Forum

Marked


Dagen i dag

13. juli 1900

Tianjin ble erobret av en flernasjonal europeisk styrke under bokseropprøret i Kina. Fremmedmaktene som... Les mer ...

Dagen i går

12. juli 1690

Slaget ved Boyne


13. juli 1900

Fremmedmaktene tok tilbake Tianjin
Tianjin ble erobret av en flernasjonal europeisk styrke under bokseropprøret i Kina. Fremmedmaktene som kjempet mot kineserne besto av Storbritannia, USA, Frankrike, Russland, Japan, Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn. Det var omfattende kamper i og rundt byen under opprøret og fremmedmaktenes unnsetningsstyrker gikk i land rett ved Tianjin. Fremmedmaktene okkuperte byen etter å ha slått ned opprøret, og gav ikke tilbake kontrollen til Qing-styret før i august 1902.

Bokseropprøret var en blanding av et opprør, en borgerkrig og en kinesisk anti-imperialistisk krig. Som opprør rettet det seg primært mot kristne kinesere og deres misjonærer, og etter hvert mot vestlig politisk og kommersiell innflytelse i Kina generelt. Selv om det hadde ulmet i noen tid er det vanlig å anse at opprøret startet i 1898. Etter hvert ble det et overordnet mål for bokserne og for de krefter ved Qing-hoffet som støttet og nørte opp om dem å få fjernet alle utlendinger fra Kina. Fra fremmedmaktenes side var målsettingen til å begynne med å komme beleirede utlendinger i Beijing til unnsetning, men etter hvert ble det en straffeekspedisjon og et posisjoneringskappløp i forventningen om at Qing-dynastiet ville måtte overlate enda mer myndighet til utenlandske makter.

I august 1900 hadde 230 utlendinger mistet livet, og mange tusen kinesiske kristne var blitt drept. Kampene fortsatte og skulle etter hvert koste også mange tusen boksere, kinesiske regjeringstropper og et høyt antall sivile kinesere livet. Kina tapte krigen og måtte undertegne bokserprotokollen høsten 1901.

12. juli 1690


Slaget ved Boyne
Slaget ved Boyne sto mellom to rivaliserende tronpretendenter til den britiske tronen: den katolske kong Jakob og den protestantiske kong Vilhelm (som avsatte Jakob i 1688 under den ærerike revolusjon). Slaget ble utkjempet ved elven Boyne i nærheten av Drogheda ved østkysten av Irland. Slaget ble et vendepunkt i Jakobs ikke vellykkede forsøk på å gjenvinne tronen og til sist bidro til å sikre kontinuiteten for den protestantiske herredømmet på Irland. Vilhelms styrker beseiret Jakobs hær som besto hovedsakelig av ikke opplærte rekrutter.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • 35 VRM

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Lage krutthorn

  • Lage krutthorn

    Her kan du lese hvordan du kan laget ditt eget krutthorn. De fleste krutthorn var laget av horn fra storfe. Krutthornene ble enten presset flate, eller brukt i den naturlige fasongen. Flate horn var lette å frakte med seg, enten på innerlomma eller nede i jaktveska.

Kråkejakt med svartkrutthagle

Kategori: Jakt
Publisert: 7. januar 2008 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 16. september 2008.
Antall visninger: 23578
Read article in English
Kråkejakt

Kråker skutt med to ulike svartkruttvåpen. Øverst en Brown Bess flintlåsmuskett og nederst en Husqvarna modell 20 hanehagle.

Kråka hører kanskje ikke til det mest ettertraktede viltet, men du verden så spennende det kan være å jakte på dem. Med munnlader eller patronhagle ladet med svartkrutt og hagl er en jeger godt rustet til kråkejakt. Selv jakter jeg kråke med alt fra en Brown Bess flintlåsmuskett til mer moderne hanehagler. Lading av munnladningshagler og haglepatroner med svartkrutt er nærmere beskrevet i Vakre våpen - svart krutt i kap. 13, eller i artikkelen «Skyting med svartkrutthagle». Det følgende gjelder i all hovedsak jakt på kråke generelt.





Ikke sjelden setter kråkene seg
på passelig hagle- eller riflehold. Jegeren
må derimot være godt skjult;
oppdager kråkene jegeren er jakta
over. Legg merke til den døde
kråka i klørne på ugla.
Dette hisser kråkene opp ytterligere.

