Forum
Marked
- Diesett 25-20 WCF
- Kongsberg kammerlader 1854 med bajonett
- .44 Ruassian die-sett
- Sabelbajonett M1867 med balg
- Våpenjournalen - Våpen
- Husqvarna mod 33
- Nydelig 12mm pinfire revolver i kasse
Dagen i dag
5. oktober 1877
Nez Perce-høvdingen Joseph overga seg og sitt folk til general Nelson A. Miles. Indianerne hadde flyktet... Les mer ...
Dagen i går
4. oktober 1777
Feilslått amerikansk angrep på Germantown
Høvding Joseph overga seg til general Miles
Nez Perce-høvdingen Joseph overga seg og sitt folk til general Nelson A. Miles. Indianerne hadde flyktet over 1880 km gjennom Idaho, Yellowstone Park og Montana med den amerikanske i hælene etter at en gruppe unge Nez Perce-krigere angrep og drepte en gruppe hvite bosettere tidlig i 1877. Dette hendte mens resten av stammen var i ferd med å bli flyttet til et annet reservat. I frykt for reaksjoner fra hæren bestemte nez percene seg for å ta opp kampen. Etter å ha blitt avvist av crow-indianerne, bestemte de seg for å krysse grensen til Canada og søke tilflukt hos sioux-høvdingen Sitting Bull som hadde flyktet til Canada etter slaget ved Little Big Horn året før.
Under flukten utkjempet de 18 trefninger mot hæren, hvorav minst fire blir regnet for store. De måtte derimot gi tapt i slaget ved Bear Paw – kun seks mil fra den canadiske grensen.
Feilslått amerikansk angrep på Germantown
Slaget ved Germantown var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som ble utkjempet i dagens Philadelphia.
Etter at Charles Cornwallis okkuperte Philadelphia 26. september 1777, angrep George Washington William Howes garnison på 9000 menn i Germantown, 8 km nord for Philadelphia.
Washingtons plan var å foreta et samtidig angrep på britene med fire kolonner fra forskjellige retninger i løpet av natten. Målet var å omringe de britiske styrkene. På grunn av dårlig synkronisering og for få ressurser, slo Washingtons plan feil, og han ble tvunget til å trekke seg tilbake til Whitemarsh med britene i hælene.
Amerikanernes tapstall var på 152 døde, 521 sårede mens 400 ble tatt til fange. De britiske tapstallene var 71 døde, 450 sårede og 14 savnede.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Av og til har du kanskje merket at du savner en reim til våpenet ditt. Reimer trenger ikke være vanskelige å lage. Den norske hæren brukte en reim på både kammerladerne og Remington-geværene som var laget av lær i sin helhet. Du trenger med andre ord ingen spenner. Etter å ha lest denne artikkelen skal du være i stand til å lage din egen skytereim, ved hjelp av enkle hjelpemidler.
Lag din egen skytereim
Et lite knippe nyttig ladeutstyr
Det finnes mye utstyr å få tak i for den som lader sine egne svartkruttpatroner. Mye er egentlig unødvendig, og de fleste klarer seg uten altfor mye utstyr. Men, ekstrautstyr er gøy, og i mange tilfeller kan det være tidsbesparende. Spesielt sistnevnte faktor begynner å bli avgjørende for meg.
Kulestøping
De fleste svartkruttskyttere produserer sine egne kuler. Som regel er disse støpt av reint bly, men noen liker også å tilsette litt tinn i legeringen. Tinnet gjør kulene hardere, og tinn/bly-legeringer blir ofte brukt i kuler som lades i svartkruttpatroner. Vanlige legeringer er 1:20 tinn/bly eller 1:30 tinn/bly. En av de beste investeringene mine på kulestøpingsfronten er et termometer som måler temperaturen på blyet i smeltegryta. Jevn temperatur i gryta gir jevne kuler, som igjen betyr mindre vrak, som igjen betyr at du slipper å bruke mer tid enn nødvendig for å støpe kulene du trenger.
Når jeg støper kuler av reint bly så kjører jeg gryta opp på maksimal styrke, det vil si over 1000 Fahrenheit (ca. 540 Celsius). Når jeg har tinn i legeringen så stopper ligger temperaturen på rundt 750 Fahrenheit (ca. 400 Celsius). Årsaken er at tinnlegeringer ikke tåler så høyere varme.
Blytermometer til kulestøping blir blant annet produsert av Lyman og RCBS, og kan kjøpes der du handler ladeutstyr. Tinn til legeringer kjøper jeg forresten hos Biltema. De har kilostenger med loddetinn som er 99,6 % reint.
Smøring av kuler
Når kulene er støpt må de smøres. Det finnes flere forskjellige måter å smøre blykuler på. Den enkleste metoden er å smøre kulene for hånd, det vil si at du gnir kulene inn med kulefett. Det fungerer i og for seg greit, men det er grisete, og det tar lang tid.
