Forum
Marked
- Ekte krutthorn
- Støpeblokk 44 heelbase + crimp + hylseholder
- Nagant deler
- Flintlås pistol
- Colt M1851 Navy conversion 38rf
- Diesett
- Ideal ladetang kombinert med kuletang til 38 S&W M
Uthevet artikkel

Denne delen tar for seg selve ladingen av svartkruttpatronene. Før du begynner, så husk på at desto mer nøyaktig og konsekvent du er i det du foretar deg, desto bedre og mer presis blir ammunisjonen din. Det er en forutsetning at du har lest del 2 for å forstå hele sammenhengen.
Lading av svartkruttpatroner – Del 2: Lading
Dagen i dag
15. april 1716
Etter slaget på Norderhov natten til den 29. mars 1716, måtte svenskene innse at deres forsøk på å omgå... Les mer ...
Trefningen ved Nordkleiva
Etter slaget på Norderhov natten til den 29. mars 1716, måtte svenskene innse at deres forsøk på å omgå det sterke forsvaret ved Gjellebekk hadde slått feil. Trefningen ved Nordkleiva var Karl 12s siste fremstøt under det første Norgesfelttoget, og et siste, desperat forsøk på å bryte seg ut av en uholdbar situasjon. Etter at angrepet var slått tilbake brukte den norske siden list og falske opplysninger til å forhindre flere svenske angrep.
Det er usikkert om datoen for trefningen var om kvelden den 15. april med to angrep eller den 16. april med kun ett angrep. Men effekten av et overfall med konsentrert ild, fra flere hold, på tettpakkende tropper, og på en trang vei, var dramatisk. Trefningen var ikke langvarig: etter de første skuddsalvene kom svenskene seg i dekning der de kunne gjengjelde ilden over tid. Når mørket falt på trakk svenskene seg ut av dalbunnen: det norske overraskelsesangrepet hadde desorganisert dem så mye at et samlet angrep var umulig å gjennomføre.
Av de omlag 200 til 240 svenske dragonene hadde 32 blitt drept og 26 såret. 28 døde som ble forlatt på stedet ble senere begravet på Hole kirkegård av nordmennene. Nordmennene trodde i begynnelsen at det var langt flere som var falt på snøen, men mange hadde bare kastet seg ned og latt som de var døde eller såret.
Laging av vismuthagl
Om artikkelenPublisert: 17. september 2006 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 15398
Read article in English
10 kilo vismut
Vismutklumpen på vei i gryta.
Vismuthagl
Det gikk litt trått med dryppingen, men haglene ble ok.
De ti kiloene ble oversendt meg for utprøving i Shotmakeren. Jeg brukte samme oppsett som når jeg lager hagl av hjulvekter. Vismuten vi fikk tilsendt hadde en renhetsgrad på 99,98 %, så kvaliteten på råstoffet skulle det ikke være noe å si på.
Vismut
Vismut har et lavere smeltepunkt enn bly. Mens reint bly smelter på 327,5 °C trenger vismut bare 271,3 °C for å smelte. Forsøkene med de 10 kiloene med vismut viste at det er fullt mulig å lage gode vismuthagl i Shotmakeren. Haglene ble vel så gode som blyhagl, kanskje hakket bedre også.
Av problemer ble følgende notert:
Det var vanskelig å få vismuten til å renne gjennom dysene like lett som bly. Det ble arbeidet utendørs i en temperatur på ca. 20 °C mellom klokken 10 og 20, men med litt vind. Vind har en tendens til å redusere varmeeffekten i Shotmakeren, og det kan ha vært en medvirkende årsak. Etter hvert fant jeg ut at å gi panna et kraftig rapp første til at det begynte å dryppe som det skulle i et par dyser, men ikke i alle (se filmklippet).
Det er mulig at støping innendørs vil fikse dette problemet. Da temperaturen begynte å synke i løpet av kvelden prøvde jeg meg med et provisorisk lokk og en levegg. Dette så ut til å hjelpe noe. Det er rett og slett mulig at det var for kaldt ute da jeg støpte. Vind er heller ikke så bra, for det bidrar til å kjøle ned varmeelementene i Shotmakeren.
Vismutfabrikantene har nå begynt å bruke litt tinn i legeringen for å unngå at haglene blir for sprø. Dette er også noe som bør prøves. Når det gjelder prisen på vismut, så var den forholdsvis høy.For mer informasjon om hagllaging, se artikkelen om Shotmaker.
Oppdatert 2015: Jeg gjør oppmerksom på at siden denne artikkelen ble skrevet i 2006 har det igjen blitt tillatt å bruke blyhagl på visse premisser.