Kråkene har svært godt syn, og jegeren må være godt kamuflert dersom jakten skal lykkes. Jeg jakter stort sett på ikke-territorielle kråker, det vil si kråker som opererer i store flokker og ofte har tilhold på søppelplasser og lignende. Disse kråkene har blitt beskrevet som bestandens overskudd, og består ofte av ungkråker som vandrer mye omkring på jakt etter mat. Over fjorden i jaktterrenget mitt er det en søppelplass, og kråkene er tallrike. Flokker på flere hundre er ikke uvanlig, men de er sky, og du kommer ikke innpå dem helt uten videre.

Bruk av lokkeugle

Kråka har en tendens til å hisse seg kraftig opp dersom den oppdager rovfugler som ugler og ørn. Det ser ut som at kråka forsøker å mobbe større rovdyr bort fra den umiddelbare nærheten. I terrenget mitt er det mye havørn og kongeørn, og disse blir konstant plaget av kråkene.

For kråkejegere finnes det et godt hjelpemiddel i plasthubroene som er å få kjøpt i hos butikker som selger jaktutstyr. Hubroene monteres på en påle og settes ut på et sted der det ferdes kråker. Jegeren posteres i nærheten, og bør sitte i et godt skjul. Oppdager kråka mennesker så forsvinner den med en gang. Det som ofte skjer er at en enslig kråke oppdager hubroen, og starter deretter et lurveleven uten like for å varsle artsfrendene. Dersom alt går etter planen vil det snart sverme mange flere sinte kråker rundt lokkefuglen. Jo flere de er jo modigere blir de. Snart angriper de hubroen som de reneste stukabomberne. Det er ikke bare kråker som ikke liker hubroen. Både måker og ravner lar seg tiltrekke. For noen år siden var det faktisk en hønsehauk som angrep plasthubroen min. Den gikk til angrep på plasten så det smalt. Slike lokkehubroer fås kjøpt fra rett over hundrelappen til 450 kroner. De dyreste har bevegelige vinger, men de har jeg aldri fått til å fungere på min. Vingene bråker, og er til mer skade enn nytte.

Lokking

Plasthubroen settes opp på et åpent sted der den er lett å se. Du bør fjerne døde kråker som ligger rundt hubroen og slenger, fordi døde kråker vil ofte skremme kråkene bort. Kråkene vil ofte sette seg i tretoppene i nærheten for å observere hva som foregår.

I tillegg til hubroen bruker jeg en kråkelokk. Min versjon er en kombinert kråke- og andelokk fra Hubertus, merket «Krahen - Enten», altså «kråker og ender». Den fungerer kanskje best som andelokk, men lærer du å bruke den fungerer den som en magnet på kråker.

Noe som fungerer ekstra godt er å feste en død kråke mellom klørne på lokkehubroen. Da blir det liv i leiren! Med hell kan du ta flere kråker med svartkrutthagla di. Røyken er dessverre en liten ulempe når det jaktes kråker med svartkrutt fordi posisjonen blir avslørt etter det første skuddet, men det hender ofte at kråkene forsvinner en stund for så å komme tilbake for å fortsette å mobbe plastfuglen.


Kråker skutt med svartkrutthagle.

Ekstra virkningsfullt er det å bruke ekte opptak av kråkelyder i tillegg til plasthubroen. Dersom det er fint vær tar jeg med en ghetto-blaster («communicationsapparateur» for dere mer tidsriktige) med en kassett (ja, jeg har ikke somlet meg til å spille den inn på CD ennå) som inneholder lyder av kråke, hubro og ravn, samt ett og annet haukeskrik. Det er litt av en kråkemagnet! Bildene i denne artikkelen er tatt rett utenfor huset jeg bor i. Jeg satte hubroen opp på en påle, satte i gang kassetten med lyder og ventet med kamera. Det tok ca. 5 minutter før tunet var fullt av kråker. Og de var sinte! Legg merke til at kråkene ofte setter seg i trærne nær hubroen for å få overblikk over situasjonen.

Lydopptak

Nedenfor er det lagt ut forskjellige linker til fuglelyder. Bruk gjerne disse lydene dersom du vil komponere din egen lokke-CD.

  • Kråke (corvus corone) (wav-fil, 63,5 KB).
  • Ravn (corvus corax) (wav-fil, 159 KB).
  • Hubro (bubo bubo) (wav-fil, 63,5 KB).