Forum

Marked


Dagen i dag

18. september 1066

Den norske kongen Harald Sigurdsson Hardråde ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig og... Les mer ...

Dagen i går

17. september 1862

Slaget ved Antietam


18. september 1066

Harald Hardråde gikk i land i Scarborough
Den norske kongen Harald Sigurdsson Hardråde ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig og reiste i starten av september over med en stor flåte – på ca. 300 skip – sammen med sønnen Olav. Reisen gikk via Shetland og Orknøyene. Han gikk i land i Scarborough på denne dag i 1066.

Harald var sammen med Tostig Godwinsson – bror av den nye engelske kongen – for å ta over kongemakten. Mens Harald og Tostig kjempet i Yorkshire, kom Harold Godwinsson raskt opp sørfra med store styrker og overrasket nordmennene. Harald Hardråde og store deler av hans styrker tapte slaget ved Stamford Bridge 25. september 1066. Harold Godwinssons hær led også store tap, og det gjorde at den ble et lett bytte for Wilhelm Erobreren senere på året da han kom over fra Normandie.

Olav tok farens lik tilbake til Norge hvor det ble gravlagt i Trondheim. Slaget ved Stamford Bridge ses på som vikingtidens slutt og begynnelsen på middelalderen.

17. september 1862


Slaget ved Antietam
Slaget ved Antietam ble utkjempet den 17. september 1862 under den amerikanske borgerkrigen. Øverstkommanderende hos nordstatene var George B. McClellan, mens Robert E. Lee var øverstkommanderende hos sørstatene. Antietam var det blodigste endagsslaget i amerikansk historie, med 22 717 døde, sårede og savnede. 3 654 døde ble begravet, 1 761 ble meldt savnet.

Slaget ble utkjempet ved Sharpsburg og Antietam-bekken, vest i delstaten Maryland. Selv om McClellan hadde rikelig med reservestyrker, maktet han ikke å ødelegge Lees hær. McClellan hadde stanset Lees invasjon av delstaten Maryland, men Lee greide å trekke sine styrker tilbake til Virginia uten forstyrrelser fra den forsiktige McClellan. Slaget endte uavgjort, men konføderasjonsstyrkene trakk seg først tilbake fra slagmarken. Dette gjorde slaget, i militær terminologi, til en unionsseier. Seieren hadde betydning nok til å gi president Abraham Lincoln selvtillit til å kunngjøre sin frigjøringserklæring. Dette førte igjen til at den britiske og franske regjeringen gikk vekk fra sine planer om anerkjennelse av Konføderasjonen.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 3

    • 10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 3

      Del tre i artikkelserien om Jarmann-geværet tar for seg skyting med en svensk marinejarmann. Dette geværet er ett av 1000 geværer som ble levert til den svenske marinen, og er nokså likt det som ble levert til den norske hæren.

    Lade en kammerlader med papirpatron

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 14. november 2007 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 15. november 2007.
    Antall visninger: 8869
    Read article in English
    Lading av kammerlader

    Enden på papirhylsa rives av, og kruttet helles ned i kammeret. Kule og papir dyttes bestemt på plass, det er ikke nødvendig å rive vekk overflødig papir.

    Lading av kammerlader

    Tennhetta settes på pistongen, pass på å vende kammeret vekk fra kropp og ansikt.

    Lading av kammerlader

    Med tommelen øves press på forkanten av kammeret, og det hele sveives på plass med hevarmen.

    Du kan lære å lage dine egne papirpatroner i svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.

    Les mer i kammerladerboken!

    Norske militære og sivile kammerladningsgeværer av Øyvind Flatnes er et komplett oppslagsverk over samtlige norske kammerladningsgeværer.

    Kjøp boken i butikken!