Forum
Marked
- Løpsemne cal 50
- Kuletang 45lC
- 8mm Kongsberg Rolling Block
- Hylser til 12,17x44r
- Winchester 1886
- Ruger Old Army kal.45
- Parker Hale Enfield
Uthevet artikkel

Jacob Smith Jarmanns repeterrifle i kaliber 10,15 x 61 Jarmann var Norges første flerskuddsgevær med boltmekanisme da det ble approbert i 1884. Jarmann-geværet ble avløst av Krag-Jørgensen-geværet få år etter. Første del av artikkelen om Jarmann-geværet tar for seg historien bak. Del 2 omhandler bruken.
10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 1
Dagen i dag
17. oktober 1861
19 mennesker ble drept i Cullin-La-Ringo-massakren i Queensland i Australia. Dette regnes som det blodigste... Les mer ...
Cullin-La-Ringo-massakren
19 mennesker ble drept i Cullin-La-Ringo-massakren i Queensland i Australia. Dette regnes som det blodigste angrepet i australsk historie utført av australske urinnvånere mot europeere. Rundt 50 aboriginer angrep de hvite nybyggerne uten forvarsel med primitive nulla-nullaer, mens de hvite forsvarte seg med pistoler og teltstenger. Seks nybyggere overlevde massakren.
Laging av vismuthagl
Om artikkelenPublisert: 17. september 2006 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 15719
Read article in English
10 kilo vismut
Vismutklumpen på vei i gryta.
Vismuthagl
Det gikk litt trått med dryppingen, men haglene ble ok.
De ti kiloene ble oversendt meg for utprøving i Shotmakeren. Jeg brukte samme oppsett som når jeg lager hagl av hjulvekter. Vismuten vi fikk tilsendt hadde en renhetsgrad på 99,98 %, så kvaliteten på råstoffet skulle det ikke være noe å si på.
Vismut
Vismut har et lavere smeltepunkt enn bly. Mens reint bly smelter på 327,5 °C trenger vismut bare 271,3 °C for å smelte. Forsøkene med de 10 kiloene med vismut viste at det er fullt mulig å lage gode vismuthagl i Shotmakeren. Haglene ble vel så gode som blyhagl, kanskje hakket bedre også.
Av problemer ble følgende notert:
Det var vanskelig å få vismuten til å renne gjennom dysene like lett som bly. Det ble arbeidet utendørs i en temperatur på ca. 20 °C mellom klokken 10 og 20, men med litt vind. Vind har en tendens til å redusere varmeeffekten i Shotmakeren, og det kan ha vært en medvirkende årsak. Etter hvert fant jeg ut at å gi panna et kraftig rapp første til at det begynte å dryppe som det skulle i et par dyser, men ikke i alle (se filmklippet).
Det er mulig at støping innendørs vil fikse dette problemet. Da temperaturen begynte å synke i løpet av kvelden prøvde jeg meg med et provisorisk lokk og en levegg. Dette så ut til å hjelpe noe. Det er rett og slett mulig at det var for kaldt ute da jeg støpte. Vind er heller ikke så bra, for det bidrar til å kjøle ned varmeelementene i Shotmakeren.
Vismutfabrikantene har nå begynt å bruke litt tinn i legeringen for å unngå at haglene blir for sprø. Dette er også noe som bør prøves. Når det gjelder prisen på vismut, så var den forholdsvis høy.For mer informasjon om hagllaging, se artikkelen om Shotmaker.
Oppdatert 2015: Jeg gjør oppmerksom på at siden denne artikkelen ble skrevet i 2006 har det igjen blitt tillatt å bruke blyhagl på visse premisser.

