Forum

Marked


Dagen i dag

22. januar 1879

858 britiske soldater og 471 afrikanske allierte ble drept av zulukrigere i slaget ved Isandlwana i... Les mer ...

Dagen i går

21. januar 1793

Ludvig den 16. ble giljotinert


22. januar 1879

Slaget ved Isandlwana
858 britiske soldater og 471 afrikanske allierte ble drept av zulukrigere i slaget ved Isandlwana i nåværende Sør-Afrika. Slaget ved Isandlwana var den første store trefningen under zulukrigen mellom Zuluriket og Det britiske imperiet. En zulustyrke bestående av rundt 20 000 mann, for det meste utstyrt med spyd og skjold, men også noen gamle munnladningsgeværer, utslettet en kombinert britisk-afrikansk styrke, utstyrt med moderne Martini-Henry-geværer og artilleri. Bare omtrent 50 europeere kom seg unna, sammen med noen hundre afrikanere.

Under slaget dannet zulukrigerne en linje på over 3 kilometer med ca. en meters avstand mellom hver mann. Den velorganiserte og disiplinerte slagformasjonen zuluene brukte kan minne om hornene på en bøffel; massiv i front med to horn på begge sider som lukket seg om fienden. De som var i front gikk hardt på, mens krigerne på begge flankene snek seg sakte innpå fienden.

Slaget ved Isandlawna var britenes verste nederlag i en kolonikrig mot innfødte styrker. Nederlaget førte til at britene kom til å føre en mer aggressiv politikk i zulukrigen, og ødela kong Cetshwayo kaMpandes håp om fredsforhandlinger.

21. januar 1793


Ludvig den 16. ble giljotinert
Kong Ludvig den 16. av Frankrike ble giljotinert på Place de la Révolution (nåværende Place de la Concorde) i Paris. Nasjonalkonventet kjente ham skyldig for landssvik med 683 stemmer av 721 den 15. januar 1793. Dagen etter ble han dømt til døden med 361 stemmer mot 360.

Den avsatte kongen opptrådte med stor verdighet under rettssaken, og selv om han var resignert var han var fremdeles verdig da han steg opp på skafottet. Han holdt en kort tale der han tilga «... de som er årsaken til min død ...» Han erklærte seg deretter uskyldig for det han var anklaget for og uttrykte håp om at blodet hans ikke skulle falle tilbake på Frankrike. Mange øyenvitner mener at den dødsdømte kongen ønsket å si mer, men general Antoine-Joseph Santerre fra Nasjonalgarden avbrøt ham med en trommevirvel. Kongen ble deretter raskt giljotinert.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

    • Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

      Martini-Henry-rifla er en britisk militærrifle fra slutten av 1880-tallet. Den tjenestegjorde på alle kontinenter, og var en kraftig og pålitelig rifle. Denne artikkelen er første del av to i en serie Martini-Henry-riflene. Denne tar for seg historien bak, mens del to tar for seg praktisk bruk.

    Skyting med rifle, fettlapp og rundkule

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 2000.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 13432
    Read article in English
    Kentucky-rifle

    Fettlappen, eller patchen som den blir kalt på engelsk, sies å være en amerikansk oppfinnelse. Det er i hvert fall det de påstår selv, men det er kanskje mer sannsynlig at den stammer fra Europa. Rundt 1740 dukket nyvinningen opp i skogene i den nye verden, og gjorde sitt til at historien om rifla tok ett nytt steg fremover. Ved å legge ett sterkt stykke tøy mellom en underdimensjonert kule og løpet på en rifle kunne en få meget hyggelig presisjon med datidens pistoler og geværer. Fettlappen ble smurt med fett, som navnet tilsier, og det gjorde sitt til at kruttslammet holdt seg bløtt, som også gjorde at det ble lettere å presse ned kula. Selve fettlappen var som oftest av lin eller sterkt bomullstoff. Noen vil ha det til at lær også ble hyppig brukt som materiale, men det var heller sjelden. Lær var for kostbart til at en kunne skyte det ut av en rifle eller pistol.

    Krutthorn

    Ladeutstyr

    Også i glattløpede geværer kan rundkule og fettlapp være en god kombinasjon, fettlappen eliminerer slarken mellom kula og løpet. Kruttgassene slipper ikke forbi kula samtidig som den stabiliserer den og gjør at kula forlater løpet på samme måten hver gang.

