani. Første sjef var lensherren, oberstløytnant Jens Hermansson Juel.
Fra 1718 til 1789 var regimentet delt i tre regimenter. Første regiment hadde kompanier i Innherred; andre regiment hadde kompanier i Nordmøre, Romsdal, Meldal og Oppdal; tredje regiment hadde kompanier i Orkdal, Selbu, Gauldalen og Fosen.
Fra 1789 til 1817 var de tre regimentene samlet i to: Første trondhjemske infanteriregiment og annet trondhjemske infanteriregiment. Etter 1817 var regimentene samlet i Trondhjemske infanteribrigade.
En beryktet offiser i regimentet var oberst Benedict Kress, som var kommandant ved Skånes skanse i Levanger. Kress ble henrettet i Trondheim i 1649 for å ha skutt mot sine egne soldater med kanon. Én soldat ble drept. Året før hadde han hugget i hjel en av sine soldater med kårde.
Approbasjon av kammerladningsgevær modell 1846
Det norske kammerladningsgeværet modell 1846 ble approbert. Geværene ble produsert i Norge ved Kongsberg Våpenfabrikk, ved A. Francotte i Liège i Belgia og Våpenfabrikken Crause i Herzberg i nåværende Tyskland. Modell 1846 var en forbedret utgave av modell 1842, som var den første approberte kammerladermodellen. Et uforandret modell 1846 kammerladningsgevær er i dag svært sjeldent og det kjennes kun få eksemplarer.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Det gamle 12 mm Remington rolling block-geværet er et utbredt originalvåpen i Norge og Sverige. Geværet ble approbert til bruk i begge lands hærer i 1867. I Norge overtok Remington-geværet etter kammerladeren, som hadde vært i bruk siden 1842. Denne artikkelen omhandler historien bak, og bruken av det norsk-svenske 12 mm Remington-geværet, samt litt om tilbehøret.
Norske og svenske 12 mm Remington rolling block-geværer
Muskettens forskjellige deler
Publisert: 6. juni 2004 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 10106
Den glattløpede militære flintlåsmusketten var infanteriets standardvåpen i mange hundre år før perkusjonsmuskettene og bakladningsvåpnene tok over fra midten av 1800-tallet. Den norske Hæren fikk våpen fra Danmark under hele foreningstiden, mens det ble påbegynt en egen muskettproduksjon på Kongsberg først etter at unionen med Sverige var et faktum i 1814. En typisk norsk-dansk flintlåsmuskett kunne se slik ut:
- Kolbe
- Kolbehals
- Kolbenakke
- Hæl
- Kolbekappe med kappeskruer
- Tå
- Bøylebeslag/Avtrekkerbøyle
- Flintlås
- Pipas kammerende
- Ladestokk
- Fremste rembøyle med skrue
- Rørken
- Rørkenstifter
- Spissrørken
- Pipemunning
- Korn
- Bajonettknast
- Øre for rembøylseksruen
- Dobbeltøre - stiftøre - til feste for rørken
- Enkeltøre - stiftøre - for feste av pipa til skjeftet
- Fenghull
- Sikteskur
- Svansskrueblad/tange
- Svanskrue
- Pipe
- Bakre rembøyle med skrue
- Bøylefot. Støtfanger for ladestokken
- Avtrekker
- Bøylebeslagskruer
- Underbeslag/avtrekkerblikk
- Bajonettdølle
- Bajonetthals
- Sikksakkspor
- Krage
- Klinge
- Fremste låsblikkskrue
- Bakre låsblikkskrue
- Sideblikk/skrueblikk
- Nesebeslag
- Krysskrue
- Bremsefjær for ladestokken
- Rørkenrygg
- Kolbenese
- Pipestift
- Skjeftenese
- Forskjefte
- Bakskjefte = nr. 1 kolbe + nr. 2 kolbehals
- Kinntre
- Svansskruens nøkkeltapp