Forum

Marked


Dagen i dag

7. april 1864

Slaget ved Dybbøl var det avgjørende slaget mellom danske og prøyssiske styrker under andre slesvigske... Les mer ...

Dagen i går

6. april 1712

Slaveopprør i New York


7. april 1864

Kampene ved Dybbøl skanse begynte
Slaget ved Dybbøl var det avgjørende slaget mellom danske og prøyssiske styrker under andre slesvigske krig. Den danske stillingen ved Dybbøl var en flankestilling. Herfra kunne den danske hæren angripe fiendens forsyningslinjer opp i Jylland og dermed binde store fiendtlige styrker foran stillingen. Als og Sønderborg kunne med flåtestøtte brukes som oppmarsj- og forsyningsområde.

I årene 1862 og 1863 anla danske ingeniørtropper ti skanser ved Dybbøl i en halvsirkel fra Vemmingbund til Alssund. Skansene ble av økonomiske årsaker oppført med treblokkhus som beskyttelsesrom for mannskapet i stedet for betong, noe som skulle koste mange danske soldater livet. Bare ammunisjonskamrene ble støpt i betong.

2. april ble Sønderborg skutt i brann. Prøysserne stilte opp batterier, hvorav de farligste sto i stillingens flanke på Broager. Fra den 7. april begynte den avgjørende artillerikampen. Denne toppet seg den 18. april, da prøysserne på fire timer skjøt 7 900 granater mot stillingen, og forvandlet skansene til rykende hauger av sand og grus, der bare noen få kanoner fungerte.

Klokka 10 den 18. april stormet prøysserne med 10 000 mann skansene, som ble forsvart av 2 200 mann, samt en reservestyrke på 7 000. Danske tap var på 391 falne og 664 savnede, 1 250 ble såret og ca. 2 500 tatt til fange.

Regjeringen hadde av politiske årsaker besluttet at stillingen skulle holdes lengst mulig. Overkommandoen hadde av militære grunner bedt regjeringen om tillatelse til å rømme, men det ble ikke etterkommet.

6. april 1712


Slaveopprør i New York
Slaveopprøret i New York i 1712 fant sted i byen New York i den britiske provinsen New York. 23 afrikanske slaver drepte ni hvite og skadet seks andre. Da britene slo tilbake ble 70 slaver arrestert og satt i fengsel. Seks begikk selvmord i fengselet. Av de gjenlevende ble 27 stilt for retten og 21 ble dømt og henrettet. 20 ble brent ihjel, mens den siste ble henrettet på steile og hjul – en henrettelsesmetode som ikke lenger ble brukt på hvite.

En som ble dømt til døden ved hjelp av steile og hjul ble bundet fast til et vognhjul og fikk deretter armer og bein knust med en stålforsterket klubbe. Offeret – gjerne fastbundet i en forvridd og smertefull stilling på hjulet – ble deretter plassert på en stegle (stolpe) til «spott og spe», for å dø en pinefull og langsom død. Denne henrettelsesmetoden ble også kalt radbrekking etter det tyske ordet Rad som betyr «hjul»

Årsaken til den strenge reaksjonen var slaveeiernes frykt for nye opprør.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Springfield Trapdoor kaliber .45-70 Gvt.

    • Springfield Trapdoor kaliber .45-70 Gvt.

      Springfield Trapdoor var den amerikanske hærens armérifle fra slutten av 1860-tallet, og til den ble avløst av Krag-Jørgensen-rifla i 1892. Til å begynne med ble Trapdoor-rifla laget av eldre munnladningsmusketter, men senere ble den laget fra bunn av. Les historien og Springfield Trapdoor her.

    Laging av vismuthagl

    Kategori: Hagle
    Publisert: 17. september 2006 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 10825
    Read article in English

    Vismut

    10 kilo vismut

    Vismut

    Vismutklumpen på vei i gryta.

    Vismut

    Vismuthagl

    Vismut

    Det gikk litt trått med dryppingen, men haglene ble ok.

    Det var en gang et lite andelslag fra svartkrutt.net som importerte 10 kg vismut fra Tyskland. Vi svartkruttskyttere som er medlemmer av NSU eller SWS har dispensasjon til å bruke blyhagl til baneskyting, men på jakt må vi bruke alternativer slik som alle andre. Vismut er et metall som er ganske likt bly, og vismuthagl kan brukes som blyhagl, det vil si at det kan brukes i eldre hagler som kun er godkjent for blyhagl.

    De ti kiloene ble oversendt meg for utprøving i Shotmakeren. Jeg brukte samme oppsett som når jeg lager hagl av hjulvekter. Vismuten vi fikk tilsendt hadde en renhetsgrad på 99,98 %, så kvaliteten på råstoffet skulle det ikke være noe å si på.

    Vismut

    Vismut har et lavere smeltepunkt enn bly. Mens reint bly smelter på 327,5 °C trenger vismut bare 271,3 °C for å smelte. Forsøkene med de 10 kiloene med vismut viste at det er fullt mulig å lage gode vismuthagl i Shotmakeren. Haglene ble vel så gode som blyhagl, kanskje hakket bedre også.

    Av problemer ble følgende notert:

    Det var vanskelig å få vismuten til å renne gjennom dysene like lett som bly. Det ble arbeidet utendørs i en temperatur på ca. 20 °C mellom klokken 10 og 20, men med litt vind. Vind har en tendens til å redusere varmeeffekten i Shotmakeren, og det kan ha vært en medvirkende årsak. Etter hvert fant jeg ut at å gi panna et kraftig rapp første til at det begynte å dryppe som det skulle i et par dyser, men ikke i alle (se filmklippet).

    Det er mulig at støping innendørs vil fikse dette problemet. Da temperaturen begynte å synke i løpet av kvelden prøvde jeg meg med et provisorisk lokk og en levegg. Dette så ut til å hjelpe noe. Det er rett og slett mulig at det var for kaldt ute da jeg støpte. Vind er heller ikke så bra, for det bidrar til å kjøle ned varmeelementene i Shotmakeren.

    Vismut

    Klikk for å se film!

    Vismutfabrikantene har nå begynt å bruke litt tinn i legeringen for å unngå at haglene blir for sprø. Dette er også noe som bør prøves. Når det gjelder prisen på vismut, så var den forholdsvis høy.

    For mer informasjon om hagllaging, se artikkelen om Shotmaker.

    Oppdatert 2015: Jeg gjør oppmerksom på at siden denne artikkelen ble skrevet i 2006 har det igjen blitt tillatt å bruke blyhagl på visse premisser.