Forum

Marked


Dagen i dag

13. juli 1900

Tianjin ble erobret av en flernasjonal europeisk styrke under bokseropprøret i Kina. Fremmedmaktene som... Les mer ...

Dagen i går

12. juli 1690

Slaget ved Boyne


13. juli 1900

Fremmedmaktene tok tilbake Tianjin
Tianjin ble erobret av en flernasjonal europeisk styrke under bokseropprøret i Kina. Fremmedmaktene som kjempet mot kineserne besto av Storbritannia, USA, Frankrike, Russland, Japan, Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn. Det var omfattende kamper i og rundt byen under opprøret og fremmedmaktenes unnsetningsstyrker gikk i land rett ved Tianjin. Fremmedmaktene okkuperte byen etter å ha slått ned opprøret, og gav ikke tilbake kontrollen til Qing-styret før i august 1902.

Bokseropprøret var en blanding av et opprør, en borgerkrig og en kinesisk anti-imperialistisk krig. Som opprør rettet det seg primært mot kristne kinesere og deres misjonærer, og etter hvert mot vestlig politisk og kommersiell innflytelse i Kina generelt. Selv om det hadde ulmet i noen tid er det vanlig å anse at opprøret startet i 1898. Etter hvert ble det et overordnet mål for bokserne og for de krefter ved Qing-hoffet som støttet og nørte opp om dem å få fjernet alle utlendinger fra Kina. Fra fremmedmaktenes side var målsettingen til å begynne med å komme beleirede utlendinger i Beijing til unnsetning, men etter hvert ble det en straffeekspedisjon og et posisjoneringskappløp i forventningen om at Qing-dynastiet ville måtte overlate enda mer myndighet til utenlandske makter.

I august 1900 hadde 230 utlendinger mistet livet, og mange tusen kinesiske kristne var blitt drept. Kampene fortsatte og skulle etter hvert koste også mange tusen boksere, kinesiske regjeringstropper og et høyt antall sivile kinesere livet. Kina tapte krigen og måtte undertegne bokserprotokollen høsten 1901.

12. juli 1690


Slaget ved Boyne
Slaget ved Boyne sto mellom to rivaliserende tronpretendenter til den britiske tronen: den katolske kong Jakob og den protestantiske kong Vilhelm (som avsatte Jakob i 1688 under den ærerike revolusjon). Slaget ble utkjempet ved elven Boyne i nærheten av Drogheda ved østkysten av Irland. Slaget ble et vendepunkt i Jakobs ikke vellykkede forsøk på å gjenvinne tronen og til sist bidro til å sikre kontinuiteten for den protestantiske herredømmet på Irland. Vilhelms styrker beseiret Jakobs hær som besto hovedsakelig av ikke opplærte rekrutter.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • 35 VRM

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Ultralydvask: Det beste som finnes?

  • Ultralydvask: Det beste som finnes?

    Hylsevask er et nødvendig onde, uansett hvor kjedelig og grisete det måtte være. Som regel holder det å vaske skutte svartkrutthylser i varmt såpevann, men de siste årene har ultralydvaskere blitt populære. Her kan du lese mer om hvordan ultralydvaskere fungerer.

Lading av svartkruttpatroner – Del 1: Utstyr

Kategori: Patronvåpen
Publisert: 5. august 2010 av Øyvind Flatnes.
Antall visninger: 20904

 

Svartkruttpatroner

.45-70 Gvt. svartkruttammunisjon.

Svartkruttpatroner

Svartkruttpatroner

Ladepresse

Ladepresse.

Lading av svartkruttpatroner kan nesten ikke sammenlignes med ladning av moderne ammunisjon. Mye er det samme, men mye er også ulikt. En svartkruttpatron inneholder i sin enkleste form hylse, tennhette, krutt, mellomladning og kule. Denne artikkelen vil ta en kikk på lading av riflepatroner ladet med svartkrutt og blykuler til riflepatroner. Med «riflepatroner» i det følgende menes altså større patroner som 12 mm Remington og .45–70 Gvt., .45–90, .50–70 Gvt., .577/.450 Martini-Henry, .40–65 W.C.F, for å nevne noen.

