Forum

Marked


Dagen i dag

22. februar 1847

Slaget ved Buena Vista under den mexicansk-amerikanske krig begynte ved Buena Vista, ca. 12 km sør for... Les mer ...

Dagen i går

21. februar 1808

Russland invaderte Finland


22. februar 1847

Slaget ved Buena Vista
Slaget ved Buena Vista under den mexicansk-amerikanske krig begynte ved Buena Vista, ca. 12 km sør for Saltillo i det nordlige Mexico. Den tallmessig underlegne amerikanske hæren på omtrent 4 500 mann under generalene Zachary Taylor og John E. Wool brukte tungt artilleri mot den tallmessig langt sterkere mexicanske hæren på omtrent 15 000 mann under Antonio López de Santa Anna – kjent fra slaget om Alamo og krigen mot Texas i 1836.

De mexicanske styrkene trakk seg tilbake dagen etter og etterlot seg 591 døde, 1 048 sårede og 1 894 savnede. Amerikanerne hadde 267 drepte, 387 sårede og 6 savnet

21. februar 1808


Russland invaderte Finland
Russiske styrker gikk over den svenske grensen ved Abborsfors bro øst i Finland – uten en formell krigserklæring. Invasjonen startet Finskekrigen mellom Russland og Sverige som varte til september 1809.

Krigen endte med svensk nederlag med tap av Finland som resultat. Sveriges nederlag ledet til at landet søkte å få kontroll over Norge som erstatning for Finland, noe som delvis lyktes etter invasjonen av Norge i 1814.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • krutnarr

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Den norske Hærens inventarliste anno 1837

  • Den norske Hærens inventarliste anno 1837

    «Fortegnelse over Antal og Beskaffenhed af de vigtigste i samtlige norske Landarsenaler havende militaire Fornødenheder ved Aarets Udgang 1837» viser totalt antall musketter (noen med modellår), rifler, blankvåpen og ammunisjon ved utgangen av året 1837 – altså samme år som geværkommisjonen startet arbeidet som ledet frem til approbasjonen av kammerladningsgeværet.

Kråkejakt med svartkrutthagle

Kategori: Jakt
Publisert: 7. januar 2008 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 16. september 2008.
Antall visninger: 22351

Kråkejakt

Kråker skutt med to ulike svartkruttvåpen. Øverst en Brown Bess flintlåsmuskett og nederst en Husqvarna modell 20 hanehagle.

Kråka hører kanskje ikke til det mest ettertraktede viltet, men du verden så spennende det kan være å jakte på dem. Med munnlader eller patronhagle ladet med svartkrutt og hagl er en jeger godt rustet til kråkejakt. Selv jakter jeg kråke med alt fra en Brown Bess flintlåsmuskett til mer moderne hanehagler. Lading av munnladningshagler og haglepatroner med svartkrutt er nærmere beskrevet i Vakre våpen - svart krutt i kap. 13, eller i artikkelen «Skyting med svartkrutthagle». Det følgende gjelder i all hovedsak jakt på kråke generelt.





Ikke sjelden setter kråkene seg
på passelig hagle- eller riflehold. Jegeren
må derimot være godt skjult;
oppdager kråkene jegeren er jakta
over. Legg merke til den døde
kråka i klørne på ugla.
Dette hisser kråkene opp ytterligere.

Kråkene har svært godt syn, og jegeren må være godt kamuflert dersom jakten skal lykkes. Jeg jakter stort sett på ikke-territorielle kråker, det vil si kråker som opererer i store flokker og ofte har tilhold på søppelplasser og lignende. Disse kråkene har blitt beskrevet som bestandens overskudd, og består ofte av ungkråker som vandrer mye omkring på jakt etter mat. Over fjorden i jaktterrenget mitt er det en søppelplass, og kråkene er tallrike. Flokker på flere hundre er ikke uvanlig, men de er sky, og du kommer ikke innpå dem helt uten videre.

Bruk av lokkeugle

Kråka har en tendens til å hisse seg kraftig opp dersom den oppdager rovfugler som ugler og ørn. Det ser ut som at kråka forsøker å mobbe større rovdyr bort fra den umiddelbare nærheten. I terrenget mitt er det mye havørn og kongeørn, og disse blir konstant plaget av kråkene.

For kråkejegere finnes det et godt hjelpemiddel i plasthubroene som er å få kjøpt i hos butikker som selger jaktutstyr. Hubroene monteres på en påle og settes ut på et sted der det ferdes kråker. Jegeren posteres i nærheten, og bør sitte i et godt skjul. Oppdager kråka mennesker så forsvinner den med en gang. Det som ofte skjer er at en enslig kråke oppdager hubroen, og starter deretter et lurveleven uten like for å varsle artsfrendene. Dersom alt går etter planen vil det snart sverme mange flere sinte kråker rundt lokkefuglen. Jo flere de er jo modigere blir de. Snart angriper de hubroen som de reneste stukabomberne. Det er ikke bare kråker som ikke liker hubroen. Både måker og ravner lar seg tiltrekke. For noen år siden var det faktisk en hønsehauk som angrep plasthubroen min. Den gikk til angrep på plasten så det smalt. Slike lokkehubroer fås kjøpt fra rett over hundrelappen til 450 kroner. De dyreste har bevegelige vinger, men de har jeg aldri fått til å fungere på min. Vingene bråker, og er til mer skade enn nytte.

Lokking

Plasthubroen settes opp på et åpent sted der den er lett å se. Du bør fjerne døde kråker som ligger rundt hubroen og slenger, fordi døde kråker vil ofte skremme kråkene bort. Kråkene vil ofte sette seg i tretoppene i nærheten for å observere hva som foregår.

I tillegg til hubroen bruker jeg en kråkelokk. Min versjon er en kombinert kråke- og andelokk fra Hubertus, merket «Krahen - Enten», altså «kråker og ender». Den fungerer kanskje best som andelokk, men lærer du å bruke den fungerer den som en magnet på kråker.

Noe som fungerer ekstra godt er å feste en død kråke mellom klørne på lokkehubroen. Da blir det liv i leiren! Med hell kan du ta flere kråker med svartkrutthagla di. Røyken er dessverre en liten ulempe når det jaktes kråker med svartkrutt fordi posisjonen blir avslørt etter det første skuddet, men det hender ofte at kråkene forsvinner en stund for så å komme tilbake for å fortsette å mobbe plastfuglen.


Kråker skutt med svartkrutthagle.

Ekstra virkningsfullt er det å bruke ekte opptak av kråkelyder i tillegg til plasthubroen. Dersom det er fint vær tar jeg med en ghetto-blaster («communicationsapparateur» for dere mer tidsriktige) med en kassett (ja, jeg har ikke somlet meg til å spille den inn på CD ennå) som inneholder lyder av kråke, hubro og ravn, samt ett og annet haukeskrik. Det er litt av en kråkemagnet! Bildene i denne artikkelen er tatt rett utenfor huset jeg bor i. Jeg satte hubroen opp på en påle, satte i gang kassetten med lyder og ventet med kamera. Det tok ca. 5 minutter før tunet var fullt av kråker. Og de var sinte! Legg merke til at kråkene ofte setter seg i trærne nær hubroen for å få overblikk over situasjonen.

Lydopptak

Nedenfor er det lagt ut forskjellige linker til fuglelyder. Bruk gjerne disse lydene dersom du vil komponere din egen lokke-CD.

  • Kråke (corvus corone) (wav-fil, 63,5 KB).
  • Ravn (corvus corax) (wav-fil, 159 KB).
  • Hubro (bubo bubo) (wav-fil, 63,5 KB).