Forum

Marked


Dagen i dag

22. mai 1804

På denne dag i 1804 forlot Lewis og Clark-ekspedisjonen St. Charles i Missouri og ekspedisjonen fikk dermed... Les mer ...

Dagen i går

21. mai 1871

Franske tropper invaderte Pariskommunen


22. mai 1804

Lewis og Clark-ekspedisjonen begynte
På denne dag i 1804 forlot Lewis og Clark-ekspedisjonen St. Charles i Missouri og ekspedisjonen fikk dermed sin offisielle start. Lewis og Clark-ekspedisjonen var en oppdagelsesferd som foregikk fra mai 1804 til september 1806. Ekspedisjonen gikk til Stillehavet og tilbake, ledet av Meriwether Lewis og William Clark.

Ekspedisjons mål var dels å undersøke om det eksisterte en elv fra Missourielven og til Stillehavet, og dels for å kartlegge det da stort sett ukjente området vest for Mississippielven. De opplysninger som USA hadde om området før ekspedisjonen, var stort sett utilfredsstillende annenhåndsinformasjon fra britiske og spesielt fransk-kanandiske pelsjegere og handelsmenn som i noen generasjoner hadde besøkt området og ganske ofte giftet seg inn i ulike indianerstammer.

Et av hovedmålene for ekspedisjonen var å undersøke om det eksisterte en anvendbar vannvei fra Missourielven til Stillehavet. Svaret ble til manges skuffelse negativt. Man hadde også håpet at Marias River nådde betydelig lengre inn i landet enn hva som var tilfellet, ikke minst for at dette ville gitt grunnlag for ytterligere territoriale krav for USA. Da Lewis oppdaget hvordan dette forholdt seg døpte han den siste leiren ved elvebredden for «Camp Disappointment» (Skuffelsens leir).

21. mai 1871


Franske tropper invaderte Pariskommunen
Franske tropper invaderte Pariskommunen, noe som førte til at det brøt ut gatekamper mellom innbyggerne og hæren. Da den såkalte «blodige uken» gikk mot slutten var 20 000 innbyggere drept og 38 000 arrestert.

Pariskommunen var et revolusjonært folkestyre som ble opprettet i Paris i protest mot den nasjonale regjering ved slutten av Den fransk-prøyssiske krig. Kommunen ble opprettet 18. mars og eksisterte i 72 dager frem til 28. mai 1871. Man hadde hatt noe tilsvarende også i 1792. Pariskommunen av 1871 bygget blant annet på anarkistiske og marxistiske ideer. Det var dessuten her begrepet nasjonalisme oppsto.

Etter den «blodige uken» var Pariskommunens to måneder lange levetid over, og Frankrike gikk for alvor inn i epoken kjent som «den tredje franske republikk», som skulle vare helt til den tyske invasjon under den annen verdenskrig, 10. juli 1940.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Portrett av en original Remington-revolver

    • Portrett av en original Remington-revolver

      Mens den amerikanske borgerkrigen raste på sitt mest intense i juni 1863, forlot en nyprodusert perkusjonsrevolver porten på Remington-fabrikken i den vesle byen Ilion i New York. Denne artikkelen tar for seg Remingtons New Model Army-revolver

    Laging av vismuthagl

    Kategori: Hagle
    Publisert: 17. september 2006 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 10492

    Vismut

    10 kilo vismut

    Vismut

    Vismutklumpen på vei i gryta.

    Vismut

    Vismuthagl

    Vismut

    Det gikk litt trått med dryppingen, men haglene ble ok.

    Det var en gang et lite andelslag fra svartkrutt.net som importerte 10 kg vismut fra Tyskland. Vi svartkruttskyttere som er medlemmer av NSU eller SWS har dispensasjon til å bruke blyhagl til baneskyting, men på jakt må vi bruke alternativer slik som alle andre. Vismut er et metall som er ganske likt bly, og vismuthagl kan brukes som blyhagl, det vil si at det kan brukes i eldre hagler som kun er godkjent for blyhagl.

    De ti kiloene ble oversendt meg for utprøving i Shotmakeren. Jeg brukte samme oppsett som når jeg lager hagl av hjulvekter. Vismuten vi fikk tilsendt hadde en renhetsgrad på 99,98 %, så kvaliteten på råstoffet skulle det ikke være noe å si på.

    Vismut

    Vismut har et lavere smeltepunkt enn bly. Mens reint bly smelter på 327,5 °C trenger vismut bare 271,3 °C for å smelte. Forsøkene med de 10 kiloene med vismut viste at det er fullt mulig å lage gode vismuthagl i Shotmakeren. Haglene ble vel så gode som blyhagl, kanskje hakket bedre også.

    Av problemer ble følgende notert:

    Det var vanskelig å få vismuten til å renne gjennom dysene like lett som bly. Det ble arbeidet utendørs i en temperatur på ca. 20 °C mellom klokken 10 og 20, men med litt vind. Vind har en tendens til å redusere varmeeffekten i Shotmakeren, og det kan ha vært en medvirkende årsak. Etter hvert fant jeg ut at å gi panna et kraftig rapp første til at det begynte å dryppe som det skulle i et par dyser, men ikke i alle (se filmklippet).

    Det er mulig at støping innendørs vil fikse dette problemet. Da temperaturen begynte å synke i løpet av kvelden prøvde jeg meg med et provisorisk lokk og en levegg. Dette så ut til å hjelpe noe. Det er rett og slett mulig at det var for kaldt ute da jeg støpte. Vind er heller ikke så bra, for det bidrar til å kjøle ned varmeelementene i Shotmakeren.

    Vismut

    Klikk for å se film!

    Vismutfabrikantene har nå begynt å bruke litt tinn i legeringen for å unngå at haglene blir for sprø. Dette er også noe som bør prøves. Når det gjelder prisen på vismut, så var den forholdsvis høy.

    For mer informasjon om hagllaging, se artikkelen om Shotmaker.

    Oppdatert 2015: Jeg gjør oppmerksom på at siden denne artikkelen ble skrevet i 2006 har det igjen blitt tillatt å bruke blyhagl på visse premisser.