Artikkelen kan også være nyttig for de som lader pistolkalibre til håndvåpen og bøylerifler, men i eksemplene brukes riflepatroner. Første del vil gjennomgå verktøyet og komponentene du trenger, mens andre del omhandler selve ladingen, og litt om skytingen.

Ladeverktøy

Det er strengt tatt ikke nødvendig med ladeverktøy, men denne artikkelen viser fremgangsmåten med ladeverktøy. Ladeverktøyet består av en presse og et ladesett – eller die-sett – for hvert kaliber. Et die-sett består av tre til fire forskjellige verktøy som har i oppgave å stikke ut brukte tennhetter, sette i nye tennhetter, presse hylsa til korrekt form, åpne hylsemunningen, sette på plass kula og krympe den fast til hylsa. Ladeverktøy finnes i flere forskjellige prisklasser, og nybegynnersettene koster fra 1000,- kroner og oppover. Et die-sett koster fra ca. 300,– kroner og oppover, alt avhengig av merke og om kaliberet du skal lade til er utbredt eller ikke. På 1800-tallet ble det ofte brukt håndholdte ladeverktøy, men i dag bruker de aller fleste benkmonterte ladepresser.

Krutt

Per i dag kan norske skyttere velge mellom svartkrutt produsert av tyske Wano og såkalt sveitserkrutt. De fleste foretrekker sveitserkrutt i patroner. Sveitserkruttet brenner noe renere, og er 10–15 % kraftigere enn Wano-krutt i samme granulering. De to kruttypene granuleres for øvrig annerledes. Sveitser granuleres fra 1 til 5, der 5 er det groveste, og Wano fra P til PPPP der P er det groveste. Sveitser 4 (1,5 Fg) er beregnet på å lades i patroner, og fungerer bra i de fleste kalibre. Det samme gjør sveitser 3 (FFg), mens sveitser 5 (Fg) kan brukes i større patroner, eller patroner som skal lades med lavt trykk. Sveitser 2 (FFFg) og Wano PPP brukes mest i pistolkalibre, som for eksempel .32–20, .38–40, .44-40 og .45 Colt, men kan også brukes i riflepatroner. Sveitser 1 og Wano PPPP er fengpannekrutt, og skal ikke brukes i patroner. Dersom du skal kjøpe krutt til lading i patroner og ikke vet helt hva du skal kjøpe anbefales sveitser 4 eller Wano PP.

Hylser

Det finnes flere typer hylser: flaskehalshylser, konede hylser og rettveggede hylser. Prepareringen er stort sett dem samme. Hylsene kan skytes som de er, men skal du ha topp presisjon bør du bruke litt tid på å preparere dem. Selv skyteformer jeg hylsene én gang før jeg begynner prepareringen. Hylsene må vaskes grundig etter hver avfyring, hvis ikke vil messingen irre og messingen bli ødelagt. Legg dem gjerne i en flaske med Zalo-vann umiddelbart etter at de er skutt. La dem ligge i bløt en stund, skyll dem godt i varmt vann og sett dem til tørk. Det er en fordel å fjerne tennhettene før du vasker dem, slik at tennhullene også blir rene. Dersom du er lat kan du feste en nylonbørste på en drill – det gir en kjapp og effektiv innvendig hylsevask. Sett hylsene til tørk på et hylsebrett eller på et gulv med varmekabler, eller i friluft når det er varmt ute. Det er ikke anbefalt å tørke hylsene på kaminen eller i stekeovn – det kan forstyrre herdingen i messingen.

Gløding av hylsehals

Gløding av hylsehals.

Hettelommeverktøy

Hettelommeverktøy.

Gløding av hylsehals

Hettelommene gjøres like dype.

Etter tørking gløder jeg hylsehalsene for å gjøre hylsehalsene myke og jevne. Jeg holder hylsa i hånda, uten hansker, og gløder hylsehalsen med en propanbrenner til hylsebasen blir så varm at jeg ikke klarer å holde den lenger. Deretter slippes hylsa i en bøtte med kaldt vann. Gløding er ikke nødvendig for hver omladning. Hylsene mine glødes én gang i året.

