Bildet viser en blink skutt stående med Pedersoli .75 kaliber Brown Bess-karabin og papirpatroner på 35 meter. Patronen besto av en .735"kule dyppet i en blanding av hjortetalg og bivoks og 90 grains Fg svartkrutt.

En gang på 1600-tallet ble papirpatronen oppfunnet, og fra begynnelsen av 1700-tallet begynte det å bli vanlig å bruke papirpatroner i militærmuskettene rundt om i verden. Før papirpatronen gjorde sitt inntog hadde musketerene brukt et bandolær med beholdere av tre til å oppbevare kruttet i. Dette var på mange måter tungvint, for kula måtte oppbevares i en kulepung separat fra kruttet. Ladingen ble derfor en omststendelig prosess.

Papirpatronen gjorde ladingen lettere, for kula og kruttet var nå i samme beholder. Dessuten kunne patronpapiret støtes ned sammen med kula, og hjelpe å holde den underdimensjonerte kula på plass i løpet.

Muskettene på denne tiden var ofte av enorme dimensjoner sett med dagens øyne. Kalibre fra .69" (17,5 mm, 18 lødig er en vanlig betegnelse i Norge) til .75"(3/4 tomme eller 19 mm) er mest vanlig i dagens replika militærmusketter. Originalt var hullene i løpet mange steder av enda større diameter.

Lading av en muskett med papirpatron

Det første en gjør er å ta frem en papirpatron som inneholder en kule viklet i papir, krutt og kulefett. Kuleenden av patronen ble dyppet i smeltet talg før kruttet ble tømt oppi patronen.

I gamle dager bet eller reiv soldaten hull i papirpatronens bakkant, og gjorde det du ikke bør gjøre, nemlig å helle krutt på fengpannen. Husk dette skal du ikke gjøre først! Soldatene armerte våpenet sitt først i gamle dager for å spare tid i prosessen, vi moderne mennesker har tid til å tenke på sikkerheten. Derfor gjør vi som følger: Vi river hull i patronens bakkant og heller alt kruttet ned i løpet.

Deretter snus patronen og kuleenden blir dyttet ned med ladestokken. I gamle dager ble ikke patronen snudd, men det gir best presisjon. Det fettede papiret rundt patronen vil fungere som en slags fettlapp, selv om den ikke er like god solid som en av tøy. Jeg har oppnådd best resultat dersom jeg river av det overflødige papiret under kula. (Det som ikke er fettet).

Først nå kan flintlåsen armeres. Dette gjøres ved at litt fint krutt blir lagt på fengpanna under ildstålet. FFFFg eller fengpannekrutt er best til dette formålet, men det går av om en bruker FFFg eller grovere også. Jo grovere fengkruttet er, jo senere vil tenntiden bli.

Lading av munnladningsmuskett med papirpatron.

Kula dyttes ned med ladestokken og låsen armeres med krutt på fengpanna. Etter at fengkruttet er lagt på panna blir ildstålet skjøvet i bakre stilling, hanen blir spent, og skuddet går av.

Presisjonen skal normalt bli noe skralere med papirpatron enn med rundkule og fettlapp, men det er kan likevel bli god presisjon med gammeldagse militære papirpatroner.

Du kan lese mer om glattløpede musketter og papirpatroner i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.