Forum

Marked


Dagen i dag

9. juli 1790

Den svenske flåten erobret en tredjedel av den russiske flåten under det andre slaget ved Svensksund under... Les mer ...

Dagen i går

8. juli 1716

Slaget i Dynekilen


9. juli 1790

Sverige beseiret Russland ved Svensksund
Den svenske flåten erobret en tredjedel av den russiske flåten under det andre slaget ved Svensksund under den russisk-svenske krig (1788–1790). Svensksund ligger i Finskebukten i Østersjøen, ikke langt fra dagens Kotka. Det var den svenske Skärgårdsflottan beseiret den russiske flåten. Begge flåtene besto for det meste av rofartøy og russerne mistet rundt 60 fartøyer til svenskene.

Den svenske seieren endret totalt det politiske bildet. De avbrutte fredsforhandlingene ble gjenopptatt, og fred mellom Sverige og Russland ble sluttet i midten av august samme år.

8. juli 1716


Slaget i Dynekilen
Slaget i Dynekilen som sto under den store nordiske krig, er et av de mest kjente slagene i norgeshistorien og kanskje det mest berømte sjøslaget i den norske militærhistorien. Under slaget ledet en av Norges største sjøhelter, Tordenskjold, en innenskjærs eskadre til en svensk transportflåtes ankerplass i Dynekilen. Der klarte Tordenskjold å tilintetgjøre transportbåtene, sammen med eskorten på 13 til 15 krigsskip. Dette slaget ble slutten på Karl den 12. av Sveriges første felttog i Norge.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Skyting med svartkrutthagle

    • Skyting med svartkrutthagle

      Å skyte med hagle og svartkrutt kan være både morsomt og utfordrende. I denne artikkelen kan du lese om hvordan du kan lade ammunisjon til både patronhagler og munnladningshagler.

    Glattløpet muskett og papirpatron

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 2000.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 12658
    Read article in English
    Brown Bess

    Bildet viser en blink skutt stående med Pedersoli .75 kaliber Brown Bess-karabin og papirpatroner på 35 meter. Patronen besto av en .735"kule dyppet i en blanding av hjortetalg og bivoks og 90 grains Fg svartkrutt.

    En gang på 1600-tallet ble papirpatronen oppfunnet, og fra begynnelsen av 1700-tallet begynte det å bli vanlig å bruke papirpatroner i militærmuskettene rundt om i verden. Før papirpatronen gjorde sitt inntog hadde musketerene brukt et bandolær med beholdere av tre til å oppbevare kruttet i. Dette var på mange måter tungvint, for kula måtte oppbevares i en kulepung separat fra kruttet. Ladingen ble derfor en omststendelig prosess.

    Muskettpatron

    .75 kaliber muskettkule og patron.

    Papirpatronen gjorde ladingen lettere, for kula og kruttet var nå i samme beholder. Dessuten kunne patronpapiret støtes ned sammen med kula, og hjelpe å holde den underdimensjonerte kula på plass i løpet.

    Muskettene på denne tiden var ofte av enorme dimensjoner sett med dagens øyne. Kalibre fra .69" (17,5 mm, 18 lødig er en vanlig betegnelse i Norge) til .75"(3/4 tomme eller 19 mm) er mest vanlig i dagens replika militærmusketter. Originalt var hullene i løpet mange steder av enda større diameter.

    Lading av en muskett med papirpatron

    Det første en gjør er å ta frem en papirpatron som inneholder en kule viklet i papir, krutt og kulefett. Kuleenden av patronen ble dyppet i smeltet talg før kruttet ble tømt oppi patronen.

    I gamle dager bet eller reiv soldaten hull i papirpatronens bakkant, og gjorde det du ikke bør gjøre, nemlig å helle krutt på fengpannen. Husk dette skal du ikke gjøre først! Soldatene armerte våpenet sitt først i gamle dager for å spare tid i prosessen, vi moderne mennesker har tid til å tenke på sikkerheten. Derfor gjør vi som følger: Vi river hull i patronens bakkant og heller alt kruttet ned i løpet.

    Deretter snus patronen og kuleenden blir dyttet ned med ladestokken. I gamle dager ble ikke patronen snudd, men det gir best presisjon. Det fettede papiret rundt patronen vil fungere som en slags fettlapp, selv om den ikke er like god solid som en av tøy. Jeg har oppnådd best resultat dersom jeg river av det overflødige papiret under kula. (Det som ikke er fettet).

    Først nå kan flintlåsen armeres. Dette gjøres ved at litt fint krutt blir lagt på fengpanna under ildstålet. FFFFg eller fengpannekrutt er best til dette formålet, men det går av om en bruker FFFg eller grovere også. Jo grovere fengkruttet er, jo senere vil tenntiden bli.

    Brown Bess Brown Bess Brown Bess

    Lading av munnladningsmuskett med papirpatron.

    Brown Bess Brown Bess Brown Bess Brown Bess

    Kula dyttes ned med ladestokken og låsen armeres med krutt på fengpanna. Etter at fengkruttet er lagt på panna blir ildstålet skjøvet i bakre stilling, hanen blir spent, og skuddet går av.

    Presisjonen skal normalt bli noe skralere med papirpatron enn med rundkule og fettlapp, men det er kan likevel bli god presisjon med gammeldagse militære papirpatroner.

    Du kan lese mer om glattløpede musketter og papirpatroner i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.