Forum
Marked
- Henry 1860
- Winchester 1886 deler søkes.
- Colt Paterson
- Smith & Wesson .32 safety hammerless
- Smith & Wesson .38 safety hammerless
- Sjelden Rolling Block hagle med rettriflet løp
- 18 lødige papirhylser
Dagen i dag
22. mai 1804
På denne dag i 1804 forlot Lewis og Clark-ekspedisjonen St. Charles i Missouri og ekspedisjonen fikk dermed... Les mer ...
Dagen i går
21. mai 1871
Franske tropper invaderte Pariskommunen
Lewis og Clark-ekspedisjonen begynte
På denne dag i 1804 forlot Lewis og Clark-ekspedisjonen St. Charles i Missouri og ekspedisjonen fikk dermed sin offisielle start. Lewis og Clark-ekspedisjonen var en oppdagelsesferd som foregikk fra mai 1804 til september 1806. Ekspedisjonen gikk til Stillehavet og tilbake, ledet av Meriwether Lewis og William Clark.
Ekspedisjons mål var dels å undersøke om det eksisterte en elv fra Missourielven og til Stillehavet, og dels for å kartlegge det da stort sett ukjente området vest for Mississippielven. De opplysninger som USA hadde om området før ekspedisjonen, var stort sett utilfredsstillende annenhåndsinformasjon fra britiske og spesielt fransk-kanandiske pelsjegere og handelsmenn som i noen generasjoner hadde besøkt området og ganske ofte giftet seg inn i ulike indianerstammer.
Et av hovedmålene for ekspedisjonen var å undersøke om det eksisterte en anvendbar vannvei fra Missourielven til Stillehavet. Svaret ble til manges skuffelse negativt. Man hadde også håpet at Marias River nådde betydelig lengre inn i landet enn hva som var tilfellet, ikke minst for at dette ville gitt grunnlag for ytterligere territoriale krav for USA. Da Lewis oppdaget hvordan dette forholdt seg døpte han den siste leiren ved elvebredden for «Camp Disappointment» (Skuffelsens leir).
Franske tropper invaderte Pariskommunen
Franske tropper invaderte Pariskommunen, noe som førte til at det brøt ut gatekamper mellom innbyggerne og hæren. Da den såkalte «blodige uken» gikk mot slutten var 20 000 innbyggere drept og 38 000 arrestert.
Pariskommunen var et revolusjonært folkestyre som ble opprettet i Paris i protest mot den nasjonale regjering ved slutten av Den fransk-prøyssiske krig. Kommunen ble opprettet 18. mars og eksisterte i 72 dager frem til 28. mai 1871. Man hadde hatt noe tilsvarende også i 1792. Pariskommunen av 1871 bygget blant annet på anarkistiske og marxistiske ideer. Det var dessuten her begrepet nasjonalisme oppsto.
Etter den «blodige uken» var Pariskommunens to måneder lange levetid over, og Frankrike gikk for alvor inn i epoken kjent som «den tredje franske republikk», som skulle vare helt til den tyske invasjon under den annen verdenskrig, 10. juli 1940.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
På 1870 og -80-tallet pågikk en storstilt nedslakting av bison på de nordamerikanske præriene. Våpnene som ble foretrukket av de profesjonelle jegerne var kraftige enkeltskuddsrifler, som regel i kaliber .50, .45 eller .44. Den kanskje mest kjente av disse riflene var, ved siden av Springfields Model 1873 Trapdoor og Remingtons rolling block, den legendariske Sharps Model 1874.
Sharps Model 1874 – Del 1: Historien bak
Pistolbyggesett fra Ardesa

Publisert: 1. august 2003 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 16. november 2007.
