Forum

Marked


Dagen i dag

15. desember 1890

Sioux-høvdingen Sitting Bull ble drept under et forsøk på å arrestere ham for hans rolle i... Les mer ...

Dagen i går

14. desember 1718

Svenskene avsluttet beleiringen av Fredriksten


15. desember 1890

Sitting Bull ble drept
Sioux-høvdingen Sitting Bull ble drept under et forsøk på å arrestere ham for hans rolle i åndedansbevegelsen. Sitting Bull ble født ca. 1831 og ble valgt til overhode for hunkpapa-siouxene i begynnelsen av 1860-årene. Han var stadig i sammenstøt med regjeringssoldater, men likevel var det som fredsstifter og megler han øvet innflytelse blant sine egne. I juni 1876 ledet han rundt 3 500 sioux- og cheyennekrigere mot USAs 7. kavaleriregiment i slaget ved Little Bighorn der George Custer og flere kompanier av regimentet ble utslettet.

Etter slaget flyktet han til Canada med folket sitt. I Canada ble de ikke direkte forfulgt, men velkomsten var kjølig. De ble bedt om å holde seg i ro, og nabostammene i Canada var fiendtlige. Sitting Bull vendte tilbake til USA i 1881 og overga seg til myndighetene. Dette medførte at han måtte sitte i fengsel i to år, før han ble gjenforent med folket sitt i 1883. I 1885 dro Sitting Bull på turné sammen med William «Buffalo Bill» Cody, og en gruppe indianere. De viste fram sitt «Ville Vesten-show». I 1887 dro han tilbake til folket sitt,

I 1890 nådde paiute-profeten Wowokas «åndedans» indianerreservatene i Sør-Dakota. Åndedansen var en religiøs bevegelse, som skal ha forkynt at det var mulig å returnere til en verden uten hvite ved å danse åndedansen. Dette oppfattet den amerikanske regjeringen som en trussel og som en forberedelse til et opprør. Åndedans ble forbudt og Sitting Bull var selv skeptisk til åndedansen. Likevel ble han mistenkt for medvirkning. Myndighetene sendte ut reservatets indianske politimenn for å arrestere Sitting Bull. Under arrestasjonen oppsto tumulter og Sitting Bull ble skutt og drept av en av politimennene. Det sies at sirkushesten som han hadde fått av Cody begynte å danse da skuddene ble avfyrt, slik den var vant til fra sirkuset.

14. desember 1718


Svenskene avsluttet beleiringen av Fredriksten
Beleiringen av Fredriksten festning ble brutt da svenskene trakk seg tilbake. Festningen og havnebyen Fredrikshald (Halden) hadde vært beleiret siden 20. november 1718 da en svensk hær under krigerkongen Karl 12. gjorde sitt andre forsøk på å ta festningen. På norsk side hadde festningen en bestning på 1400 til 1800 mann, som visste at veien til Oslo lå åpen om festningen skulle falle. Den svenske hæren besto av ca. 35 000 mann. Karl 12. hadde også med seg den franske beleiringseksperten Philippe Maigret.

Svenskene trakk seg så tilsynelatende uten årsak tilbake, men senere ble det kjent at Karl 12. var blitt truffet av et dødelig skudd i hodet 11. desember. Med kongens død var kraften bak krigen borte på svensk side og en fredelig periode i Skandinavia fikk sin spede begynnelse.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Kråkejakt med svartkrutthagle

    • Kråkejakt med svartkrutthagle

      Denne artikkelen tar for seg kråkejakt, vinklet fra en svartkruttjegers perspektiv. Artikkelen viser hvordan du kan bruke lokkeugle og kråke-, ugle og ravnelyder for å lokke til deg kråker. Når kråkene kommer nærme nok er målet å felle dem med en velrettet svartkruttladning.

    Skyting med svartkrutthagle

    Kategori: Hagle
    Publisert: 2002.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 20485

    Bess

    Glattløpede våpen, som denne .75 kaliber Brown Bess-musketten, fungerer fint som hagler.

