Forum

Marked


Dagen i dag

20. juni 1631

Landsbyen Baltimore i Irland ble angrepet av slavehandlere fra Nord-Afrikas Middelhavskyst. Slavehandlerne... Les mer ...

Dagen i går

19. juni 1179

Slaget på Kalvskinnet


20. juni 1631

Nord-afrikanske slavehandlere angrep Irland
Landsbyen Baltimore i Irland ble angrepet av slavehandlere fra Nord-Afrikas Middelhavskyst. Slavehandlerne besto av hollendere, algirere og ottomanske tyrkere. Angriperne ble ledet til landsbyen av en mann kalt Hackett, som var en fisker som slavehandlerne hadde fanget tidligere. Fiskeren fikk beholde livet for innsatsen, men ble i etterkant straks hengt fra klippene utenfor Baltimore av landsbyboerne.

Slavehandlerne tok til fange 108 engelskmenn som jobbet i sardinindustrien i landsbyen, samt noen av lokalbefolkningen. Fangene ble lagt i jern og ført til et liv i slaveri i Nord-Afrika. En del av slavene ble brukt som galeislaver og rodde rundt på havet i flere tiår uten noen gang å sette beina på land. Andre havnet i harem eller ble brukt som arbeidere. Det er kjent at tre av fangene klarte å vende tilbake til Irland.

19. juni 1179


Slaget på Kalvskinnet
Slaget på Kalvskinnet utspant seg i 1179, på et område vest for Nidarosdomen i det som er idag er Trondheim sentrum. Slaget ble et vendepunkt i kong Sverre og birkebeinernes kamp mot baglerne om kongemakten. Seieren og Erling Skakkes død i slaget forandret styrkeforholdene, og birkebeinerne kunne ikke lenger oppfattes som et opprør eller en opprørsflokk. Etter Kalvskinnet måtte konflikten ansees som en krig der landsdeler sto mot hverandre. Slaget styrket Sverre Sigurdssons krav på kongekronen. Kravet var satt fram for alvor våren 1177, da trønderne hyllet ham på Øretinget, en forutsetning for å bli Norges konge på denne tiden.

Det endelige oppgjøret mellom Magnus Erlingson og Sverre Sigurdson fant sted i slaget ved Fimreite i 1184, hvor Sverre Sigurdson beseiret og drepte Magnus Erlingson og hans menn.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Skyting med miniékuler og riflemuskett

    • Skyting med miniékuler og riflemuskett

      Riflemusketten var det dominerende våpenet under for eksempel Krim-krigen og dem amerikanske borgerkrigen. Under de rette forutsetningene kan riflemusketten være et meget presist våpen. En av kuletypene som ble brukt i riflemusketter var miniékula. Dette var en hulbaset langkule som utvidet seg i løpet når skuddet gikk av. Les mer om riflemusketten og miniékula her.

    Kråkejakt med svartkrutthagle

    Kategori: Jakt
    Publisert: 7. januar 2008 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 16. september 2008.
    Antall visninger: 22578

    Kråkejakt

    Kråker skutt med to ulike svartkruttvåpen. Øverst en Brown Bess flintlåsmuskett og nederst en Husqvarna modell 20 hanehagle.

    Kråka hører kanskje ikke til det mest ettertraktede viltet, men du verden så spennende det kan være å jakte på dem. Med munnlader eller patronhagle ladet med svartkrutt og hagl er en jeger godt rustet til kråkejakt. Selv jakter jeg kråke med alt fra en Brown Bess flintlåsmuskett til mer moderne hanehagler. Lading av munnladningshagler og haglepatroner med svartkrutt er nærmere beskrevet i Vakre våpen - svart krutt i kap. 13, eller i artikkelen «Skyting med svartkrutthagle». Det følgende gjelder i all hovedsak jakt på kråke generelt.





    Ikke sjelden setter kråkene seg
    på passelig hagle- eller riflehold. Jegeren
    må derimot være godt skjult;
    oppdager kråkene jegeren er jakta
    over. Legg merke til den døde
    kråka i klørne på ugla.
    Dette hisser kråkene opp ytterligere.

