Forum
Marked
- Diesett 25-20 WCF
- Kongsberg kammerlader 1854 med bajonett
- .44 Ruassian die-sett
- Sabelbajonett M1867 med balg
- Våpenjournalen - Våpen
- Husqvarna mod 33
- Nydelig 12mm pinfire revolver i kasse
Dagen i dag
5. oktober 1877
Nez Perce-høvdingen Joseph overga seg og sitt folk til general Nelson A. Miles. Indianerne hadde flyktet... Les mer ...
Dagen i går
4. oktober 1777
Feilslått amerikansk angrep på Germantown
Høvding Joseph overga seg til general Miles
Nez Perce-høvdingen Joseph overga seg og sitt folk til general Nelson A. Miles. Indianerne hadde flyktet over 1880 km gjennom Idaho, Yellowstone Park og Montana med den amerikanske i hælene etter at en gruppe unge Nez Perce-krigere angrep og drepte en gruppe hvite bosettere tidlig i 1877. Dette hendte mens resten av stammen var i ferd med å bli flyttet til et annet reservat. I frykt for reaksjoner fra hæren bestemte nez percene seg for å ta opp kampen. Etter å ha blitt avvist av crow-indianerne, bestemte de seg for å krysse grensen til Canada og søke tilflukt hos sioux-høvdingen Sitting Bull som hadde flyktet til Canada etter slaget ved Little Big Horn året før.
Under flukten utkjempet de 18 trefninger mot hæren, hvorav minst fire blir regnet for store. De måtte derimot gi tapt i slaget ved Bear Paw – kun seks mil fra den canadiske grensen.
Feilslått amerikansk angrep på Germantown
Slaget ved Germantown var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som ble utkjempet i dagens Philadelphia.
Etter at Charles Cornwallis okkuperte Philadelphia 26. september 1777, angrep George Washington William Howes garnison på 9000 menn i Germantown, 8 km nord for Philadelphia.
Washingtons plan var å foreta et samtidig angrep på britene med fire kolonner fra forskjellige retninger i løpet av natten. Målet var å omringe de britiske styrkene. På grunn av dårlig synkronisering og for få ressurser, slo Washingtons plan feil, og han ble tvunget til å trekke seg tilbake til Whitemarsh med britene i hælene.
Amerikanernes tapstall var på 152 døde, 521 sårede mens 400 ble tatt til fange. De britiske tapstallene var 71 døde, 450 sårede og 14 savnede.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
De mest ivrige svartkruttskytterne går også på jakt med svartkruttvåpen. Mange mener at jakt med svartkruttvåpen gir en helt annen dimensjon til jakten. Som jeger kreves det mer av deg sammenlignet med moderne jakt. Denne artikkelen tar for seg jakt med svartkrutt.
Jakt med svartkruttvåpen
Pistolbyggesett fra Ardesa
Publisert: 1. august 2003 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 16. november 2007.
Antall visninger: 17067
Billige spanske og italienske flintlåser har med rette hatt et noe frynsete rykte hos svartkruttskyttere. Ildtålene var ofte ikke skikkelig herdet, noe som resulterte i lite gnister, som igjen førte til mye feiltenning. Fikk en først tenning gikk det også ofte tregt med «skrap-svisj-bang»-antenning som konsekvens. Dersom ildstålet ikke er gjennomherdet så blir det fort slitt, og det vil kanskje ikke engang holde i mer enn 100 skudd, og så er det slutt på moroa.
For noen år siden fikk jeg høre fra en trønder at han planla å få i stand en avtale mellom spanske Ardesa (eller Traditions som de går under i USA) og Rekyl AS i Trondheim. Hensikten var å få i gang import av Ardesas svarkruttvåpen til Norge. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til de billige spanske våpnene, men jeg fikk vite at de i det siste hadde forbedret våpnene sine en del. Spesielt skulle dette gjelde flintlåsene som nå skulle være av mye bedre kvalitet enn før. Fordelen med Ardesas våpen er at de er billige sammenlignet med for eksempel Pedersolis svartkruttvåpen. Presisjonen skal heller ikke være verst ifølge de som har prøvd dem.
I vår bestemte jeg meg for å prøve en billig .45 kaliber Kentucky-pistol med flintlåsantenning. Pistolen ble bestilt som byggesett fordi jeg da kunne forme skjeftet som jeg selv ville. Jeg regnet sjansene som store for at jeg måtte file litt på et ferdig våpen uansett. Billige replikavåpen er ofte ikke helt frie for lyter, og er i mange tilfeller også klumpete. Pistolen ble bestilt i mars, og forventet leveringstid var 14 til 21 dager. Det varte og det rakk, men ingen pistol kom. Ifølge Rekyl var det spanjolene som ikke klarte å levere, og det ble til slutt juli måned før jeg fikk settet. (Anm.: Rekyl har siden denne artikkelen ble skrevet gått konkurs, og per dags dato er det ingen som importerer Ardesa-våpen til Norge).
Ved første øyekast så byggesettet greit ut. Skjeftet var sannsynligvis av bøk. Det var mye treverk som måte fjernes fra skjeftet, og det var for så vidt greit. Pipa var blank, mens messingen var ferdig polert. Skruene var simple, og jeg hadde nok foretrukket dem litt mer solide, men du får det du betaler for. Selve låsen som jeg egentlig var mest interessert i, så grei ut. Den virket litt spinkel, men slagfjæra var kraftig. Det var montert en fjærbelastet skrue inni låsen som en kunne regulere tyngden på avtrekket med. Den er neppe lovlig for skyting innen NSU, med så har da heller ikke NSU en egen klasse for riflede flintlåspistoler. Låsen var forøvrig blånert, med unntak av ildstålet som var blankt. Rørkene som ladestokken skulle ligge i var av messing, og besto av to simple rør som ble skrudd fast med en skrue.
