Forum
Marked
- Indonesisk kris (Java)
- Hirschfenger
- Låser til springfield
- Remington rolling block
- Låst wire kontra avtrekkerlås
- 32S&W revolver
- Original Tower, India pattern
Dagen i dag
10. februar 1763
Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen... Les mer ...
Dagen i går
9. februar 1861
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president
Paristraktaten gjorde slutt på syvårskrigen
Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen markerte begynnelsen på en lang periode med britisk dominans utenfor Europa.
Syvårskrigen ble utkjempet i perioden 1756–1763 mellom Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre. Spania og Portugal ble trukket inn i konflikten etter de andre landene, mens en styrke fra det nøytrale Nederland ble angrepet i India.
Den militære konflikten mellom Storbritannia og Frankrike hadde startet allerede to år tidligere, i 1754, i de to landenes nord-amerikanske kolonier. Krigen i Nord-Amerika, kjent som Den franske og indianske krig, ettersom mange av indianerne sluttet seg til franskmennene, forløp fra 1756 av parallelt med sjuårskrigen i Europa, og ble betraktet som dennes nord-amerikanske avsnitt.
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president under konføderasjonskonventet i Montgomery i Alabama. Han tjenestegjorde som president i Amerikas konfødererte stater så lenge de eksisterte mellom 1861 og 1865.
Etter å ha studert ved Transylvania University, ble han uteksaminert fra United States Military Academy i West Point, og kjempet i den meksikansk-amerikanske krigen som oberst i et frivillig regiment. Han tjenestegjorde som USAs krigsminister under president Franklin Pierce. Både før og etter hans tid i Pierce-administrasjonen, tjente han som senator (D) for delstaten Mississippi. Som senator, argumenterte han mot løsrivelse, men var enig om at hver stat var suveren og hadde en udiskutabel rett til å løsrive seg fra unionen.
I løpet av sin presidentperiode tok Davis ansvaret for sørstatenes krigsplaner, men var ikke i stand til å finne en strategi for å stoppe de større, kraftigere og bedre organiserte nordstatene. Hans diplomatiske anstrengelser klarte å få anerkjennelse fra noen få utenlandske stater, men han viet lite oppmerksomhet til den dårlige økonomien i sørstatene. Han trykket bare mer og mer penger for å dekke utgiftene til krigen.
Historikere har kritisert Davis for å være en mindre effektiv krigsleder enn hans motstykke Abraham Lincoln. Etter at Davis ble tatt til fange den 10. mai 1865, ble han tiltalt for forræderi. Selv om han ikke ble stilt for retten, ble han fratatt retten til å inneha offentlige verv. Kongressen hevet denne begrensningen posthumt i 1978, 89 år etter hans død.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Andre del i artikkelserien om Sharps-rifla tar for seg hvordan rifla fungerer i praksis. Den tar for seg komponentene du bruker for å lade en svartkruttpatron: hylser, tennhetter, kuler, kulefett, krutt og mellomladninger. Som eksempel brukes en .45-70 Shiloh Sharps.
Sharps Model 1874 – Del 2: Skyting
Skyting med rifle, fettlapp og rundkule



Fettlappen, eller patchen som den blir kalt på engelsk, sies å være en amerikansk oppfinnelse. Det er i hvert fall det de påstår selv, men det er kanskje mer sannsynlig at den stammer fra Europa. Rundt 1740 dukket nyvinningen opp i skogene i den nye verden, og gjorde sitt til at historien om rifla tok ett nytt steg fremover. Ved å legge ett sterkt stykke tøy mellom en underdimensjonert kule og løpet på en rifle kunne en få meget hyggelig presisjon med datidens pistoler og geværer. Fettlappen ble smurt med fett, som navnet tilsier, og det gjorde sitt til at kruttslammet holdt seg bløtt, som også gjorde at det ble lettere å presse ned kula. Selve fettlappen var som oftest av lin eller sterkt bomullstoff. Noen vil ha det til at lær også ble hyppig brukt som materiale, men det var heller sjelden. Lær var for kostbart til at en kunne skyte det ut av en rifle eller pistol.