    Å bruke svartkrutt i hagler, både munnladere og bakladere, er egentlig såre enkelt. Forutsetningen er at du bruker blyhagl eller vismuthagl, hvis ikke du har en nyere replika som er godkjent for bruk av stålhagl. Trykket blir for høyt i eldre våpen dersom du skyter med stålhagl, og dermed kan det ende med skader på både skytter og våpen. De nye blyhaglbestemmelsene forbyr bruk av blyhagl på norske skytebaner fra 2002, og forbyr blyhagl på jakt fra 2005. Med andre ord et totalforbud. Norsk svartkruttunion har derimot dispensasjon til å bruke blyhagl på bane inntil videre

    De fleste jegere kan argumentere denne lite gjennomtenkte loven i senk, og for meg synes det merkelig at den i det hele tatt ble vedtatt. Jeg brukte kun blyhagl i mine våpen fram til 2005, og jeg må nå fortsette med blyhaglerstatninger. Uheldige rikosjettopplevelser, blant annet med bruk av stålhagl på minkjakt i fjæresteinene, gjør at jeg aldri kommer til å bruke stål på jakt mer! Tiden vil vise om alternative legeringer blir like tilgjengelig som bly og stål er i dag, men per dags dato er dessverre stål det eneste rimelige alternativet.

    Du kan skyte med hagl selv om du ikke eier en «ren» munnladningshagle. Glattløpede munnladere er derimot velegnede hagler. Alle er sylinderborede, noe som er historisk korrekt. Trangboring ble ikke utbredt før en stund etter at bakladerhaglene tok over. I dag selges det munnladningshagler med trangboring, og disse kan være noe vanskeligere å lade sammenlignet med en sylinderboret. På jakt har jeg brukt en .75 kaliber Brown Bess-muskett (ca. kaliber 11 på «haglespråket» med godt resultat. Sylinderboringen betyr at en må litt lenger innpå viltet før en skyter, men det er en del av moroa.

    Husqvarna modell 20

    Husqvarna modell 20
    hanehagle i kaliber
    16.

    Når jeg er i litt moderne humør bruker jeg min gamle dobbeltløpede Husqvarna modell 20 i kaliber 16. Denne sideliggerhagla fra slutten av 1920-tallet er i perfekt skytbar stand, uten antydning til slark i låsen. Den kunne sikkert vært brukt med milde røyksvake ladninger, men det har jeg ingen interesse av. Før blyhaglforbudet ble vedtatt fikk du kjøpt fabrikkpatroner ladet med svartkrutt og blyhagl. G-Sport solgte engelske svartkruttpatroner fra Game Bore. Skuddene kostet 6-7 kroner stykket og fungerte så godt som noe. Patronene i kaliber 16 inneholdt ca. 55 grains av noe som ligner på FFFg svartkrutt og 27 gram hagl. Forladningen var en enkel filtpropp.

    Lading av en munnlader med svartkrutt og hagl

    Tegning

    Svartkrutt- og haglladning inni et munnladerløp.

    Prinsippet er det samme ved lading av både munnladere og en bakladere. Først må en helle kruttet ned i løpet eller hylsa, deretter må det brukes en slags forladning før haglene blir plassert over denne forladningen. For å hindre at haglene skal falle ut av hylsa eller løpet er det viktig å bruke en kartongskilling over haglene. Melkekartong fungerer glimrende til dette formålet. Stikk ut passende skillinger med en hullpipe. Jeg bruker som regel alltid en papirpatron som jeg ruller selv når jeg skyter med munnlader og hagl. Min erfaring er at det både blir lettere å lade med papirpatron (du slipper løse komponenter) og at papphylsa gir en tettere samling av haglene. Det siste er absolutt en fordel i sylinderborede løp.

    Jeg bruker som regel Fg eller FFg krutt i munnladerhaglene mine; mellom 80 og 100 grains Fg fungerer fint i en .75 kaliber muskett. Før i tiden brukte jeg også en .62 kaliber glattløpet perkusjonsbørse, men denne har jeg pensjonert. Den ble dessverre litt for gammel og rusten til at jeg våget å bruke den særlig lenger.

    Som forladning er det også mulig å bruke de moderne plastforladningene en finner i moderne patroner. Kaliber 12 forladninger passer perfekt i .75 kaliber musketter. En uønsket bieffekt kan være plastavsetninger i løpet, men lader du plastforladningen inni en papirpatron som du dypper i kulefett så slipper du problemet.

    Lading av en bakladningspatron med svartkrutt

    Haglpatron, gjennomskåret

    En gjennomskåret haglepatron.