Den andre metoden er å dyppe kulene i smeltet kulefett. Denne metoden har jeg brukt mye, og den fungerer bra. Du smelter kulefettet i et vannbad, holder kula med en tang og dypper den ned i det smeltede fettet. Deretter settes den til tørk på for eksempel et avispapir. Du kan også bade en haug med kuler i smeltet fett og plukke dem opp og sette dem til tørk. Denne metoden er også litt grisete, og dersom kula blir for lenge nedi det smeltede kulefettet så renner for mye av kulefettet av når du setter den til tørk. Det motsatte kan også skje: Dersom kula er for kald vil den ha for mye fett på seg, og det er heller ikke bra. Dette gjør ikke noe dersom du kalibrerer, eller sizer, kulene i etterkant, fordi overflødig fett vil bli skrapet bort i kalibreringsprosessen. Fordelen med å smøre kuler ved hjelp av denne metoden er at det går relativt kjapt.
En annen variant av å bruke smeltet kulefett er å smelte kulefettet i et vannbad, sette kulene nedi og la kulefettet størkne. Deretter stikkes kula ut med en hylse eller et rør som tilsvarer kulas diameter. Akkurat denne metoden har jeg bare prøvd et par ganger, og jeg fant raskt ut at det ikke var noe for meg.
De som skyter mye bruker gjerne en smøre- og kalibreringspresse. Disse både smører og kalibrerer kulene i samme operasjon. Dersom du ikke vil kalibrere kula kan du enkelt og greit bruke et kalibreringsverktøy, eller die, som er av samme diameter som kula. Fordelen med en slik presse er at den er rask å bruke, og det blir minimalt med griseri. Pressene kan fores med kjøpefett, for eksempel SPG, Lymans Black Powder Gold eller White Lightnin, eller ditt eget hjemmelagede fett. Dersom fettet ditt er stivt kan det være en fordel å kjøpe et varmeelement med smøre- og kalibreringspressa. Lymans nye modell 4500 Lubrisizer har en smart løsning der varmeelementet er en plugg som du stikker inn i pressa. Strengt tatt så trenger du ikke varmeelement når du bruker svartkruttfett, men det kan være godt å ha, spesielt vinterstid.
En annen fordel er at du enkelt kan justere hvor mange riller du vil ha fett i. Ulempen er at en slik presse selvfølgelig koster litt penger. En annen ulempe er at du ikke kan smøre hælbasekuler, og at det ikke lages dier over kaliber .50. Større dier kan derimot spesialbestilles, men det er ikke praktisk med størrelser over .58".
Stanse ut mellomladninger
De fleste svartkruttpatronene som blir ladet inneholder en eller annen form for mellomladning, som oftest av papp eller filt. Det vanligste er å stanse mellomladningene ut selv med hullpipe. Dette har fungert for meg i alle år, men for en stund siden kom jeg over en enkel sak som du skrur fast i ladepressa for å stanse ut filt- eller kartongmellomladninger. Med et slikt verktøy kan du stanse ut tusenvis av mellomladninger i timen. Men, det beste av alt er at kvaliteten på mellomladningene blir svært god. Til nå har jeg en slik til riflekalibre i .45, men det blir garantert snart en i kaliber .50 også, og kanskje en i kaliber .40.
Fettkaker
Dersom du skyter med papirviklede kuler så bruker du kanskje en såkalt fettkake bak kula? Disse kakene kan det være et ork å lage. Du må kanskje kjevle ut et stykke kulefett for så å stanse ut fettkakene med hylsa. Det er ofte vanskelig å kjevle kulefettet til en jevn tykkelse, det tar tid, det er grisete og så videre. Det finnes selvfølgelig verktøy som kan hjelpe deg med dette også. En variant skrur du i en vanlig ladepresse, mens en annen monterer du i en smøre- og kalibreringspresse, som nevnt ovenfor. Jeg har skaffet meg en av de sistnevnte. Den spytter ut en remse av kulefett i jevn tykkelse. Varianten som jeg har produserer en remse som er i overkant av .45" bred, og kan derfor bare brukes for kaliber .45 eller mindre. Den andre varianten for montering i ladepresse lager en bredere remse, og tykkere remse. Begge deler finner du hos Buffalo Arms.
Lading av svartkruttpatroner
I gamle dager ble det brukt håndholdte ladeverktøy i stedet for stasjonære ladepresser slik vi er vant til å bruke i dag. Lyman selger fremdeles en variant av det håndholdte ladeverktøyet som ble laget for første gang for over 100 år siden. Det var slike "nøtteknekkere" som ble brukt av bøffeljegerne som bidro til å utrydde bisonen på de nordamerikanske præriene på 1870- og 80-tallet.
Lymans 310 Tool, som verktøyet nå heter er et genialt verktøy som gjør at du kan lade på banen, på hytta, eller i stua for den saks skyld. Fordelen er at du ikke er avhengig av en stasjonær ladepresse. Verktøyet kommer i en stor og en liten versjon, eller tang, om du vil. Diene kjøper du separat. Et sett med dier inneholder et verktøy for å støte ut tennhetta og presse hylsehalsen, verktøy for å utvide hylsemunningen, tennhetteisetter og verktøy for å sette i kula. Jeg har skaffet meg et slikt sett for kaliber .45-70 Gvt., som krever store håndtak, og ladingen går som en drøm. Det eneste jeg savner er et verktøy som kan komprimere kruttladningen, men det skal jeg nok få skaffet meg på ett eller annet vis.
Verktøyet er tilgjengelig for alle kjente klassiske amerikanske rifle- og revolverkalibre. Alle produktene som du finner beskrevet her finner du hos Buffalo Arms.