Forum

Marked


Dagen i dag

19. januar 1812

Wellingtons britisk-portugisiske styrker stormet byen Ciudad Rodrigo ved Salamanca i Spaina. Byen ble holdt... Les mer ...

Dagen i går

18. januar 1628

Det Trondhjemske regiment ble opprettet


19. januar 1812

Stormen på Ciudad Rodrigo
Wellingtons britisk-portugisiske styrker stormet byen Ciudad Rodrigo ved Salamanca i Spaina. Byen ble holdt av Napoleons franskmenn under Jean Léonard Barrié. Etter at britenes tunge artilleri klarte å lage to hull i muren kunne fortet stormes om kvelden den 19. januar. Etter at de brøt gjennom gikk britene amok innefor bymurene i flere timer før orden ble gjenopprettet.

På britisk side falt to generaler og 318 mann i tillegg til 1378 som ble såret. Franskmennene hadde 529 døde og 1471 tilfangetagne.

Fra et strategisk synspunkt førte den allierte seieren til at britene fikk enklere tilgang til det franskdominerte Spania fra Portugal, som de selv dominerte. Ciudad Rodrigo var også under beleiring to år tidligere – da var det franskmennene som tok byen fra spanske styrker.

18. januar 1628


Det Trondhjemske regiment ble opprettet
Det Trondhjemske regiment ble opprettet. Regimentet bestod av tre infanterikompanier fra Trondhjems len samt det tidligere oppsatte Jämtlandske kompani. Første sjef var lensherren, oberstløytnant Jens Hermansson Juel.

Fra 1718 til 1789 var regimentet delt i tre regimenter. Første regiment hadde kompanier i Innherred; andre regiment hadde kompanier i Nordmøre, Romsdal, Meldal og Oppdal; tredje regiment hadde kompanier i Orkdal, Selbu, Gauldalen og Fosen.

Fra 1789 til 1817 var de tre regimentene samlet i to: Første trondhjemske infanteriregiment og annet trondhjemske infanteriregiment. Etter 1817 var regimentene samlet i Trondhjemske infanteribrigade.

En beryktet offiser i regimentet var oberst Benedict Kress, som var kommandant ved Skånes skanse i Levanger. Kress ble henrettet i Trondheim i 1649 for å ha skutt mot sine egne soldater med kanon. Én soldat ble drept. Året før hadde han hugget i hjel en av sine soldater med kårde.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Kråkejakt med svartkrutthagle

    • Kråkejakt med svartkrutthagle

      Denne artikkelen tar for seg kråkejakt, vinklet fra en svartkruttjegers perspektiv. Artikkelen viser hvordan du kan bruke lokkeugle og kråke-, ugle og ravnelyder for å lokke til deg kråker. Når kråkene kommer nærme nok er målet å felle dem med en velrettet svartkruttladning.

    Glattløpet muskett og papirpatron

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 2000.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 12069
    Read article in English
    Brown Bess

    Bildet viser en blink skutt stående med Pedersoli .75 kaliber Brown Bess-karabin og papirpatroner på 35 meter. Patronen besto av en .735"kule dyppet i en blanding av hjortetalg og bivoks og 90 grains Fg svartkrutt.

    En gang på 1600-tallet ble papirpatronen oppfunnet, og fra begynnelsen av 1700-tallet begynte det å bli vanlig å bruke papirpatroner i militærmuskettene rundt om i verden. Før papirpatronen gjorde sitt inntog hadde musketerene brukt et bandolær med beholdere av tre til å oppbevare kruttet i. Dette var på mange måter tungvint, for kula måtte oppbevares i en kulepung separat fra kruttet. Ladingen ble derfor en omststendelig prosess.

    Muskettpatron

    .75 kaliber muskettkule og patron.

    Papirpatronen gjorde ladingen lettere, for kula og kruttet var nå i samme beholder. Dessuten kunne patronpapiret støtes ned sammen med kula, og hjelpe å holde den underdimensjonerte kula på plass i løpet.

    Muskettene på denne tiden var ofte av enorme dimensjoner sett med dagens øyne. Kalibre fra .69" (17,5 mm, 18 lødig er en vanlig betegnelse i Norge) til .75"(3/4 tomme eller 19 mm) er mest vanlig i dagens replika militærmusketter. Originalt var hullene i løpet mange steder av enda større diameter.

    Lading av en muskett med papirpatron

    Det første en gjør er å ta frem en papirpatron som inneholder en kule viklet i papir, krutt og kulefett. Kuleenden av patronen ble dyppet i smeltet talg før kruttet ble tømt oppi patronen.

    I gamle dager bet eller reiv soldaten hull i papirpatronens bakkant, og gjorde det du ikke bør gjøre, nemlig å helle krutt på fengpannen. Husk dette skal du ikke gjøre først! Soldatene armerte våpenet sitt først i gamle dager for å spare tid i prosessen, vi moderne mennesker har tid til å tenke på sikkerheten. Derfor gjør vi som følger: Vi river hull i patronens bakkant og heller alt kruttet ned i løpet.

    Deretter snus patronen og kuleenden blir dyttet ned med ladestokken. I gamle dager ble ikke patronen snudd, men det gir best presisjon. Det fettede papiret rundt patronen vil fungere som en slags fettlapp, selv om den ikke er like god solid som en av tøy. Jeg har oppnådd best resultat dersom jeg river av det overflødige papiret under kula. (Det som ikke er fettet).

    Først nå kan flintlåsen armeres. Dette gjøres ved at litt fint krutt blir lagt på fengpanna under ildstålet. FFFFg eller fengpannekrutt er best til dette formålet, men det går av om en bruker FFFg eller grovere også. Jo grovere fengkruttet er, jo senere vil tenntiden bli.

    Brown Bess Brown Bess Brown Bess

    Lading av munnladningsmuskett med papirpatron.

    Brown Bess Brown Bess Brown Bess Brown Bess

    Kula dyttes ned med ladestokken og låsen armeres med krutt på fengpanna. Etter at fengkruttet er lagt på panna blir ildstålet skjøvet i bakre stilling, hanen blir spent, og skuddet går av.

    Presisjonen skal normalt bli noe skralere med papirpatron enn med rundkule og fettlapp, men det er kan likevel bli god presisjon med gammeldagse militære papirpatroner.

    Du kan lese mer om glattløpede musketter og papirpatroner i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.