Forum

Marked


Dagen i dag

10. februar 1763

Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen... Les mer ...

Dagen i går

9. februar 1861

Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president


10. februar 1763

Paristraktaten gjorde slutt på syvårskrigen
Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen markerte begynnelsen på en lang periode med britisk dominans utenfor Europa.

Syvårskrigen ble utkjempet i perioden 1756–1763 mellom Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre. Spania og Portugal ble trukket inn i konflikten etter de andre landene, mens en styrke fra det nøytrale Nederland ble angrepet i India.

Den militære konflikten mellom Storbritannia og Frankrike hadde startet allerede to år tidligere, i 1754, i de to landenes nord-amerikanske kolonier. Krigen i Nord-Amerika, kjent som Den franske og indianske krig, ettersom mange av indianerne sluttet seg til franskmennene, forløp fra 1756 av parallelt med sjuårskrigen i Europa, og ble betraktet som dennes nord-amerikanske avsnitt.

9. februar 1861


Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president under konføderasjonskonventet i Montgomery i Alabama. Han tjenestegjorde som president i Amerikas konfødererte stater så lenge de eksisterte mellom 1861 og 1865.

Etter å ha studert ved Transylvania University, ble han uteksaminert fra United States Military Academy i West Point, og kjempet i den meksikansk-amerikanske krigen som oberst i et frivillig regiment. Han tjenestegjorde som USAs krigsminister under president Franklin Pierce. Både før og etter hans tid i Pierce-administrasjonen, tjente han som senator (D) for delstaten Mississippi. Som senator, argumenterte han mot løsrivelse, men var enig om at hver stat var suveren og hadde en udiskutabel rett til å løsrive seg fra unionen.

I løpet av sin presidentperiode tok Davis ansvaret for sørstatenes krigsplaner, men var ikke i stand til å finne en strategi for å stoppe de større, kraftigere og bedre organiserte nordstatene. Hans diplomatiske anstrengelser klarte å få anerkjennelse fra noen få utenlandske stater, men han viet lite oppmerksomhet til den dårlige økonomien i sørstatene. Han trykket bare mer og mer penger for å dekke utgiftene til krigen.

Historikere har kritisert Davis for å være en mindre effektiv krigsleder enn hans motstykke Abraham Lincoln. Etter at Davis ble tatt til fange den 10. mai 1865, ble han tiltalt for forræderi. Selv om han ikke ble stilt for retten, ble han fratatt retten til å inneha offentlige verv. Kongressen hevet denne begrensningen posthumt i 1978, 89 år etter hans død.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Lading av svartkruttpatroner – Del 1: Utstyr

    • Lading av svartkruttpatroner – Del 1: Utstyr

      Lading av svartkruttpatroner kan nesten ikke sammenlignes med ladning av moderne ammunisjon. Mye er det samme, men mye er også ulikt. En svartkruttpatron inneholder i sin enkleste form hylse, tennhette, krutt, mellomladning og kule. Denne artikkelen vil ta en kikk på lading av riflepatroner ladet med svartkrutt og blykuler til riflepatroner.

    Skyting med svartkrutthagle

    Kategori: Hagle
    Publisert: 2002.
    Redigert: 19. januar 2022.
    Antall visninger: 31811
    Read article in English
    Svartkrutthagle med patroner

    Svartkrutthagle i kaliber 16 med et utvalg patroner og hylser. Patronpakken ble produsert av Gamebore i England.

    Å bruke svartkrutt i hagler – både munnladere og bakladere – er egentlig såre enkelt. Forutsetningen er at du bruker blyhagl eller vismuthagl, dersom du ikke har en nyere replika som er godkjent for bruk av stålhagl. Trykket blir for høyt i eldre våpen dersom du skyter med stålhagl, og dermed kan det ende med skader på både skytter og våpen.

    Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet i 2002, og siden den gang har vi vært gjennom et ti år langt totalforbud mot blyhagl. Blyhaglforbudet på jakt ble opphevet i 2015, bortsett fra på jakt i våtmarksområder. Det er fremdeles forbudt å bruke blyhagl til baneskyting, men Norsk svartkruttunion og Scandinavian Western Shooters hadde inntil nylig dispensasjon til å bruke blyhagl på bane. Denne dispensasjonen skal visstnok være trukket tilbake. Hvordan sagaen ender er enda ikke kjent i skrivende stund (januar 2022).

    Munnladningshagle

    Enkeltløpet munnladningshagle med perkusjonslås og damaskløp fra midten av 1800-tallet.

    Norsk svartkruttunion har skyteprogrammer for munnladningshagler med både perkusjonslås og flintlås. Programmene har klasser for både originale våpen og replikavåpen. Perkusjonsklassen kalles Lorenzoni og klassen for flintlåshagle kalles Manton. I senere tid er det også innført en klasse for patronhagler som er produsert før 1902 som kalles Lefaucheux og en klasse for patronhagler produsert etter 1902 som kalles Pape. Felles for alle klassene er at det skytes 25 leirduer fra fem standplasser i løpet av 60 minutter.

