Forum

Marked


Dagen i dag

25. mai 1676

Gyldenløvefeiden startet med sjøslaget ved Bornholm. Slaget var det første maritime sammenstøtet under... Les mer ...

Dagen i går

24. mai 1218

Det femte korstoget satte kursen mot Egypt


25. mai 1676

Sjøslaget ved Bornholm startet Gyldenløvefeiden
Gyldenløvefeiden startet med sjøslaget ved Bornholm. Slaget var det første maritime sammenstøtet under feiden mellom Danmark-Norge og Sverige som også kalles den skånske krig. Under slaget mønstret Danmark-Norge 18 linjeskip og 8 fregatter, samt 9 mindre fartøyer hvorav 8 skip fra Nederland med 1 249 kanoner og 6 000 mann om bord. Svenskene hadde 52 linjeskip og fregatter, samt flere mindre fartøyer med rundt 2 180 kanoner og 11 870 mann om bord. Slaget endte uavgjort, men regnes som en strategisk seier for Danmark-Norge og Nederlandene.

24. mai 1218


Det femte korstoget satte kursen mot Egypt
På denne dag i 1218 forlot det femte korstoget den nåværende israelske havnebyen Akko – eller Akersborg som vikingene kalte den. Målet var Egypt. Det endelige målet for korstoget var å vinne tilbake Jerusalem og Det hellige land ved å først ta Ayyubide-dynastiet i Egypt.

De erobret Damietta i Egypt i 1219. Men uenighet blant korsfarerne, og spesielt rivaliseringen mellom lederne og den pavelige legaten Pelagius førte til at de mislyktes. Den pavelige legaten Pelagius krevde så at de skulle angripe Kairo med en gang. Mangelen på planlegging førte til at de ble sittende fast da Nilen gikk over sine bredder, og måtte velge mellom overgivelse og den sikre død. De aller fleste overga seg.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Norges første vådeskudd?

    • Norges første vådeskudd?

      Gjemt i en gammel justisprotokoll fra Bergen finnes opplysningene om det som sannsynligvis er Norges første kjente vådeskudd. Skuddet gikk av i 1593, og ble fatalt for en kjøpmannssvenn fra Bryggen som ble truffet. Justisprotokollen går gjennom hendelsesforløpet og den påfølgende straffen.

    Skyting med rifle, fettlapp og rundkule

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 2000.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 11366

    Kentucky-rifle

    Fettlappen, eller patchen som den blir kalt på engelsk, sies å være en amerikansk oppfinnelse. Det er i hvert fall det de påstår selv, men det er kanskje mer sannsynlig at den stammer fra Europa. Rundt 1740 dukket nyvinningen opp i skogene i den nye verden, og gjorde sitt til at historien om rifla tok ett nytt steg fremover. Ved å legge ett sterkt stykke tøy mellom en underdimensjonert kule og løpet på en rifle kunne en få meget hyggelig presisjon med datidens pistoler og geværer. Fettlappen ble smurt med fett, som navnet tilsier, og det gjorde sitt til at kruttslammet holdt seg bløtt, som også gjorde at det ble lettere å presse ned kula. Selve fettlappen var som oftest av lin eller sterkt bomullstoff. Noen vil ha det til at lær også ble hyppig brukt som materiale, men det var heller sjelden. Lær var for kostbart til at en kunne skyte det ut av en rifle eller pistol.

    Krutthorn

    Ladeutstyr

    Også i glattløpede geværer kan rundkule og fettlapp være en god kombinasjon, fettlappen eliminerer slarken mellom kula og løpet. Kruttgassene slipper ikke forbi kula samtidig som den stabiliserer den og gjør at kula forlater løpet på samme måten hver gang.

    Ladingen av en rifle er mer komplisert enn ladingen av en muskett. En erfaren skytter vil bruke 20 til 30 sekunder på å lade en rifle, mens en muskett kan lades 2 eller 3 ganger på den tiden det tar å lade en rifle. Presisjonen derimot var som himmel og helvete. Riflingen gjorde at kulene stabiliserte seg i luften, og den praktiske rekkevidden ble nå på opp til flere hundre meter, mot knappe 50 meter med de glattløpede muskettene. Det er verdt å merke seg at det er vanskelig å få presisjon med rifler som har riflestigning krappere enn 1:48". 1:66-1:72" skal være det optimale.

