Forum
Marked
- Dansk/Norske Rytter- og Marinepistoler med flintlås
- Flott Blånert S&W .38 Safety m Eske
- Bajonett til Svensk M/1815-26
- Nydelig Fruhwirth repeter-karabin - Antikk
- Flintlås
- Ønskes kjøpt: Delesett Kongsberg M1825/29
- Ladestokk for Kongsberg Pistol M1831/46 og M1834/46 - KOPI
Dagen i dag
28. juni 1709
Slaget ved Poltava i den store nordiske krig var en av de mest betydningsfulle militære kampene i Sveriges... Les mer ...
Dagen i går
27. juni 1705
Dansk ekspedisjonskorps til Wien
Sverige tapte mot Russland ved Poltava
Slaget ved Poltava i den store nordiske krig var en av de mest betydningsfulle militære kampene i Sveriges historie. Sveriges kong Karl 12. ble sterkt skadet i opptakten til slaget, og kunne dermed ikke lede de svenske troppene selv i den avgjørende kampen. I slaget ved Poltava, som ligger i dagens Ukraina, vant russerne en klar seier. Mange historikere mener dette var vendepunktet for begge land som stormakter: For Sverige gikk det nedover, mens Russland markerte seg som den kommende stormakten i Nord-Europa.
Særlig medførte det store svenske styrketapet på rundt 12 500 mann i kapitulasjonen ved Perevolotsjna noen dager etter slaget en alvorlig svekkelse av den svenske militære slagkraften.
Dansk ekspedisjonskorps til Wien
En dansk styrke bestående av 4500 infanterister og grenaderer og 1600 kavalerister ankom Wien i Østerrike. Årsaken var at Habsburgmonarkiet måtte ha hjelp til å knuse et opprør i områdene de kontrollerte i dagens Ungarn og Romania.
Danskene ble ledet av generalløjtnant Andreas Harboe og var med på å vinne slagene ved Waagfloden og ved Zsibó. Sistnevnte slag gjorde i all hovedsak slutten på krigen, og de danske troppene ble lagt i kvarter i Transylvania. Her led troppene på grunn av hapsburgernes uetterrettelighet i pengesaker.
Sommeren 1706 ble korpset beordret til Tyskland, men Harboe nådde ikke frem i live. Han ble drept av et vådeskudd fra sin egen skiltvakt mens han satt til bords med sine offiserer ved Egereth, ikke langt fra Grosswardein.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Det finnes mye utstyr du kan kjøpe dersom du lader svartkruttpatroner. Mye er unødvendig, noe er ganske nyttig. Denne artikkelen tar for seg noe av det du kan bruke på områder som kulestøping, kulesmøring og -kalibrering, utstansing av mellomladninger og lading av svartkruttpatroner i felten eller på banen.
Et lite knippe nyttig ladeutstyr
Kråkejakt med svartkrutthagle

Publisert: 7. januar 2008 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 16. september 2008.
Antall visninger: 25601


Kråker skutt med to ulike svartkruttvåpen. Øverst en Brown Bess flintlåsmuskett og nederst en Husqvarna modell 20 hanehagle.
Kråka hører kanskje ikke til det mest ettertraktede viltet, men du verden så spennende det kan være å jakte på dem. Med munnlader eller patronhagle ladet med svartkrutt og hagl er en jeger godt rustet til kråkejakt. Selv jakter jeg kråke med alt fra en Brown Bess flintlåsmuskett til mer moderne hanehagler. Lading av munnladningshagler og haglepatroner med svartkrutt er nærmere beskrevet i Vakre våpen - svart krutt i kap. 13, eller i artikkelen «Skyting med svartkrutthagle». Det følgende gjelder i all hovedsak jakt på kråke generelt.





Ikke sjelden setter kråkene seg
på passelig hagle- eller riflehold. Jegeren
må derimot være godt skjult;
oppdager kråkene
jegeren er jakta
over. Legg merke til den døde
kråka i klørne på ugla.
Dette hisser kråkene opp ytterligere.
Bruk av lokkeugle
Kråka har en tendens til å hisse seg kraftig opp dersom den oppdager rovfugler som ugler og ørn. Det ser ut som at kråka forsøker å mobbe større rovdyr bort fra den umiddelbare nærheten. I terrenget mitt er det mye havørn og kongeørn, og disse blir konstant plaget av kråkene.
For kråkejegere finnes det et godt hjelpemiddel i plasthubroene som er å få kjøpt i hos butikker som selger jaktutstyr. Hubroene monteres på en påle og settes ut på et sted der det ferdes kråker. Jegeren posteres i nærheten, og bør sitte i et godt skjul. Oppdager kråka mennesker så forsvinner den med en gang. Det som ofte skjer er at en enslig kråke oppdager hubroen, og starter deretter et lurveleven uten like for å varsle artsfrendene. Dersom alt går etter planen vil det snart sverme mange flere sinte kråker rundt lokkefuglen. Jo flere de er jo modigere blir de. Snart angriper de hubroen som de reneste stukabomberne. Det er ikke bare kråker som ikke liker hubroen. Både måker og ravner lar seg tiltrekke. For noen år siden var det faktisk en hønsehauk som angrep plasthubroen min. Den gikk til angrep på plasten så det smalt. Slike lokkehubroer fås kjøpt fra rett over hundrelappen til 450 kroner. De dyreste har bevegelige vinger, men de har jeg aldri fått til å fungere på min. Vingene bråker, og er til mer skade enn nytte.
Lokking
Plasthubroen settes opp på et åpent sted der den er lett å se. Du bør fjerne døde kråker som ligger rundt hubroen og slenger, fordi døde kråker vil ofte skremme kråkene bort. Kråkene vil ofte sette seg i tretoppene i nærheten for å observere hva som foregår.
I tillegg til hubroen bruker jeg en kråkelokk. Min versjon er en kombinert kråke- og andelokk fra Hubertus, merket «Krahen - Enten», altså «kråker og ender». Den fungerer kanskje best som andelokk, men lærer du å bruke den fungerer den som en magnet på kråker.
Noe som fungerer ekstra godt er å feste en død kråke mellom klørne på lokkehubroen. Da blir det liv i leiren! Med hell kan du ta flere kråker med svartkrutthagla di. Røyken er dessverre en liten ulempe når det jaktes kråker med svartkrutt fordi posisjonen blir avslørt etter det første skuddet, men det hender ofte at kråkene forsvinner en stund for så å komme tilbake for å fortsette å mobbe plastfuglen.
Ekstra virkningsfullt er det å bruke ekte opptak av kråkelyder i tillegg til plasthubroen. Dersom det er fint vær tar jeg med en ghetto-blaster («communicationsapparateur» for dere mer tidsriktige) med en kassett (ja, jeg har ikke somlet meg til å spille den inn på CD ennå) som inneholder lyder av kråke, hubro og ravn, samt ett og annet haukeskrik. Det er litt av en kråkemagnet! Bildene i denne artikkelen er tatt rett utenfor huset jeg bor i. Jeg satte hubroen opp på en påle, satte i gang kassetten med lyder og ventet med kamera. Det tok ca. 5 minutter før tunet var fullt av kråker. Og de var sinte! Legg merke til at kråkene ofte setter seg i trærne nær hubroen for å få overblikk over situasjonen.Lydopptak
Nedenfor er det lagt ut forskjellige linker til fuglelyder. Bruk gjerne disse lydene dersom du vil komponere din egen lokke-CD.