Montering av settet
Det første som måtte gjøres var å tilpasse løp, lås, avtrekk, avtrekkerbøyle og munningskappe til skjeftet. Delene passet ikke helt inn i hverandre og det ble noen timer med flikking for å få delene til å passe sammen. Det er helt greit at en må ta bort ved fra stokken, men det er irriterende å se at det er frest bort for mye fra fabrikkens side. Dette gjaldt blant annet i innfellingen til avtrekkerbøylen. Løpet ble festet til stokken ved hjelp av en tangeskrue og to små skruer som gikk gjennom munningskappen fra undersiden. Etter min mening er dette en dårlig løsning. Jeg hadde heller ønsket meg stifter gjennom treverket på tvers. Den valgte løsningen er nok kostnadsbesparende sett fra produsentens side. Dessverre passet ikke hullene som var boret i løpet skikkelig overens med de hullene som var boret gjennom munningskappen. Etter at alle delene var noenlunde passet sammen var turen kommet til å forme skjeftet slik jeg ville ha det. Jeg fant raskt ut at vanlig fil var for spinkelt verktøy til å begynne med, og gikk i gang med en grov hovrasp. Etter at jeg hadde tatt bort en mengde treverk gikk jeg over til en finere fil, og avsluttet prosessen med sandpapir. Jeg gjorde det på vanlig måte og begynte med et grovt sandpapir og avsluttet med det fineste jeg hadde. Til slutt pusset jeg med fin stålull for å få stokken så glatt som mulig. Det siste unnlot jeg å gjøre på grepet siden jeg ikke liker at pistoler er for glatte der. Får en fett eller lignende på hendene under skyting kan grepet lett bli for glatt slik at våpenet vrir seg litt i hånda.Finish
Jeg var litt i tvil om hvilken olje jeg skulle bruke for å få stokken mørk. Veden i skjeftet var ganske lys, så jeg valgte en stokkolje av typen "Schaftol extra dunkel". Det ble noen innoljinger, og jeg ble aldri fornøyd med fargen. Jeg brukte derfor mørk narvsverte for å få den ønskede mørke fargen.Pipa var blank og den besluttet jeg å brunere slik de originale kentuckypistolene var, og de fleste var rustbrunerte. Jeg pleier å være flink til å få ting til å ruste, men for å få en jevn og fin rustflate er det lurt å bruke kaldblåneringsvæske. Løpet ble smurt inn med fett innvendig og ved munningen, mens resten av pipa ble avfettet. Deretter ble pipa smurt inn med kaldblåneringsvæske, og satt bort for å ruste i noen timer. Siden prosessen gikk litt tregt på en tørr sommerdag fikk den litt vann på seg for å få fart på prosessen. Etter 24 timer ble rustet som hadde oppstått pusset av med fin stålull og vann og satt til å ruste igjen. Etter nye 24 timer ble dette gjentatt og bruneringen var ferdig. Pipa ble satt inn med et tynt lag kokt linolje for å stoppe rustprosessen. Mange brenner overflaten lett med en propanbrenner eller lignende for at olja skal tørke, men jeg satte den til tørk i sola siden jeg likevel måtte vente på at stokken skulle bli ferdig.
De første skuddene
Så var endelig dagen kommet da pistolen skulle prøves. Låsen så ok ut, og en tennhulls-liner som fulgte med var montert i fenghullet. Den er konet fra utsiden, men jeg mener det er bedre at den er konet fra innsiden, slik som blant annet Jim Chambers White Lightnin liner er. Låsen var prøvd på forhånd, og den produserte bra med gnister. Jeg fant ut at slitte rifleflinter som ble kvesset på ny passet utmerket i denne låsen.Løpet var litt merkelig innvendig. Det virket som både bommene og riflene var serratert på tvers. Det er mulig at dette er spor etter knappen som ble dradd gjennom løpet da det ble riflet. Om det har noe å si på presisjonen vet jeg ikke, men jeg hadde foretrukket et løp som var mer forseggjort. Riflene var for øvrig rimelig grunne, og hadde 1:16" riflestigning.
Jeg ladet pistolen med 24 grains FFFg svartkrutt, en filtpropp og en .433" kule med .015" fettlapp. Først prøvde jeg å lade med FFFFg slik noen av proffene har suksess med, men det første til at kruttet blåste ut gjennom fenghullet når jeg ladet. Det gikk forresten greit å lade med FFFg. Det var spesielt tenningen jeg var ute etter å sjekke. Jeg ble positivt overrasket over den lille låsen. Hvordan en av de første skuddene forløp kan du se på denne filmsnutten:Helhetsinntrykk av byggesettet
- Positivt: En rimelig pistol med brukbar presisjon. Rask lås. Det gjenstår å se om ildstålet er skikkelig herdet.
- Negativt: Simple skruer og svake deler. Grove maskineringsmerker inni løpet etter knappen som drar riflingen.
Dersom du er interessert i å vite mer om munnladningspistoler, kan du kjøpe svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.