Forum
Marked
- .44 Russian tomhylser
- Sharps Mod. 3 .32 RF 4 løp
- Walker & Hall Bowie sett i eske
- Opprydding i støpetang skuffen
- Smith &wesson 32kal.da.2 end model
- Bajonett
- Krag-Petersson
Dagen i dag
18. januar 1628
Det Trondhjemske regiment ble opprettet. Regimentet bestod av tre infanterikompanier fra Trondhjems len samt... Les mer ...
Dagen i går
17. januar 1846
Approbasjon av kammerladningsgevær modell 1846
Det Trondhjemske regiment ble opprettet
Det Trondhjemske regiment ble opprettet. Regimentet bestod av tre infanterikompanier fra Trondhjems len samt det tidligere oppsatte Jämtlandske kompani. Første sjef var lensherren, oberstløytnant Jens Hermansson Juel.
Fra 1718 til 1789 var regimentet delt i tre regimenter. Første regiment hadde kompanier i Innherred; andre regiment hadde kompanier i Nordmøre, Romsdal, Meldal og Oppdal; tredje regiment hadde kompanier i Orkdal, Selbu, Gauldalen og Fosen.
Fra 1789 til 1817 var de tre regimentene samlet i to: Første trondhjemske infanteriregiment og annet trondhjemske infanteriregiment. Etter 1817 var regimentene samlet i Trondhjemske infanteribrigade.
En beryktet offiser i regimentet var oberst Benedict Kress, som var kommandant ved Skånes skanse i Levanger. Kress ble henrettet i Trondheim i 1649 for å ha skutt mot sine egne soldater med kanon. Én soldat ble drept. Året før hadde han hugget i hjel en av sine soldater med kårde.
Approbasjon av kammerladningsgevær modell 1846
Det norske kammerladningsgeværet modell 1846 ble approbert. Geværene ble produsert i Norge ved Kongsberg Våpenfabrikk, ved A. Francotte i Liège i Belgia og Våpenfabrikken Crause i Herzberg i nåværende Tyskland. Modell 1846 var en forbedret utgave av modell 1842, som var den første approberte kammerladermodellen. Et uforandret modell 1846 kammerladningsgevær er i dag svært sjeldent og det kjennes kun få eksemplarer.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Mange har sikkert sett på filmer fra den amerikanske borgerkrigen at det blir brukt såkalte Gatling-geværer eller tidlige maskingeværer. Gatling-geværer ble brukt ved noen få anledninger under borgerkrigen, men utbredt var de absolutt ikke. Oppfinneren var Richard Jordan Gatling. Han tok patent på Gatling-geværet i 1862. Denne artikkelen tar for seg hurtigskytende svartkruttvåpen!
Hurtigskytende svartkruttvåpen
Laging av vismuthagl
![Om artikkelen](../inc/grafikk/expand.gif)
Publisert: 17. september 2006 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 14605
![](https://svartkrutt.net/assets/css/images/unionjack.jpg)
![Vismut](bilder/vismut/vismut1liten.jpg)
10 kilo vismut
![Vismut](bilder/vismut/vismut2liten.jpg)
Vismutklumpen på vei i gryta.
![Vismut](bilder/vismut/vismut4liten.jpg)
Vismuthagl
![Vismut](bilder/vismut/vismut5liten.jpg)
Det gikk litt trått med dryppingen, men haglene ble ok.
De ti kiloene ble oversendt meg for utprøving i Shotmakeren. Jeg brukte samme oppsett som når jeg lager hagl av hjulvekter. Vismuten vi fikk tilsendt hadde en renhetsgrad på 99,98 %, så kvaliteten på råstoffet skulle det ikke være noe å si på.
Vismut
Vismut har et lavere smeltepunkt enn bly. Mens reint bly smelter på 327,5 °C trenger vismut bare 271,3 °C for å smelte. Forsøkene med de 10 kiloene med vismut viste at det er fullt mulig å lage gode vismuthagl i Shotmakeren. Haglene ble vel så gode som blyhagl, kanskje hakket bedre også.
Av problemer ble følgende notert:
Det var vanskelig å få vismuten til å renne gjennom dysene like lett som bly. Det ble arbeidet utendørs i en temperatur på ca. 20 °C mellom klokken 10 og 20, men med litt vind. Vind har en tendens til å redusere varmeeffekten i Shotmakeren, og det kan ha vært en medvirkende årsak. Etter hvert fant jeg ut at å gi panna et kraftig rapp første til at det begynte å dryppe som det skulle i et par dyser, men ikke i alle (se filmklippet).
Det er mulig at støping innendørs vil fikse dette problemet. Da temperaturen begynte å synke i løpet av kvelden prøvde jeg meg med et provisorisk lokk og en levegg. Dette så ut til å hjelpe noe. Det er rett og slett mulig at det var for kaldt ute da jeg støpte. Vind er heller ikke så bra, for det bidrar til å kjøle ned varmeelementene i Shotmakeren.
Vismutfabrikantene har nå begynt å bruke litt tinn i legeringen for å unngå at haglene blir for sprø. Dette er også noe som bør prøves. Når det gjelder prisen på vismut, så var den forholdsvis høy.For mer informasjon om hagllaging, se artikkelen om Shotmaker.
Oppdatert 2015: Jeg gjør oppmerksom på at siden denne artikkelen ble skrevet i 2006 har det igjen blitt tillatt å bruke blyhagl på visse premisser.