Forum

Marked


Dagen i dag

8. desember 1432

Det første slaget mellom styrkene til Svitrigaila og Sigismund Kestutaitis ble utkjempet nær byen Oszmiana... Les mer ...

Dagen i går

7. desember 1776

Markgreven av Lafayette besluttet å dra til Amerika


8. desember 1432

Borgerkrig i Litauen
Det første slaget mellom styrkene til Svitrigaila og Sigismund Kestutaitis ble utkjempet nær byen Oszmiana (Ashmyany). Slaget markerte begynnelsen på den mest aktive fasen av den litauiske borgerkrigen som raste fra 1431 til 1435. Sigismund Kestutaitis vant krigen og fikk tittelen erkehertug av Litauen.

(Det har med andre ord ikke hendt mye spennende på denne datoen opp gjennom historien!)

7. desember 1776


Markgreven av Lafayette besluttet å dra til Amerika
Gilbert du Motier, markgreve av Lafayette, bestemte seg for å gå inn i den amerikanske hæren. Franskmannen var 19 år da de amerikanske koloniene erklærte sin uavhengighet fra Storbritannia i 1776. De amerikanske frihetsidéene gjorde sterkt inntrykk på den unge kapteinen, også forsterket av hans bekjentskap med Benjamin Franklin. Han trosset kongens forbud og dro til Amerika i april 1777. Han steg i land i Philadelphia, hovedsete for den nye regjeringen, og meldte seg til tjeneste. Lafayette ble straks utnevnt til generalmajon i kontinetalhæren.

George Washington betrodde Lafayette kommandoen over troppene i staten Virginia. Han deltok i det avgjørende slaget ved Yorktown, som endte med Charles Cornwallis' kapitulasjon. I dag regnes han som en nasjonalhelt i USA.

La Fayette vendte hjem til Frankrike i 1782, og ble utnevnt til feltmarskalk. Han ble senere leder for nasjonalgarden. Funksjonen innebar blant annet ansvaret for kongens sikkerhet. Men under parisernes marsj til Versailles den for å kreve brød til folket holdt han troppene tilbake, og lot på den måten kongen for første gang møte folket ansikt til ansikt. Den 17. juli 1791 var det han som beordret garden til å åpne ild mot en kongefiendtlig folkemengde i Paris, en hendelse som ble kjent som Massakren på Marsfeltet.

Da en folkemengde tok seg inn i Louvre i juni 1792 tok Layfayette kongen med seg ut i gatene for at han skulle demonstrere sin folkelighet. Det var da Marie Antoinette uttalte: «Jeg vet godt at Lafayette beskytter oss. Men hvem skal beskytte oss mot Lafayette?»

Han gikk senere i opposisjon mot jakobinerne, og ville bruke arméen for å gjenopprette et konstitusjonelt monarki. Han sluttet seg aldri til noen partier og grupperinger, men handlet alltid etter sin egen overbevisning. I 1802 stemte han mot Napoleons utnevning til konsul på livstid, og i 1804 stemte han imot keisertittelen.

Han døde i 1834, 76 år gammel.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • 35 VRM

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    P-1856 Enfield-prosjektet

  • P-1856 Enfield-prosjektet

    Denne artikkelen tar for seg en britisk riflemuskett av typen Pattern 1856 Army Short Rifle i kaliber .577. Dette var en kortere versjon av Enfield Pattern 1853. P-1856-musketten blir av og til også kalt «Sergeant's Rifle» fordi den ble brukt av sersjanter i linjeinfanteriet, samt for utvalgte rifleregimenter. Her får du vite mer om historien bak, og den praktiske bruken av en P-1856 Army Short Rifle.

Kråkejakt med svartkrutthagle

Kategori: Jakt
Publisert: 7. januar 2008 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 16. september 2008.
Antall visninger: 23033
Read article in English
Kråkejakt

Kråker skutt med to ulike svartkruttvåpen. Øverst en Brown Bess flintlåsmuskett og nederst en Husqvarna modell 20 hanehagle.

Kråka hører kanskje ikke til det mest ettertraktede viltet, men du verden så spennende det kan være å jakte på dem. Med munnlader eller patronhagle ladet med svartkrutt og hagl er en jeger godt rustet til kråkejakt. Selv jakter jeg kråke med alt fra en Brown Bess flintlåsmuskett til mer moderne hanehagler. Lading av munnladningshagler og haglepatroner med svartkrutt er nærmere beskrevet i Vakre våpen - svart krutt i kap. 13, eller i artikkelen «Skyting med svartkrutthagle». Det følgende gjelder i all hovedsak jakt på kråke generelt.