    Lading av en munnladningsrifle med fettlapp

    Først finner du fram det du trenger:

    • Svartkrutt og tennhetter eller flinter, avhengig av våpentype.
    • Et passelig antall runde blykuler.
    • Lin- eller bomullsstoff, gjerne klippet ut i passelige runde stykker.
    • Egnet kulefett (spytt kan også brukes).
    • Kulestarter

    Fettlappen

    Husk på at den må være såpass sterk at den tåler den påkjenningen det er å først bli ladet, og deretter skutt ut gjennom et rifleløp. Den skal være hel også etter at den har forlatt løpet. Har du dårlig presisjon og finner istykkerrevne fettlapper er dette sannsynligvis noe av årsaken til den dårlige presisjonen. Valget av tykkelsen på fettlappen avhenger av forholdet mellom kaliberet på rifla di og diameteren på rundkula du skal bruke. Diameteren på kula må selvfølgelig være mindre enn løpsdiameteren siden det også skal være plass til en tøylapp mellom kula og løpet.

    La oss si at du skal skyte en .50 kaliber rifle som måler .509 tommer over riflebommene og rifledybden er .531". Kula du skal bruke har en diameter på .495 tommer. Ved å sette opp et enkelt regnestykke kan du nå finne ut omtrent hvor tykk fettlappen må være:

    Riflingsdiameter: .531" minus kulediameteren: .495" = .036" i differanse.

    Nå kan vi dele .036" på to og minimum fettlapptykkelse blir: .018". (Det skal være tøy på begge sider av kula inne i løpet så differansen mellom riflingsdiameter og kulediameter må halveres for å finne ut hvor tykt tøystoffet må være.) Tykkelse på tøy og kulediameter kan en måle med et mikrometer. Du kan lese mer om rifledybde og riflingsdiameter i artikkelen Noen tanker om valg av løp.

    Selve ladingen

    Rifling

    Bruk av starter.

    Det første du gjøre er å se til at løpet er tørt. Det bør ikke finnes oljerester i løpet. Har du perkusjonslås kan du smelle av et par tennhetter for å få bort eventuell olje eller fett i pistongen.

    Fortsett med å måle eller veie opp en passende ladning svartkrutt, og hell kruttet det ned i løpet. En tommelfingerregel er at en .50 kaliber rifle bruker 50 grains, en 45 kaliber rifle 45 grains og så videre. Følger du denne regelen så risikerer di i hvert fall ikke å bruke for hard ladning. Pass på at du holder løpet bort fra ansiktet når du lader. Dersom det skulle det ligge glør i løpet KAN kruttet gå av. Det er lurt å vente minst et halvt minutt før du lader et nytt skudd etter at du har skutt.

    Når kruttet er på plass finner du fram en ferdig fettet fettlapp og legger den over munningen. Legg en rundkule oppå lappen og trykk den med tommelen ned i løpet. Kula og fettlappen skal være så sentrert som mulig. Finn fram kulestarteren din og bruk den minste tappen til å gi kula et rapp sånn at den kommer noen cm ned i løpet. Snu starteren og gjør den samme operasjonen med den lange enden på starteren.

    Du har nå fått kula fått kula ca. 15- 20 cm ned i løpet, avhengig av hvor lang starteren er. Ta fram ladestokken og press kula ned til bunn av løpet. Kula skal helt ned til kruttet. Dette er viktig, for dersom det er luft mellom kula og kruttet når skuddet går, kan i verste fall løpet skades eller eksplodere. Pass på å hold hodet borte fra munningen i tilfelle noe skulle gå av.

    Husk å ut ladestokken (ja, det er noen som glemmer det). Når er rifla di ladd, men ikke armert. Pek rifla mot blinken, og sett en tennhette på pistongen om du har perkusjonslås eller legg fengkrutt på panna om du har flintlås. Deretter er det bare å spenne hanen, sikte og skyte.

    Dersom du ønsker å gå i dybden og finne ut mer om munnladningsrifler og rundkuler, så finnes det flere relevante kapitler i svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.