Også i glattløpede geværer kan rundkule og fettlapp være en god kombinasjon, fettlappen eliminerer slarken mellom kula og løpet. Kruttgassene slipper ikke forbi kula samtidig som den stabiliserer den og gjør at kula forlater løpet på samme måten hver gang.Ladingen av en rifle er mer komplisert enn ladingen av en muskett. En erfaren skytter vil bruke 20 til 30 sekunder på å lade en rifle, mens en muskett kan lades 2 eller 3 ganger på den tiden det tar å lade en rifle. Presisjonen derimot var som himmel og helvete. Riflingen gjorde at kulene stabiliserte seg i luften, og den praktiske rekkevidden ble nå på opp til flere hundre meter, mot knappe 50 meter med de glattløpede muskettene. Det er verdt å merke seg at det er vanskelig å få presisjon med rifler som har riflestigning krappere enn 1:48". 1:66-1:72" skal være det optimale.
Lading av en munnladningsrifle med fettlapp
Først finner du fram det du trenger:
- Svartkrutt og tennhetter eller flinter, avhengig av våpentype.
- Et passelig antall runde blykuler.
- Lin- eller bomullsstoff, gjerne klippet ut i passelige runde stykker.
- Egnet kulefett (spytt kan også brukes).
- Kulestarter
Fettlappen
Husk på at den må være såpass sterk at den tåler den påkjenningen det er å først bli ladet, og deretter skutt ut gjennom et rifleløp. Den skal være hel også etter at den har forlatt løpet. Har du dårlig presisjon og finner istykkerrevne fettlapper er dette sannsynligvis noe av årsaken til den dårlige presisjonen. Valget av tykkelsen på fettlappen avhenger av forholdet mellom kaliberet på rifla di og diameteren på rundkula du skal bruke. Diameteren på kula må selvfølgelig være mindre enn løpsdiameteren siden det også skal være plass til en tøylapp mellom kula og løpet.
La oss si at du skal skyte en .50 kaliber rifle som måler .509 tommer over riflebommene og rifledybden er .531". Kula du skal bruke har en diameter på .495 tommer. Ved å sette opp et enkelt regnestykke kan du nå finne ut omtrent hvor tykk fettlappen må være:
Riflingsdiameter: .531" minus kulediameteren: .495" = .036" i differanse.
Nå kan vi dele .036" på to og minimum fettlapptykkelse blir: .018". (Det skal være tøy på begge sider av kula inne i løpet så differansen mellom riflingsdiameter og kulediameter må halveres for å finne ut hvor tykt tøystoffet må være.) Tykkelse på tøy og kulediameter kan en måle med et mikrometer. Du kan lese mer om rifledybde og riflingsdiameter i artikkelen Noen tanker om valg av løp.
Selve ladingen
Det første du gjøre er å se til at løpet er tørt. Det bør ikke finnes oljerester i løpet. Har du perkusjonslås kan du smelle av et par tennhetter for å få bort eventuell olje eller fett i pistongen.Fortsett med å måle eller veie opp en passende ladning svartkrutt, og hell kruttet det ned i løpet. En tommelfingerregel er at en .50 kaliber rifle bruker 50 grains, en 45 kaliber rifle 45 grains og så videre. Følger du denne regelen så risikerer di i hvert fall ikke å bruke for hard ladning. Pass på at du holder løpet bort fra ansiktet når du lader. Dersom det skulle det ligge glør i løpet KAN kruttet gå av. Det er lurt å vente minst et halvt minutt før du lader et nytt skudd etter at du har skutt.
Når kruttet er på plass finner du fram en ferdig fettet fettlapp og legger den over munningen. Legg en rundkule oppå lappen og trykk den med tommelen ned i løpet. Kula og fettlappen skal være så sentrert som mulig. Finn fram kulestarteren din og bruk den minste tappen til å gi kula et rapp sånn at den kommer noen cm ned i løpet. Snu starteren og gjør den samme operasjonen med den lange enden på starteren.
Du har nå fått kula fått kula ca. 15- 20 cm ned i løpet, avhengig av hvor lang starteren er. Ta fram ladestokken og press kula ned til bunn av løpet. Kula skal helt ned til kruttet. Dette er viktig, for dersom det er luft mellom kula og kruttet når skuddet går, kan i verste fall løpet skades eller eksplodere. Pass på å hold hodet borte fra munningen i tilfelle noe skulle gå av.
Husk å ut ladestokken (ja, det er noen som glemmer det). Når er rifla di ladd, men ikke armert. Pek rifla mot blinken, og sett en tennhette på pistongen om du har perkusjonslås eller legg fengkrutt på panna om du har flintlås. Deretter er det bare å spenne hanen, sikte og skyte.
Dersom du ønsker å gå i dybden og finne ut mer om munnladningsrifler og rundkuler, så finnes det flere relevante kapitler i svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.