    I prinsippet er det ingen forskjell på hvordan du lader en messing,- papp,- eller plastpatron med svartkrutt og en munnladerhagle. Den eneste forskjellen er at du trenger en hylse. Du kan enten skaffe deg messinghylser eller rett og slett bruke brukte papp- eller plasthylser. Messinghylsenebruker som regel Berdanhetter som er noe fiklete å fjerne. Stikk hull på dem fra baksiden av patronen med en spiss syl og vipp hetta ut. Papp- og plasthylsene bruker vanlige moderne hagletennhetter, og disse er det bare å stikke ut fra innsiden med en lang spiker. Sett spikerhodet mot et hardt underlag og bank forsiktig på hylsekragen med en trehammer, så slipper de relativt lett taket og faller ut. Press inn en ny tennhette og bank den forsiktig på plass med en tre- eller gummihammer.

    Mange har problemer med hagl som faller ut av slike håndladede hylser. Min fars onkel var en ivrig revejeger, og ladet kobberpatroner selv da det enda var vanlig på 1930-tallet og utover. Som liten spurte jeg han hvordan ladet slike patroner. Han forklarte hele prosessen for meg og illustrerte det hele med å skjære hull på en plastpatron slik at jeg fikk sett hvordan innholdet så ut, noe som var stort for en liten gutt. For å forsegle pappskillingen øverst på hylsa brukte han å bøye hylsemunningen på kobberhylsene litt innover slik at pappskillingen ikke falt ut. Deretter dryppet han talg ned over skillingen for å tette enda bedre. Meningen var sikkert også å gi smurning. Jeg har aldri brukt andre metoder enn dette, selv om jeg bruker rene bivokslys til å dryppe over hylsemunningen. På plast- og papphylser hjelper det ikke så mye å bøye hylsemunningen innover, men litt ekstra talg eller voks bruker å holde ting på plass. Eventuelt kan du bruke et rullekrympingsverktøy som moteres i hånddrill som du kan lage eller kjøpe. Se illustrasjonen under for illustrasjon av en ladet messinghylse.

    Komponenter

    Komponenter du trenger for å lade haglpatroner.

    Hva så med haglmengden? En tommelfingerregel når det gjelder svartkrutt og hagl sier at du kan bruke kruttmålet til å måle haglmengden med. For meg har det fungert greit, i hvert fall med Fg krutt. Det er i alle tilfeller en begynnelse. Jeg vil nok anbefale at du prøver deg litt fram før du finner ut hva som fungerer best. Skal du på jakt med hagla MÅ du teste hvordan den skyter før du begynner jakten. Grunnen til at en ofte bommer, eller enda verre, skadeskyter, er at det rett og slett er hull i haglsvermen. Ta en stor papplate (minst 1 x 1 meter) som du skyter et skudd på fra ca. 35 meter. Prøv å få skuddet i midten av plata. Ved å tolke plata etter skuddet kan du finne ut to ting: treffprosent og treffbilde. Treffbildet sier noe om hvordan haglene fordeler seg i svermen. Et godt treffbilde har hagl som er jevnt fordelt innenfor trefflaten. Videre må haglene sitte så tett at viltet får minst 3-5 hagl i seg uansett hvor det plasseres i treffbildet.

    Treffprosenten regnes ut på følgende måte: Trekk opp en sirkel med 75 centimeters diameter slik at hagleladningens sentrum blir liggende midt i sirkelen. Antall treff innenfor sirkelen sammenholdes med antall hagl i løpet eller patronen. Skyter du testskuddet på 35 meter kan treffprosenten gi deg en indikasjon på hva slags trangboring hagla di har:

    • Full trangboring: 70-75 % treff innenfor sirkelen.
    • 3/4 trangboring: 65 % treff innenfor sirkelen.
    • 1/2 trangboring: 60 % treff innenfor sirkelen.
    • 1/4 trangboring: 55 % treff innenfor sirkelen.
    • Sylinderboring: 40 % treff innenfor sirkelen.

    Treffprosenten for sylinderborede våpen viser hvorfor vi må nærmere innpå viltet når vi jakter med munnlader. Etter min mening er 25 meter maks skuddavstand på jakt med sylinderborede løp.

    Gamebore

    En pakke Gamebore svartkruttpatroner.

    Her vises bilder av hvordan en hagle med underlevermekanisme lades

    Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna model 20

    Lading av Husqvarna underleverhagle

    Les mer om skyting med svartkrutthagle i Vakre våpen - svart krutt.