Antall visninger: 17426

Billige spanske og italienske flintlåser har med rette hatt et noe frynsete rykte hos svartkruttskyttere. Ildtålene var ofte ikke skikkelig herdet, noe som resulterte i lite gnister, som igjen førte til mye feiltenning. Fikk en først tenning gikk det også ofte tregt med «skrap-svisj-bang»-antenning som konsekvens. Dersom ildstålet ikke er gjennomherdet så blir det fort slitt, og det vil kanskje ikke engang holde i mer enn 100 skudd, og så er det slutt på moroa.
For noen år siden fikk jeg høre fra en trønder at han planla å få i stand en avtale mellom spanske Ardesa (eller Traditions som de går under i USA) og Rekyl AS i Trondheim. Hensikten var å få i gang import av Ardesas svarkruttvåpen til Norge. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til de billige spanske våpnene, men jeg fikk vite at de i det siste hadde forbedret våpnene sine en del. Spesielt skulle dette gjelde flintlåsene som nå skulle være av mye bedre kvalitet enn før. Fordelen med Ardesas våpen er at de er billige sammenlignet med for eksempel Pedersolis svartkruttvåpen. Presisjonen skal heller ikke være verst ifølge de som har prøvd dem.
I vår bestemte jeg meg for å prøve en billig .45 kaliber Kentucky-pistol med flintlåsantenning. Pistolen ble bestilt som byggesett fordi jeg da kunne forme skjeftet som jeg selv ville. Jeg regnet sjansene som store for at jeg måtte file litt på et ferdig våpen uansett. Billige replikavåpen er ofte ikke helt frie for lyter, og er i mange tilfeller også klumpete. Pistolen ble bestilt i mars, og forventet leveringstid var 14 til 21 dager. Det varte og det rakk, men ingen pistol kom. Ifølge Rekyl var det spanjolene som ikke klarte å levere, og det ble til slutt juli måned før jeg fikk settet. (Anm.: Rekyl har siden denne artikkelen ble skrevet gått konkurs, og per dags dato er det ingen som importerer Ardesa-våpen til Norge).
Ved første øyekast så byggesettet greit ut. Skjeftet var sannsynligvis av bøk. Det var mye treverk som måte fjernes fra skjeftet, og det var for så vidt greit. Pipa var blank, mens messingen var ferdig polert. Skruene var simple, og jeg hadde nok foretrukket dem litt mer solide, men du får det du betaler for. Selve låsen som jeg egentlig var mest interessert i, så grei ut. Den virket litt spinkel, men slagfjæra var kraftig. Det var montert en fjærbelastet skrue inni låsen som en kunne regulere tyngden på avtrekket med. Den er neppe lovlig for skyting innen NSU, med så har da heller ikke NSU en egen klasse for riflede flintlåspistoler. Låsen var forøvrig blånert, med unntak av ildstålet som var blankt. Rørkene som ladestokken skulle ligge i var av messing, og besto av to simple rør som ble skrudd fast med en skrue.
