Forum

Marked


Dagen i dag

18. juni 1815

Slaget ved Waterloo ble utkjempet nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket... Les mer ...

Dagen i går

17. juni 1876

Crazy Horse slo general Crook ved Rosebud


18. juni 1815

Slaget ved Waterloo
Slaget ved Waterloo ble utkjempet nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoleon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.

Slaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoleons siste. Nederlaget endte Napoleons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig den 18. Napoleon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien.

17. juni 1876


Crazy Horse slo general Crook ved Rosebud
Slaget ved Rosebud ble utkjempet mellom den amerikanske hæren under general George R. Crook og en allianse av sioux- og cheyenne-indianere ledet av Crazy Horse. Indianerne overrasket soldatene ved Rosebud-elven, noe som førte til en seks timer lang kamp der indianerne klarte å stanse Crooks fremrykning i syv uker mens han ventet på forsterkninger.

Sammenlignet med andre slag under indianerkrigene var kampen både langvarig og blodig. Indianerne slåss innbitt og så ut til å akseptere tap fremfor å trekke seg tilbake – noe som var uvanlig under indianerkrigene.

Selv om Crook nå ikke avanserte lenger inn i indianerområdene skulle Crazy Horse og hans krigere kjempe i et enda større slag ved Little Bighorn-elven åtte dager senere. Motstanderne da var George A. Custer og det syvende kavaleriregiment.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Test av Lehigh Valley Patch Lubricant

    • Test av Lehigh Valley Patch Lubricant

      Fra USA kommer det fra tid til annen svartkruttutstyr som blir hauset stort opp av produsentene. Som regel lover reklamen gull og grønne skoger, men ikke sjelden viser det seg at produktene ikke holder mål. Denne artikkelen er en omtale av Lehigh Valley Patch Lubricant, et stoff for smøring av fettlapper.

    Glattløpet muskett og papirpatron

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 2000.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 17332
    Read article in English
    Brown Bess

    Bildet viser en blink skutt stående med Pedersoli .75 kaliber Brown Bess-karabin og papirpatroner på 35 meter. Patronen besto av en .735"kule dyppet i en blanding av hjortetalg og bivoks og 90 grains Fg svartkrutt.

    En gang på 1600-tallet ble papirpatronen oppfunnet, og fra begynnelsen av 1700-tallet begynte det å bli vanlig å bruke papirpatroner i militærmuskettene rundt om i verden. Før papirpatronen gjorde sitt inntog hadde musketerene brukt et bandolær med beholdere av tre til å oppbevare kruttet i. Dette var på mange måter tungvint, for kula måtte oppbevares i en kulepung separat fra kruttet. Ladingen ble derfor en omststendelig prosess.

    Muskettpatron

    .75 kaliber muskettkule og patron.

    Papirpatronen gjorde ladingen lettere, for kula og kruttet var nå i samme beholder. Dessuten kunne patronpapiret støtes ned sammen med kula, og hjelpe å holde den underdimensjonerte kula på plass i løpet.

    Muskettene på denne tiden var ofte av enorme dimensjoner sett med dagens øyne. Kalibre fra .69" (17,5 mm, 18 lødig er en vanlig betegnelse i Norge) til .75"(3/4 tomme eller 19 mm) er mest vanlig i dagens replika militærmusketter. Originalt var hullene i løpet mange steder av enda større diameter.

    Lading av en muskett med papirpatron

    Det første en gjør er å ta frem en papirpatron som inneholder en kule viklet i papir, krutt og kulefett. Kuleenden av patronen ble dyppet i smeltet talg før kruttet ble tømt oppi patronen.

    I gamle dager bet eller reiv soldaten hull i papirpatronens bakkant, og gjorde det du ikke bør gjøre, nemlig å helle krutt på fengpannen. Husk dette skal du ikke gjøre først! Soldatene armerte våpenet sitt først i gamle dager for å spare tid i prosessen, vi moderne mennesker har tid til å tenke på sikkerheten. Derfor gjør vi som følger: Vi river hull i patronens bakkant og heller alt kruttet ned i løpet.

    Deretter snus patronen og kuleenden blir dyttet ned med ladestokken. I gamle dager ble ikke patronen snudd, men det gir best presisjon. Det fettede papiret rundt patronen vil fungere som en slags fettlapp, selv om den ikke er like god solid som en av tøy. Jeg har oppnådd best resultat dersom jeg river av det overflødige papiret under kula. (Det som ikke er fettet).

    Først nå kan flintlåsen armeres. Dette gjøres ved at litt fint krutt blir lagt på fengpanna under ildstålet. FFFFg eller fengpannekrutt er best til dette formålet, men det går av om en bruker FFFg eller grovere også. Jo grovere fengkruttet er, jo senere vil tenntiden bli.

    Brown Bess Brown Bess Brown Bess

    Lading av munnladningsmuskett med papirpatron.

    Brown Bess Brown Bess Brown Bess Brown Bess

    Kula dyttes ned med ladestokken og låsen armeres med krutt på fengpanna. Etter at fengkruttet er lagt på panna blir ildstålet skjøvet i bakre stilling, hanen blir spent, og skuddet går av.

    Presisjonen skal normalt bli noe skralere med papirpatron enn med rundkule og fettlapp, men det er kan likevel bli god presisjon med gammeldagse militære papirpatroner.

    Du kan lese mer om glattløpede musketter og papirpatroner i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.