    Kråkene har svært godt syn, og jegeren må være godt kamuflert dersom jakten skal lykkes. Jeg jakter stort sett på ikke-territorielle kråker, det vil si kråker som opererer i store flokker og ofte har tilhold på søppelplasser og lignende. Disse kråkene har blitt beskrevet som bestandens overskudd, og består ofte av ungkråker som vandrer mye omkring på jakt etter mat. Over fjorden i jaktterrenget mitt er det en søppelplass, og kråkene er tallrike. Flokker på flere hundre er ikke uvanlig, men de er sky, og du kommer ikke innpå dem helt uten videre.

    Bruk av lokkeugle

    Kråka har en tendens til å hisse seg kraftig opp dersom den oppdager rovfugler som ugler og ørn. Det ser ut som at kråka forsøker å mobbe større rovdyr bort fra den umiddelbare nærheten. I terrenget mitt er det mye havørn og kongeørn, og disse blir konstant plaget av kråkene.

    For kråkejegere finnes det et godt hjelpemiddel i plasthubroene som er å få kjøpt i hos butikker som selger jaktutstyr. Hubroene monteres på en påle og settes ut på et sted der det ferdes kråker. Jegeren posteres i nærheten, og bør sitte i et godt skjul. Oppdager kråka mennesker så forsvinner den med en gang. Det som ofte skjer er at en enslig kråke oppdager hubroen, og starter deretter et lurveleven uten like for å varsle artsfrendene. Dersom alt går etter planen vil det snart sverme mange flere sinte kråker rundt lokkefuglen. Jo flere de er jo modigere blir de. Snart angriper de hubroen som de reneste stukabomberne. Det er ikke bare kråker som ikke liker hubroen. Både måker og ravner lar seg tiltrekke. For noen år siden var det faktisk en hønsehauk som angrep plasthubroen min. Den gikk til angrep på plasten så det smalt. Slike lokkehubroer fås kjøpt fra rett over hundrelappen til 450 kroner. De dyreste har bevegelige vinger, men de har jeg aldri fått til å fungere på min. Vingene bråker, og er til mer skade enn nytte.

    Lokking

    Plasthubroen settes opp på et åpent sted der den er lett å se. Du bør fjerne døde kråker som ligger rundt hubroen og slenger, fordi døde kråker vil ofte skremme kråkene bort. Kråkene vil ofte sette seg i tretoppene i nærheten for å observere hva som foregår.

    I tillegg til hubroen bruker jeg en kråkelokk. Min versjon er en kombinert kråke- og andelokk fra Hubertus, merket «Krahen - Enten», altså «kråker og ender». Den fungerer kanskje best som andelokk, men lærer du å bruke den fungerer den som en magnet på kråker.

    Noe som fungerer ekstra godt er å feste en død kråke mellom klørne på lokkehubroen. Da blir det liv i leiren! Med hell kan du ta flere kråker med svartkrutthagla di. Røyken er dessverre en liten ulempe når det jaktes kråker med svartkrutt fordi posisjonen blir avslørt etter det første skuddet, men det hender ofte at kråkene forsvinner en stund for så å komme tilbake for å fortsette å mobbe plastfuglen.


    Kråker skutt med svartkrutthagle.

    Ekstra virkningsfullt er det å bruke ekte opptak av kråkelyder i tillegg til plasthubroen. Dersom det er fint vær tar jeg med en ghetto-blaster («communicationsapparateur» for dere mer tidsriktige) med en kassett (ja, jeg har ikke somlet meg til å spille den inn på CD ennå) som inneholder lyder av kråke, hubro og ravn, samt ett og annet haukeskrik. Det er litt av en kråkemagnet! Bildene i denne artikkelen er tatt rett utenfor huset jeg bor i. Jeg satte hubroen opp på en påle, satte i gang kassetten med lyder og ventet med kamera. Det tok ca. 5 minutter før tunet var fullt av kråker. Og de var sinte! Legg merke til at kråkene ofte setter seg i trærne nær hubroen for å få overblikk over situasjonen.

    Lydopptak

    Nedenfor er det lagt ut forskjellige linker til fuglelyder. Bruk gjerne disse lydene dersom du vil komponere din egen lokke-CD.

    • Kråke (corvus corone) (wav-fil, 63,5 KB).
    • Ravn (corvus corax) (wav-fil, 159 KB).
    • Hubro (bubo bubo) (wav-fil, 63,5 KB).