Montering av settet
Det første som måtte gjøres var å tilpasse løp, lås, avtrekk, avtrekkerbøyle og munningskappe til skjeftet. Delene passet ikke helt inn i hverandre og det ble noen timer med flikking for å få delene til å passe sammen. Det er helt greit at en må ta bort ved fra stokken, men det er irriterende å se at det er frest bort for mye fra fabrikkens side. Dette gjaldt blant annet i innfellingen til avtrekkerbøylen. Løpet ble festet til stokken ved hjelp av en tangeskrue og to små skruer som gikk gjennom munningskappen fra undersiden. Etter min mening er dette en dårlig løsning. Jeg hadde heller ønsket meg stifter gjennom treverket på tvers. Den valgte løsningen er nok kostnadsbesparende sett fra produsentens side. Dessverre passet ikke hullene som var boret i løpet skikkelig overens med de hullene som var boret gjennom munningskappen. Etter at alle delene var noenlunde passet sammen var turen kommet til å forme skjeftet slik jeg ville ha det. Jeg fant raskt ut at vanlig fil var for spinkelt verktøy til å begynne med, og gikk i gang med en grov hovrasp. Etter at jeg hadde tatt bort en mengde treverk gikk jeg over til en finere fil, og avsluttet prosessen med sandpapir. Jeg gjorde det på vanlig måte og begynte med et grovt sandpapir og avsluttet med det fineste jeg hadde. Til slutt pusset jeg med fin stålull for å få stokken så glatt som mulig. Det siste unnlot jeg å gjøre på grepet siden jeg ikke liker at pistoler er for glatte der. Får en fett eller lignende på hendene under skyting kan grepet lett bli for glatt slik at våpenet vrir seg litt i hånda.Finish
Jeg var litt i tvil om hvilken olje jeg skulle bruke for å få stokken mørk. Veden i skjeftet var ganske lys, så jeg valgte en stokkolje av typen "Schaftol extra dunkel". Det ble noen innoljinger, og jeg ble aldri fornøyd med fargen. Jeg brukte derfor mørk narvsverte for å få den ønskede mørke fargen.Pipa var blank og den besluttet jeg å brunere slik de originale kentuckypistolene var, og de fleste var rustbrunerte. Jeg pleier å være flink til å få ting til å ruste, men for å få en jevn og fin rustflate er det lurt å bruke kaldblåneringsvæske. Løpet ble smurt inn med fett innvendig og ved munningen, mens resten av pipa ble avfettet. Deretter ble pipa smurt inn med kaldblåneringsvæske, og satt bort for å ruste i noen timer. Siden prosessen gikk litt tregt på en tørr sommerdag fikk den litt vann på seg for å få fart på prosessen. Etter 24 timer ble rustet som hadde oppstått pusset av med fin stålull og vann og satt til å ruste igjen. Etter nye 24 timer ble dette gjentatt og bruneringen var ferdig. Pipa ble satt inn med et tynt lag kokt linolje for å stoppe rustprosessen. Mange brenner overflaten lett med en propanbrenner eller lignende for at olja skal tørke, men jeg satte den til tørk i sola siden jeg likevel måtte vente på at stokken skulle bli ferdig.
De første skuddene
Så var endelig dagen kommet da pistolen skulle prøves. Låsen så ok ut, og en tennhulls-liner som fulgte med var montert i fenghullet. Den er konet fra utsiden, men jeg mener det er bedre at den er konet fra innsiden, slik som blant annet Jim Chambers White Lightnin liner er. Låsen var prøvd på forhånd, og den produserte bra med gnister. Jeg fant ut at slitte rifleflinter som ble kvesset på ny passet utmerket i denne låsen.Løpet var litt merkelig innvendig. Det virket som både bommene og riflene var serratert på tvers. Det er mulig at dette er spor etter knappen som ble dradd gjennom løpet da det ble riflet. Om det har noe å si på presisjonen vet jeg ikke, men jeg hadde foretrukket et løp som var mer forseggjort. Riflene var for øvrig rimelig grunne, og hadde 1:16" riflestigning.
Jeg ladet pistolen med 24 grains FFFg svartkrutt, en filtpropp og en .433" kule med .015" fettlapp. Først prøvde jeg å lade med FFFFg slik noen av proffene har suksess med, men det første til at kruttet blåste ut gjennom fenghullet når jeg ladet. Det gikk forresten greit å lade med FFFg. Det var spesielt tenningen jeg var ute etter å sjekke. Jeg ble positivt overrasket over den lille låsen. Hvordan en av de første skuddene forløp kan du se på denne filmsnutten:Helhetsinntrykk av byggesettet
- Positivt: En rimelig pistol med brukbar presisjon. Rask lås. Det gjenstår å se om ildstålet er skikkelig herdet.
- Negativt: Simple skruer og svake deler. Grove maskineringsmerker inni løpet etter knappen som drar riflingen.
Dersom du er interessert i å vite mer om munnladningspistoler, kan du kjøpe svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.