Etterpå hel- eller halspresses hylsene i en helpressings-die. Noen velger å ikke presse, eller size, hylsene i det hele tatt. Hylsene utvider seg litt for hver avfyring, men sizing er strengt tatt ikke nødvendig før du får problemer med å kamre patronene.

Neste steg er å trimme hylsene til korrekt lengde ved hjelp av en hylsetrimmer. På forhånd kan det være en idé å ta en kammeravstøpning av våpenet ditt for å finne nøyaktig hylselengde. For korte hylser kan gi blying, og for lange hylser kan føre til trykkøkning. Etter trimming avgraderes hylsene med et avgraderingsverktøy. Trimming er heller ikke noe som er nødvendig hver gang, men etter noen omladninger kan du sjekke om hylsene har strukket seg, og eventuelt trimme dem igjen.

Hylsene mine får også en gjennomgang med et verktøy som gjør alle tennhettelommene like dype.

Dette er slik jeg preparerer mine hylser, men det finnes mange forskjellige måter å gjøre det på. Noen bare skyter dem slik de er, og er fornøyd med det, men ved å gjøre alle hylsene så like som mulig kan en vinne noe på presisjonen. Andre er mer avanserte enn meg og veier hylsene, borer opp eller krymper tennhullene og indekserer.

Kuler

Papirviklede kuler i kaliber .45

Les om papirviklede kuler her.

Gode svartkruttkuler har dype smøreriller med plass til mye fett.

Kuler med smøreriller.

SPG kulefett fungerer utmerket.

SPG kulefett fungerer utmerket.

Lee smøre- og sizesett.

Lee smøre- og sizesett.

Det brukes to typer kuler i svartkruttpatroner: kuler med smøreriller og papirviklede kuler. Papirviklede kuler er beskrevet i denne artikkelen, så det følgende vil kun ta for seg kuler med smøreriller. Kuler til svartkruttpatroner er nesten uten unntak av enten reint bly eller en legering av bly og tinn. Det er vanligst å bruke litt tinn i kuler til patronvåpen. Vanlige legeringer er 1:20, 1:30 og 1:40 i forholdet tinn/bly. Til 12 mm Remington bruker jeg reint bly, men til .45–70, 10,15 x 61 Jarmann, .577/.450 Martini-Henry og .45 Colt bruker jeg en tinnlegeringer. Tinnet gjør kulene hardere, og eliminerer ofte blying i løpet.

Nesten alle støper kulene selv, men det kan også i noen tilfeller kjøpes ferdigstøpte blykuler. En god svartkruttkule kjennetegnes av dype smøreriller med plass til mye fett, men det finnes også gode varianter med mange og grunne riller. Kulene mine blir veid til +/- 0,1 grains for konkurranseammunisjon, og 0,5 grains for treningsammunisjon.

Kulefett og smøring

En annen viktig faktor som er med på å redusere risikoen for blying er kulefettet. Til all svartkruttskyting er kulefettet viktig, både for å motvirke blying og for å holde kruttslammet mykt. Hardt svartkruttslam i løpet vil etter noen skudd forringe presisjonen kraftig. Det er derfor om å gjøre å finne et kulefett som kan gjøre tilstanden inni løpet så lik som mulig skudd etter skudd. Kulefett fås kjøpt ferdig. Min favoritt er SPG, men du kan også lage det selv av for eksempel 1 del bivoks og en del delfiafett, og gjerne bløte det opp litt med en matolje.

Det finnes flere metoder for å smøre kulene. Den mest primitive metoden er å dyppe kulene i smeltet kulefett, eller påføre fettet med fingrene. Du kan også bruke sette kulene på rekke og rad i en boks, helle smeltet kulefett i boksen opp til øverste smørerille og deretter vente til fettet størkner. Dersom de to førstnevnte metodene brukes, og kulene trenger å presses til korrekt størrelse, kan det benyttes en kalibreringssett fra Lee som monteres i ladepressa. Disse fås kjøpt i de fleste diametre, og består av en die i ønsket diameter, og et stempel som presses kula gjennom dien.