    Hagleskytter

    Norsk skytter skyter i klassen Lorenzoni under Nordisk mesterskap i svartkruttskyting i Orivesi i Finland i 2010.

    Lading av en munnlader med svartkrutt og hagl

    Tegning

    Svartkrutt- og haglladning inni et munnladerløp.

    Du kan skyte med hagl i munnlader selv om du ikke eier en «ren» munnladningshagle. Glattløpede munnladningsmusketter er velegnede hagler. Trangboring ble ikke utbredt før en stund etter at bakladningshaglene tok over, så alle munnladningshagler har sylinderboring. På jakt har jeg brukt en .75 kaliber Brown Bess-muskett (ca. kaliber 11 på «haglespråket») med godt resultat. Sylinderboringen betyr at en må litt lenger innpå viltet før en skyter, men det er en del av moroa. Det finnes replika munnladningshagler med trangboring, og disse kan være noe vanskeligere å lade sammenlignet med en sylinderboret – noe som er naturlig siden munningen er trangere enn resten av løpet.

    Prinsippet er det samme ved lading av både munnladere og patroner for bakladingshagler. Først må man helle kruttet ned i løpet eller hylsen, deretter må det brukes en slags forladning før haglene blir plassert over denne forladningen. For å hindre at haglene skal falle ut av hylsen eller løpet er det viktig å bruke en kartongskilling over haglene. Melkekartong fungerer fint til dette formålet. Stikk ut passende skillinger med en hullpipe. Jeg bruker som regel papirpatroner når jeg er på jakt med munnlader og hagl. Min erfaring er at det både blir lettere å lade med papirpatron (du slipper løse komponenter) og at papphylsa gir en tettere samling av haglene. Det siste er absolutt en fordel i sylinderborede løp.

    Jeg bruker som regel Fg eller FFg svartkrutt i munnladerhaglene mine. Mellom 80 og 100 grains Fg fungerer fint i en .75 kaliber muskett.

    Som forladning er det også mulig å bruke de moderne plastforladningene en finner i moderne patroner. Kaliber 12 forladninger passer perfekt i .75 kaliber musketter. En uønsket bieffekt kan være plastavsetninger i løpet, men lader du plastforladningen inni en papirpatron som du dypper i kulefett så slipper du problemet. Plastforladninger er imidlertid ikke tillatt til konkurranseskyting per 2022.

    Lading av messing-, papp- og plastpatroner

    Husqvarna Modell 20

    En rykende tomhylse i kaliber 16 fjernes fra en Husqvarna Modell 20.

    Haglpatron, gjennomskåret

    En gjennomskåret haglepatron.

    Når jeg er i litt moderne humør, bruker jeg min gamle dobbeltløpede Husqvarna modell 20 i kaliber 16 fra slutten av 1920-årene. Før blyhaglforbudet ble vedtatt fikk du kjøpt fabrikkpatroner ladet med svartkrutt og blyhagl, blant annet fra G-Sport som solgte svartkruttpatroner fra engelske Gamebore. Skuddene kostet 6–7 kroner stykket og fungerte så godt som noe. Patronene i kaliber 16 inneholdt ca. 55 grains av noe som ligner på FFFg svartkrutt og 27 gram hagl. Hylsen var av plast og forladningen var en enkel filtpropp.

    Som nevnt er det i prinsippet ingen forskjell på hvordan du lader en messing-, papp-, eller plastpatron med svartkrutt og en munnladerhagle. Den eneste forskjellen er at du trenger en hylse. Du kan enten skaffe deg messinghylser eller rett og slett bruke brukte papp- eller plasthylser. Noen gamle messinghylser bruker Berdanhetter som er noe fiklete å fjerne. Stikk hull på dem fra baksiden av patronen med en spiss syl og vipp hetta ut. Papp- og plasthylsene bruker vanlige moderne hagletennhetter, og disse er det bare å stikke ut fra innsiden med en lang spiker. Sett spikerhodet mot et hardt underlag og bank forsiktig på hylsekragen med en trehammer, så slipper de relativt lett taket og faller ut. Press inn en ny tennhette og bank den forsiktig på plass med en tre- eller gummihammer.

    En tommelfingerregel sier at du kan bruke kruttmålet til å måle haglmengden med. For meg har det fungert greit, i hvert fall med Fg krutt. Det er i alle tilfeller en begynnelse. Prøv deg litt fram før du finner ut hva som fungerer best. Om du ønsker å fordype deg mer, så finner du forslag til ladninger for de mest vanlige haglekalibrene i boken Skyting med gamle våpen: Fra steinalderbue til svartkruttpatron.

