Forum

Marked


Dagen i dag

18. august 1870

Slaget ved Gravelotte, også kalt slaget ved Saint-Privat, var det største og blodigste slaget under den... Les mer ...

Dagen i går

17. august 1837

Musketer Olsvold dømt for salg av sitt gevær


18. august 1870

Slaget ved Gravelotte
Slaget ved Gravelotte, også kalt slaget ved Saint-Privat, var det største og blodigste slaget under den fransk-prøyssiske krig. Til å begynne med hadde tyskerne ingen fremgang og var nær ved å tape hele slaget etter flere dårlig planlagte angrep mot noen av de sterkeste franske stillingene ved Gravelotte og St. Privat.

Under det første store angrepet mot St. Privat stormet 18 000 prøyssiske soldater fra kongens garde uten artilleristøtte i åpent lende mot VI korps hovedstilling. Det endte i et blodbad nesten uten sidestykke med tap av 8000 mann, stort sett i løpet av 20 minutter. Da franskmennene forble passive og ikke engang vurderte motangrep kunne tyskerne omgruppere og reorganisere seg.

Etter å ha fått ytterligere forsterkninger fra blant annet saksiske styrker og bruk av massivt artilleri klarte de å bryte gjennom franskmennenes etterhvert sårbare og utsatte høyre fløy ved St. Privat. Da støtten fra den franske keisergarden omsider kom var det for seint og de kunne bare bidra til et noenlunde ordnet tilbaketog.

De tyske tapene ble over 20 000 skadde og drepte mot franskmennenes 12 000 skadde, drepte og tilfangetagne.

Alle de franske styrkene seg tilbake til festningsbyen Metz i løpet av kvelden og natten, hvor de etter noen svake og mislykkede utbruddsforsøk til slutt 27. oktober 1870 overgav seg med sin nesten 180 000 mann store hær.

17. august 1837


Musketer Olsvold dømt for salg av sitt gevær
Lars Sjulsen Olsvold, 19 år gammel gevorben musketer ved Bergenhusiske infanteribrigade, ble dømt til fire års festningsarbeid for tyveri, desertasjon og for å ha solgt sitt eget soldatgevær for 1 spesidaler. Geværet, trolig et flintlåsgevær fra Kongsberg Våpenfabrikk, var vurdert til 10 spesidaler, og kjøperen, 46 år gamle Steffen Larsen Fjeldanger fra Nordhordaland, ble dømt til å betale 4 spesidaler til Lindaas Sogns fattigkasse. Høyesterett bestemte senere at sistnevntes bot skulle økes til 8 spesidaler. Larsen Fjeldanger hadde blitt advart av to andre tilstedeværende personer om at han burde unngå å innlate seg i handelen.

Kilde: Norsk retstidende 1838 Vol. 3.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Lag din egen skytereim

    • Lag din egen skytereim

      Av og til har du kanskje merket at du savner en reim til våpenet ditt. Reimer trenger ikke være vanskelige å lage. Den norske hæren brukte en reim på både kammerladerne og Remington-geværene som var laget av lær i sin helhet. Du trenger med andre ord ingen spenner. Etter å ha lest denne artikkelen skal du være i stand til å lage din egen skytereim, ved hjelp av enkle hjelpemidler.

    Laging av vismuthagl

    Kategori: Hagle
    Publisert: 17. september 2006 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 12610
    Read article in English

    Vismut

    10 kilo vismut

    Vismut

    Vismutklumpen på vei i gryta.

    Vismut

    Vismuthagl

    Vismut

    Det gikk litt trått med dryppingen, men haglene ble ok.

    Det var en gang et lite andelslag fra svartkrutt.net som importerte 10 kg vismut fra Tyskland. Vi svartkruttskyttere som er medlemmer av NSU eller SWS har dispensasjon til å bruke blyhagl til baneskyting, men på jakt må vi bruke alternativer slik som alle andre. Vismut er et metall som er ganske likt bly, og vismuthagl kan brukes som blyhagl, det vil si at det kan brukes i eldre hagler som kun er godkjent for blyhagl.

    De ti kiloene ble oversendt meg for utprøving i Shotmakeren. Jeg brukte samme oppsett som når jeg lager hagl av hjulvekter. Vismuten vi fikk tilsendt hadde en renhetsgrad på 99,98 %, så kvaliteten på råstoffet skulle det ikke være noe å si på.

    Vismut

    Vismut har et lavere smeltepunkt enn bly. Mens reint bly smelter på 327,5 °C trenger vismut bare 271,3 °C for å smelte. Forsøkene med de 10 kiloene med vismut viste at det er fullt mulig å lage gode vismuthagl i Shotmakeren. Haglene ble vel så gode som blyhagl, kanskje hakket bedre også.

    Av problemer ble følgende notert:

    Det var vanskelig å få vismuten til å renne gjennom dysene like lett som bly. Det ble arbeidet utendørs i en temperatur på ca. 20 °C mellom klokken 10 og 20, men med litt vind. Vind har en tendens til å redusere varmeeffekten i Shotmakeren, og det kan ha vært en medvirkende årsak. Etter hvert fant jeg ut at å gi panna et kraftig rapp første til at det begynte å dryppe som det skulle i et par dyser, men ikke i alle (se filmklippet).

    Det er mulig at støping innendørs vil fikse dette problemet. Da temperaturen begynte å synke i løpet av kvelden prøvde jeg meg med et provisorisk lokk og en levegg. Dette så ut til å hjelpe noe. Det er rett og slett mulig at det var for kaldt ute da jeg støpte. Vind er heller ikke så bra, for det bidrar til å kjøle ned varmeelementene i Shotmakeren.

    Vismut

    Klikk for å se film!

    Vismutfabrikantene har nå begynt å bruke litt tinn i legeringen for å unngå at haglene blir for sprø. Dette er også noe som bør prøves. Når det gjelder prisen på vismut, så var den forholdsvis høy.

    For mer informasjon om hagllaging, se artikkelen om Shotmaker.

    Oppdatert 2015: Jeg gjør oppmerksom på at siden denne artikkelen ble skrevet i 2006 har det igjen blitt tillatt å bruke blyhagl på visse premisser.