Forum
Marked
- Kongsberg kammerlader
- Belgisk pinfire 7.5 mm
- Pinfire 7 mm
- Smith and wesson model 2 army .32 RF long
- Diesett
- Diesett M71 til Rollingblock pistol kal 50
- Perk børse konkurranse
Uthevet artikkel

Dersom du har kuletenger som støper kuler som er for små, så er det mulig å slipe dem opp. Du trenger ikke mer avanserte redskaper enn en drill, finkornet slipepasta, en fil og et par treskruer. I tillegg trenger du fire-fem perfekt støpte kuler som er støpt fra tanga du skal slipe opp. Denne artikkelen forteller deg hvordan du går fram for å slipe opp en kuletang, og tar utgangspunkt i en hulbasetang.
Forstørre en kuletang
Dagen i dag
30. mai 1816
Jacob Smith Jarmann ble født i Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Jarmann er best kjent som konstruktør av... Les mer ...
Jacob Smith Jarmann ble født
Jacob Smith Jarmann ble født i Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Jarmann er best kjent som konstruktør av Jarmann-geværet. Opprinnelig tenkte han å slå inn på en militær løpebane og gikk opp til offiserseksamen i 1840, men fikk imidlertid så dårlig karakter i tysk at han oppgav dette.
Omkring 1838 skal Jarmann ha konstruert et enkeltskudd bakladningsgevær for enhetspatroner i papp, som på tross av rosende omtale aldri ble innført i armeen, fordi det hadde en skuddhastighet på 13 skudd i minuttet og dermed et for den tid enormt ammunisjonsbehov. Dette gjorde at Jarmann la geværkonstruksjonene bort en periode.
Jarmann anla i 1854 Nylands Verksted og ledet det til 1878. Verkstedet bygde dampskip og maskiner til teknisk bruk. Men direktør Jarmann arbeidet i ledige stunder også med geværkonstruksjoner. 1870 hadde han ferdig en enkeltlader, forløperen til et 10,15 mm repetergevær med 8 patroner i et langsgående rørmagasin i skjeftet. Dette geværet ble etter mange inngående prøver med datidens beste europeiske og amerikanske geværmodeller antatt som armégevær i Norge ved kgl. resolusjon av 28. mars 1881. Jarmann fikk 24 000 kroner for arbeidet, og hans navn ble kjent over hele landet og ikke minst i utlandet. For sine geværkonstruksjoner ble Jarmann dessuten utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1881 og av den svenske Vasaorden.
Laging av vismuthagl
Om artikkelenPublisert: 17. september 2006 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 15479
Read article in English
10 kilo vismut
Vismutklumpen på vei i gryta.
Vismuthagl
Det gikk litt trått med dryppingen, men haglene ble ok.
De ti kiloene ble oversendt meg for utprøving i Shotmakeren. Jeg brukte samme oppsett som når jeg lager hagl av hjulvekter. Vismuten vi fikk tilsendt hadde en renhetsgrad på 99,98 %, så kvaliteten på råstoffet skulle det ikke være noe å si på.
Vismut
Vismut har et lavere smeltepunkt enn bly. Mens reint bly smelter på 327,5 °C trenger vismut bare 271,3 °C for å smelte. Forsøkene med de 10 kiloene med vismut viste at det er fullt mulig å lage gode vismuthagl i Shotmakeren. Haglene ble vel så gode som blyhagl, kanskje hakket bedre også.
Av problemer ble følgende notert:
Det var vanskelig å få vismuten til å renne gjennom dysene like lett som bly. Det ble arbeidet utendørs i en temperatur på ca. 20 °C mellom klokken 10 og 20, men med litt vind. Vind har en tendens til å redusere varmeeffekten i Shotmakeren, og det kan ha vært en medvirkende årsak. Etter hvert fant jeg ut at å gi panna et kraftig rapp første til at det begynte å dryppe som det skulle i et par dyser, men ikke i alle (se filmklippet).
Det er mulig at støping innendørs vil fikse dette problemet. Da temperaturen begynte å synke i løpet av kvelden prøvde jeg meg med et provisorisk lokk og en levegg. Dette så ut til å hjelpe noe. Det er rett og slett mulig at det var for kaldt ute da jeg støpte. Vind er heller ikke så bra, for det bidrar til å kjøle ned varmeelementene i Shotmakeren.
Vismutfabrikantene har nå begynt å bruke litt tinn i legeringen for å unngå at haglene blir for sprø. Dette er også noe som bør prøves. Når det gjelder prisen på vismut, så var den forholdsvis høy.For mer informasjon om hagllaging, se artikkelen om Shotmaker.
Oppdatert 2015: Jeg gjør oppmerksom på at siden denne artikkelen ble skrevet i 2006 har det igjen blitt tillatt å bruke blyhagl på visse premisser.