    Ladingen av en rifle er mer komplisert enn ladingen av en muskett. En erfaren skytter vil bruke 20 til 30 sekunder på å lade en rifle, mens en muskett kan lades 2 eller 3 ganger på den tiden det tar å lade en rifle. Presisjonen derimot var som himmel og helvete. Riflingen gjorde at kulene stabiliserte seg i luften, og den praktiske rekkevidden ble nå på opp til flere hundre meter, mot knappe 50 meter med de glattløpede muskettene. Det er verdt å merke seg at det er vanskelig å få presisjon med rifler som har riflestigning krappere enn 1:48". 1:66-1:72" skal være det optimale.

    Lading av en munnladningsrifle med fettlapp

    Først finner du fram det du trenger:

    • Svartkrutt og tennhetter eller flinter, avhengig av våpentype.
    • Et passelig antall runde blykuler.
    • Lin- eller bomullsstoff, gjerne klippet ut i passelige runde stykker.
    • Egnet kulefett (spytt kan også brukes).
    • Kulestarter

    Fettlappen

    Husk på at den må være såpass sterk at den tåler den påkjenningen det er å først bli ladet, og deretter skutt ut gjennom et rifleløp. Den skal være hel også etter at den har forlatt løpet. Har du dårlig presisjon og finner istykkerrevne fettlapper er dette sannsynligvis noe av årsaken til den dårlige presisjonen. Valget av tykkelsen på fettlappen avhenger av forholdet mellom kaliberet på rifla di og diameteren på rundkula du skal bruke. Diameteren på kula må selvfølgelig være mindre enn løpsdiameteren siden det også skal være plass til en tøylapp mellom kula og løpet.

    La oss si at du skal skyte en .50 kaliber rifle som måler .509 tommer over riflebommene og rifledybden er .531". Kula du skal bruke har en diameter på .495 tommer. Ved å sette opp et enkelt regnestykke kan du nå finne ut omtrent hvor tykk fettlappen må være:

    Riflingsdiameter: .531" minus kulediameteren: .495" = .036" i differanse.

    Nå kan vi dele .036" på to og minimum fettlapptykkelse blir: .018". (Det skal være tøy på begge sider av kula inne i løpet så differansen mellom riflingsdiameter og kulediameter må halveres for å finne ut hvor tykt tøystoffet må være.) Tykkelse på tøy og kulediameter kan en måle med et mikrometer. Du kan lese mer om rifledybde og riflingsdiameter i artikkelen Noen tanker om valg av løp.

    Selve ladingen

    Rifling

    Bruk av starter.

    Det første du gjøre er å se til at løpet er tørt. Det bør ikke finnes oljerester i løpet. Har du perkusjonslås kan du smelle av et par tennhetter for å få bort eventuell olje eller fett i pistongen.

    Fortsett med å måle eller veie opp en passende ladning svartkrutt, og hell kruttet det ned i løpet. En tommelfingerregel er at en .50 kaliber rifle bruker 50 grains, en 45 kaliber rifle 45 grains og så videre. Følger du denne regelen så risikerer di i hvert fall ikke å bruke for hard ladning. Pass på at du holder løpet bort fra ansiktet når du lader. Dersom det skulle det ligge glør i løpet KAN kruttet gå av. Det er lurt å vente minst et halvt minutt før du lader et nytt skudd etter at du har skutt.

    Når kruttet er på plass finner du fram en ferdig fettet fettlapp og legger den over munningen. Legg en rundkule oppå lappen og trykk den med tommelen ned i løpet. Kula og fettlappen skal være så sentrert som mulig. Finn fram kulestarteren din og bruk den minste tappen til å gi kula et rapp sånn at den kommer noen cm ned i løpet. Snu starteren og gjør den samme operasjonen med den lange enden på starteren.

    Du har nå fått kula fått kula ca. 15- 20 cm ned i løpet, avhengig av hvor lang starteren er. Ta fram ladestokken og press kula ned til bunn av løpet. Kula skal helt ned til kruttet. Dette er viktig, for dersom det er luft mellom kula og kruttet når skuddet går, kan i verste fall løpet skades eller eksplodere. Pass på å hold hodet borte fra munningen i tilfelle noe skulle gå av.

    Husk å ut ladestokken (ja, det er noen som glemmer det). Når er rifla di ladd, men ikke armert. Pek rifla mot blinken, og sett en tennhette på pistongen om du har perkusjonslås eller legg fengkrutt på panna om du har flintlås. Deretter er det bare å spenne hanen, sikte og skyte.

    Dersom du ønsker å gå i dybden og finne ut mer om munnladningsrifler og rundkuler, så finnes det flere relevante kapitler i svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.