    Mange har problemer med hagl som faller ut av slike håndladede hylser. Min fars onkel var en ivrig revejeger, og ladet kobberpatroner selv da det enda var vanlig i 1930-årene og utover. Som liten spurte jeg han hvordan ladet slike patroner. Han forklarte hele prosessen for meg og illustrerte det hele med å skjære hull på en plastpatron slik at jeg fikk sett hvordan innholdet så ut, noe som var stort for en liten gutt.

    For å forsegle pappskillingen øverst på hylsa brukte han å bøye hylsemunningen på kobberhylsene litt innover slik at pappskillingen ikke falt ut. Deretter dryppet han talg ned over skillingen for å tette enda bedre. Meningen var sikkert også å gi smurning. Du kan også bruke vannglass til å lime pappskillingen fast. Vannglass er en blanding av natriumsilikat eller kaliumsilikat i vann.

    Messinghylse

    Messinghylse med hjemmedryppet hagl i munningen.

    Rullekrymping av papp- og plastpatroner

    På plast- og papphylser hjelper det ikke så mye å bøye hylsemunningen innover, men på disse kan du fint bruke den gamle metoden som kalles «rullekrymp». Det finnes to muligheter. Den første er å bruke en antikk haglebretter med sveiv som monteres fast i en bordplate (se video under). Disse er det fremdeles ganske mange av, spesielt i kaliber 12 og 16.

    En mer moderne metod er å bruke et rullekrympingsverktøy som moteres i hånddrill. Prinsippet er det samme som med den antikke haglebretteren. Friksjonen skaper varme som tvinger pappen eller plasten til å bøye seg innover. Les mer om rullekrymping..

    Rullekrymping med verktøy montert i drill

    Rullekrymping med verktøy montert i drill.

    Patron med ferdig rullekrymp

    Patron med ferdig rullekrymp til høyre.

    Fabrikkpatron merket «Nitedals Sortkrudt»

    Fabrikkpatron merket «Nitedals Sortkrudt».

    Utregning av treffprosent

    Skal du på jakt med haglen må du teste hvordan den skyter før du begynner jakten. Årsaken til at en ofte bommer, eller enda verre, skadeskyter, er at det rett og slett er hull i haglsvermen. Ta en stor papplate (minst 1 × 1 meter) som du skyter et skudd på fra ca. 35 meter. Prøv å få skuddet i midten av platen. Ved å tolke platen etter skuddet kan du finne ut to ting: treffprosent og treffbilde. Treffbildet sier noe om hvordan haglene fordeler seg i svermen. Et godt treffbilde har hagl som er jevnt fordelt innenfor trefflaten. Videre må haglene sitte så tett at viltet får minst 3–5 hagl i seg uansett hvor det plasseres i treffbildet.

    Treffprosenten regnes ut på følgende måte: Trekk opp en sirkel med 75 centimeters diameter slik at hagleladningens sentrum blir liggende midt i sirkelen. Antall treff innenfor sirkelen sammenholdes med antall hagl i løpet eller patronen. Skyter du testskuddet på 35 meter kan treffprosenten gi deg en indikasjon på hva slags trangboring haglen din har:

    • Full trangboring: 70–75 % treff innenfor sirkelen.
    • 3/4 trangboring: 65 % treff innenfor sirkelen.
    • 1/2 trangboring: 60 % treff innenfor sirkelen.
    • 1/4 trangboring: 55 % treff innenfor sirkelen.
    • Sylinderboring: 40 % treff innenfor sirkelen.

    Treffprosenten for sylinderborede våpen viser hvorfor vi må nærmere innpå viltet når vi jakter med munnlader. Etter min mening er 25 meter maks skuddavstand på jakt med sylinderborede løp.

    Stifttenningshagler

    Det finnes også en del eldre stifttenningshagler – også kalt pinfire-hagler. Patronene til disse lades på samme måte, men det er langt mer komplisert å sette i tennhetter. Skyting med stifttenningshagler er for spesielt interesserte, men du kan bruke samme fremgangsmåte ved skifte av tennhette som i artikkelen om Skyting med Lefaucheux-revolver.

    Stifttenningshylse

    Stifttenningshylse fra Gevelot. Legg merke til den utstående tennstiften.

    Du får også kjøpt ladesett til stifttenningshagler, blant annet fra franske H&C Collection. Settet består av omladbare messinghylser med stifter som lar deg bruke små perkusjonstennhetter.

    Stifttenningshylser med hylseisettingsverktøy fra H&C Collection

    Stifttenningshylser med hylseisettingsverktøy fra H&C Collection.

    Lading av stifttenningshagle

    Lading av stifttenningshagle – også kalt pinfire-hagle.

    Stifttenningshagle på skytebanen

    Stifttenningshagle på skytebanen. Til minne om Tor Bjarne Justnæs – kjent som «jæger justnæs» på svartkrutt.net-forumet og ivrig hagleskytter.