Den siste metoden er å bruke en såkalt smøre- og kalibreringspresse. Dette er, som navnet indikerer, en presse som både smører og presser kulene til rett størrelse. Denne pressa kan også brukes som en ren smørepresse, og da bruker du en kalibreringsdie som er av samme diameter som kula.

Tennhetter

Tennhetteisetting med ladepresse.

Tennhetteisetting.

Det vanligste er å bruke magnumtennhetter til riflepatroner ladet med svartkrutt, men noen foretrekker vanlige tennhetter eller faktisk også pistoltennhetter. En magnumhette er en tennhette som er noe kraftigere enn en vanlig tennhette. Når magnumhettene går av oppstår det en kraftigere flamme som brenner lengre sammenlignet med vanlige tennhetter.

Tennhettene kan være en viktig faktor for å få god forbrenning, og dermed mindre kruttslam i løpet. Magnum-tennhetter ser ut til å gi minst kruttslam, men det er ikke alltid de gir den beste presisjonen. Det er blant annet ikke bra dersom tennhetta er så kraftig at den skyver kula ut av hylsa før kruttet er skikkelig forbrent. Dersom kula sitter løst i hylsa bør du kanskje prøve vanlige tennhetter.

Jeg foretrekker Federals magnumtennhetter i de fleste riflekalibre og Federals magnumpistolhetter i pistolkalibre. Jeg har også fått gode resultater med Federals magnumpistolhetter i riflekalibre. De som har kronografert rifleladninger med pistolhetter påstår at det er noe mer ujevne hastigheter med pistolhetter enn med riflehetter.

Et triks mange bruker er å legge en skilling av avispapir i bunnen av hylsa. Avispapiret forhindrer at det kommer kruttkorn inn i tennhettelomma, og bremser noe av effekten fra tennhetta. En annen metode er å legge en avispapirskilling over tennhetta i når den presses på plass, slik at det stanses ut en skilling som legger seg på innsiden av tennhettelomma.

Mellomladninger

Mellomladinger av, fra  venstre: skomakerfilt, bivoks, hard papp fra dynamitteske og melkekartong.

Mellomladninger.

Utstyr

Hjemmelagede mellomladninger som
stanses ut i ladepresse.

Det er vanlig å bruke en mellomladning mellom kula og kruttet. Mellomladningen har flere oppgaver: skrape ut kulefett, tette mellom kula og kruttet slik at kulefett ikke trekker ned i kruttet eller bygge opp eventuelt tomrom i hylsa. Noen gir også smurning.

Det er vanlig å stanse ut skillinger av melkekartong, bivoksplater eller kulefett, mens de mest bedagelige kjøper ferdige mellomladninger av filt, fibermateriale eller papp. Som med så mye annet er det vanskelig å si hva som er best, og det må ofte eksperimenteres med våpenet du skyter. Selv stanser jeg ut skillinger i 1,5 mm tykk hard papp (dynamittesker fra Dyno for å være helt nøyaktig) som jeg bruker i de fleste kalibre.

Noen bruker fettkaker av kulefett inni hylsa. Dette er kanskje mest vanlig når det skytes med papirviklede kuler, men kan også brukes med kuler med smøreriller for å tilføre ekstra smurning. Det kan for eksempel være lurt dersom kula har få eller grunne smøreriller.

En avispapirskilling under kula er viktig, uansett hvilken forladning du bruker under. Avispapiret forhindrer at mellomladningene klistrer seg fast til kula når den kommer ut av løpet, noe som kan påvirke presisjonen.

Dersom mellomladningens formål er å fylle opp tomrom i hylsa, kan du bruke semulegryn. I flaskehalspatroner mener noen av det kan oppstå en trykkøkning dersom mellomladningene blir ladet nedenfor flaskehalsen, og for å bøte på dette blir det brukt en del semulegryn og en del PPP eller sveitser 2.

Neste del tar for seg ladningen av patronene.