Ikke sjelden setter kråkene seg
på passelig hagle- eller riflehold. Jegeren
må derimot være godt skjult;
oppdager kråkene jegeren er jakta
over. Legg merke til den døde
kråka i klørne på ugla.
Dette hisser kråkene opp ytterligere.

Kråkene har svært godt syn, og jegeren må være godt kamuflert dersom jakten skal lykkes. Jeg jakter stort sett på ikke-territorielle kråker, det vil si kråker som opererer i store flokker og ofte har tilhold på søppelplasser og lignende. Disse kråkene har blitt beskrevet som bestandens overskudd, og består ofte av ungkråker som vandrer mye omkring på jakt etter mat. Over fjorden i jaktterrenget mitt er det en søppelplass, og kråkene er tallrike. Flokker på flere hundre er ikke uvanlig, men de er sky, og du kommer ikke innpå dem helt uten videre.

Bruk av lokkeugle

Kråka har en tendens til å hisse seg kraftig opp dersom den oppdager rovfugler som ugler og ørn. Det ser ut som at kråka forsøker å mobbe større rovdyr bort fra den umiddelbare nærheten. I terrenget mitt er det mye havørn og kongeørn, og disse blir konstant plaget av kråkene.

For kråkejegere finnes det et godt hjelpemiddel i plasthubroene som er å få kjøpt i hos butikker som selger jaktutstyr. Hubroene monteres på en påle og settes ut på et sted der det ferdes kråker. Jegeren posteres i nærheten, og bør sitte i et godt skjul. Oppdager kråka mennesker så forsvinner den med en gang. Det som ofte skjer er at en enslig kråke oppdager hubroen, og starter deretter et lurveleven uten like for å varsle artsfrendene. Dersom alt går etter planen vil det snart sverme mange flere sinte kråker rundt lokkefuglen. Jo flere de er jo modigere blir de. Snart angriper de hubroen som de reneste stukabomberne. Det er ikke bare kråker som ikke liker hubroen. Både måker og ravner lar seg tiltrekke. For noen år siden var det faktisk en hønsehauk som angrep plasthubroen min. Den gikk til angrep på plasten så det smalt. Slike lokkehubroer fås kjøpt fra rett over hundrelappen til 450 kroner. De dyreste har bevegelige vinger, men de har jeg aldri fått til å fungere på min. Vingene bråker, og er til mer skade enn nytte.

Lokking

Plasthubroen settes opp på et åpent sted der den er lett å se. Du bør fjerne døde kråker som ligger rundt hubroen og slenger, fordi døde kråker vil ofte skremme kråkene bort. Kråkene vil ofte sette seg i tretoppene i nærheten for å observere hva som foregår.

I tillegg til hubroen bruker jeg en kråkelokk. Min versjon er en kombinert kråke- og andelokk fra Hubertus, merket «Krahen - Enten», altså «kråker og ender». Den fungerer kanskje best som andelokk, men lærer du å bruke den fungerer den som en magnet på kråker.

Noe som fungerer ekstra godt er å feste en død kråke mellom klørne på lokkehubroen. Da blir det liv i leiren! Med hell kan du ta flere kråker med svartkrutthagla di. Røyken er dessverre en liten ulempe når det jaktes kråker med svartkrutt fordi posisjonen blir avslørt etter det første skuddet, men det hender ofte at kråkene forsvinner en stund for så å komme tilbake for å fortsette å mobbe plastfuglen.


Kråker skutt med svartkrutthagle.

Ekstra virkningsfullt er det å bruke ekte opptak av kråkelyder i tillegg til plasthubroen. Dersom det er fint vær tar jeg med en ghetto-blaster («communicationsapparateur» for dere mer tidsriktige) med en kassett (ja, jeg har ikke somlet meg til å spille den inn på CD ennå) som inneholder lyder av kråke, hubro og ravn, samt ett og annet haukeskrik. Det er litt av en kråkemagnet! Bildene i denne artikkelen er tatt rett utenfor huset jeg bor i. Jeg satte hubroen opp på en påle, satte i gang kassetten med lyder og ventet med kamera. Det tok ca. 5 minutter før tunet var fullt av kråker. Og de var sinte! Legg merke til at kråkene ofte setter seg i trærne nær hubroen for å få overblikk over situasjonen.

Lydopptak

Nedenfor er det lagt ut forskjellige linker til fuglelyder. Bruk gjerne disse lydene dersom du vil komponere din egen lokke-CD.

  • Kråke (corvus corone) (wav-fil, 63,5 KB).
  • Ravn (corvus corax) (wav-fil, 159 KB).
  • Hubro (bubo bubo) (wav-fil, 63,5 KB).