Forum

Marked


Dagen i dag

12. august 1665

Slaget på Bergens våg var et sjøslag i Bergen under den andre anglo-nederlandske krig mellom England og De... Les mer ...

Dagen i går

11. august 1812

Trefningen ved Majadahonda


12. august 1665

Slaget på Bergens våg
Slaget på Bergens våg var et sjøslag i Bergen under den andre anglo-nederlandske krig mellom England og De forente Nederlandene. Slaget ble utkjempet mellom en engelsk og en nederlandsk flåte. De dansk-norske styrkene i byen kom med i kampen på nederlandsk side, og dette er den eneste gangen Bergenhus festning har vært i kamp. Slaget endte med nederlandsk seier.

En flåte på seksti nederlandske skip, deriblant ti skip fra Det nederlandske Ostindiske kompani med svært verdifull last, søkte under forfølgelse av engelske krigsskip tilflukt i Bergens nøytrale havn. Fredrik 3. – konge av Danmark-Norge – var usikker på hvilket land han skulle støtte. Han inngikk i hemmelighet en avtale med engelskmennene om å dele byttet om man angrep skipene.

Kongens avgjørelse kom imidlertid for sent fram til Bergen, og da engelskmennene gikk til angrep satte garnisonen på Bergenhus seg kraftig til motverge. Kampen ble kort og blodig, og engelskmennene flyktet. Fortsatt sitter en kanonkule i veggen på Domkirken i Bergen som minne fra dette slaget.

11. august 1812


Trefningen ved Majadahonda
En britisk-portugisisk kavaleristyrke barket sammen med en fransk kavaleridivisjon ved Majadahonda i Spania. Begge sider hadde rundt 2000 mann, og både den franske og britisk-portugisiske styrken mistet rundt 200 soldater. Selve slaget, som var en del av den spanske selvstendighetskrigen, endte uavgjort.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Jo Gjende og hans rifler

    • Jo Gjende og hans rifler

      Fjellmannen Jo Tjøstolsson Kleppe (1794–1884), også kalt Jo Gjende, er kjent som en reinsjeger av rang. Han var eneboer størstedelen av livet, og levde et ensomt liv i bua si ved Gjendeosen i Jotunheimen. Tiden brukte han til å jakte og lese bøker av opplysningstidens filosofer som Voltaire og Volney. Han var kjent som en spesiell mann og en dyktig rifleskytter som skal ha nedlagt rundt 500–600 rein.

    Laging av vismuthagl

    Kategori: Hagle
    Publisert: 17. september 2006 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 11000
    Read article in English

    Vismut

    10 kilo vismut

    Vismut

    Vismutklumpen på vei i gryta.

    Vismut

    Vismuthagl

    Vismut

    Det gikk litt trått med dryppingen, men haglene ble ok.

    Det var en gang et lite andelslag fra svartkrutt.net som importerte 10 kg vismut fra Tyskland. Vi svartkruttskyttere som er medlemmer av NSU eller SWS har dispensasjon til å bruke blyhagl til baneskyting, men på jakt må vi bruke alternativer slik som alle andre. Vismut er et metall som er ganske likt bly, og vismuthagl kan brukes som blyhagl, det vil si at det kan brukes i eldre hagler som kun er godkjent for blyhagl.

    De ti kiloene ble oversendt meg for utprøving i Shotmakeren. Jeg brukte samme oppsett som når jeg lager hagl av hjulvekter. Vismuten vi fikk tilsendt hadde en renhetsgrad på 99,98 %, så kvaliteten på råstoffet skulle det ikke være noe å si på.

    Vismut

    Vismut har et lavere smeltepunkt enn bly. Mens reint bly smelter på 327,5 °C trenger vismut bare 271,3 °C for å smelte. Forsøkene med de 10 kiloene med vismut viste at det er fullt mulig å lage gode vismuthagl i Shotmakeren. Haglene ble vel så gode som blyhagl, kanskje hakket bedre også.

    Av problemer ble følgende notert:

    Det var vanskelig å få vismuten til å renne gjennom dysene like lett som bly. Det ble arbeidet utendørs i en temperatur på ca. 20 °C mellom klokken 10 og 20, men med litt vind. Vind har en tendens til å redusere varmeeffekten i Shotmakeren, og det kan ha vært en medvirkende årsak. Etter hvert fant jeg ut at å gi panna et kraftig rapp første til at det begynte å dryppe som det skulle i et par dyser, men ikke i alle (se filmklippet).

    Det er mulig at støping innendørs vil fikse dette problemet. Da temperaturen begynte å synke i løpet av kvelden prøvde jeg meg med et provisorisk lokk og en levegg. Dette så ut til å hjelpe noe. Det er rett og slett mulig at det var for kaldt ute da jeg støpte. Vind er heller ikke så bra, for det bidrar til å kjøle ned varmeelementene i Shotmakeren.

    Vismut

    Klikk for å se film!

    Vismutfabrikantene har nå begynt å bruke litt tinn i legeringen for å unngå at haglene blir for sprø. Dette er også noe som bør prøves. Når det gjelder prisen på vismut, så var den forholdsvis høy.

    For mer informasjon om hagllaging, se artikkelen om Shotmaker.

    Oppdatert 2015: Jeg gjør oppmerksom på at siden denne artikkelen ble skrevet i 2006 har det igjen blitt tillatt å bruke blyhagl på visse premisser.