Forum

Marked


Dagen i dag

6. desember 1833

Sørstatsoffiseren John S. Mosby ble født. Mosby praktiserte som advokat før krigen, og selv om han var... Les mer ...

Dagen i går

5. desember 1839

George Armstrong Custer ble født


6. desember 1833

John Singleton Mosby ble født
Sørstatsoffiseren John S. Mosby ble født. Mosby praktiserte som advokat før krigen, og selv om han var motstander av at sørstatene skulle tre ut av unionen meldte han han seg inn den konføderte hæren der han som 28-åring ble innrullert som mening i Washington Mounted Rifles. Han steg raskt i gradene og ble etter hvert leder av partisanavdelingen Mosby's Rangers.

Han er kjent for å ha ledet 29 menn i et dristig raid langt bak nordstatslinjene i mars 1863 der hans menn tok til fange tre nordstatsoffiserer, blant annet brigadegeneral Edwin H. Stoughton, 30 menige og 58 hester – uten at et skudd ble avfyrt.

Mosby skrev i memoarene sine at han overrasket Stoughton i senga og vekket ham med et «klaps på den bare ryggen hans». Den indignerte og søvndrukne generalen spurte hva dette skulle bety, hvorpå Mosby spurte om han noen gang hadde hørt om «Mosby». Generalen svarte: «Ja, har du fakket ham?» «Jeg er Mosby» svarte sørstatsrangeren foran den sjokkerte generalen.

Da krigen var over nektet Mosby å overgi seg og holdt ut i to måneder til før han ble benådet av general Ulysses S. Grant. Etter krigen fortsatte han som advokat, og ble også valgkampleder for general Grant som senere ble president. At han menget seg med det mange i sør så på som fienden gjorde ham upopulær i hjemstaten Virginia.

Mosby døde 30. mai 1916, 82 år gammel.

5. desember 1839


George Armstrong Custer ble født
Den amerikanske kavalerioffiseren George Armstrong Custer ble født. Custer var general i den amerikanske borgerkrigen og oberstløytnant i de påfølgende indianerkrigene.

Custer var utdannet ved West Point, hvor han ble uteksaminert i 1861 som dårligst i klassen, rett etter at borgerkrigen brøt ut. Han avanserte raskt, og fikk tilnavnet «guttegeneralen» da han ble general allerede 23 år gammel. Han var en fargerik og pågående militær leder gjennom flere av slagene under borgenkrigen. Han var kjent for sitt mot, og tidvis dumdristighet, da han i front ledet sine menn og nærmest hev dem inn i kamp. Custer gikk tilbake til sin gamle grad av oberstløytnant da borgerkrigen var over.

36 år gamle Custer og flere kompanier av US 7th Cavalry ble utslettet av en sammensatt indiansk styrke, ledet av Crazy Horse og Sitting Bull under slaget ved Little Bighorn i juni 1876.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 2

    • Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 2

      Denne artikkelen er fortsettelsen på «Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1». Mens den første artikkelen tok for seg historien bak tar den praktiske bruken. Du får vite mer om kuler, hylser og hva som må til for at du skal få en Martini-Henry rifle til å fungere på skytebanen.

    Hurtigskytende svartkruttvåpen

    Kategori: Diverse
    Publisert: 9. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 14333

    Gatling-gevær.

    Gatling-gevær.

    Mange har sikkert sett på filmer fra den amerikanske borgerkrigen at det blir brukt såkalte Gatling-geværer eller tidlige maskingeværer. Gatling-geværer ble brukt ved noen få anledninger under borgerkrigen, men utbredt var de absolutt ikke. Oppfinneren var Richard Jordan Gatling. Han tok patent på Gatling-geværet i 1862, og i 1865, altså samme år som krigen sluttet, kjøpte U.S. Army inn noen slike våpen.

    Det var ikke før i 1866 at den amerikanske hæren kjøpte inn et betydelig antall. 100 Gatling-geværer ble kjøpt inn. Våpenet besto av seks piper som var montert på en revolverende ramme. En senere versjon hadde ti piper som kunne skyte 320 skudd i minuttet. Årsaken til at geværene hadde så mange piper var at risikoen for overoppheting ble mindre. Allerede i 1882 hadde Gatling utviklet en forbedret utgave som kunne skyte hele 1200 skudd per minutt. Soldaten avfyrte ikke geværet ved hjelp av en avtrekker, men ved hjelp av en sveiv på høyre side av ramma. Skuddhastigheten var avhengig av hvor fort skytteren sveivet. Matingen av patronene tok tyngdekraften seg av. Et magasin ble plassert på toppen av ramma, og patronene falt ned i pipene etter hvert som de roterte. Patronene falt ned i den øverste pipa, og ble avfyrt når pipa nådde undersiden.

    Mitraljøsen blir født

    Montignys «mitrailleuse».

    Montignys «mitrailleuse».

    En annen variant av det tidlige maskingeværet var belgieren Montignys «mitrailleuse» – eller mitraljøse som er den norske avledningen av ordet. Oppfi nnelsen stammet egentlig fra landsmannen Fafschamps som hadde arbeidet med et maskingevær siden 1850-tallet. Montigny overtok ideen og brukte et par år på å utvikle den. I 1869 ble det inngått en avtale mellom keiser Napoleon III av Frankrike og Montigny. I all hemmelighet ble den franske hæren utstyrt med 156 mitraljøser. Montignys Mitrailleuse besto av 25 riflede geværpiper som var montert inni et rundt metallrør. Mitraljøsen var anbrakt på en kanonlavett, og var av utseende til forveksling lik en kanon. På samme måte som med Gatlings gevær ble mitraljøsen betjent av en sveiv. Skuddhastigheten avhang også her av hvor fort skytteren sveivet.

    I 1870 gikk Frankrike til krig mot Prøyssen – full av tillit til det nye hemmelige maskingeværet sitt og Chassepot-riflene. Dessverre for franskmennene så gikk det heller dårlig. Riktignok klarte franske mitraljøseskyttere ved en anledning å skyte ned 500 hester på 90 sekunder, men ellers ble krigen en katastrofe. Mitraljøsene ble brukt på langt hold og de prøyssiske kanonene fikk god tid til å sikte inn og skyte mitraljøsene i filler før de fikk gjort nytte for seg. Krigen endte året etter med prøyssisk seier.

    Maxim-geværet

    Maxims maskingevær, her operert av britisk Royal Navy.

    Maxims maskingevær.

    Det var amerikaneren Hiram Maxim som mellom 1882 og 1885 var mannen som utviklet det første helautomatiske maskingeværet. Geværet ble blant annet antatt av den britiske hæren i 1889 og av Russland, Tyskland, Østerrike, Italia og Sveits året etter. Når et gevær blir avfyrt frigjøres det store mengder energi, og bare litt av denne energien går med til å drive ut kula. Maxim fant ut at han kunne bruke energien fra rekylen til å lage et gevær som avfyrte en patron, kastet ut tomhylsa, matet inn en ny patron og avfyrte denne igjen. Våpenet opphørte ikke skytingen før skytteren fjernet fingeren fra avtrekkeren eller beltet var tomt. Geværet ble matet med et tøybelte med lommer som inneholdt en patron i hver lomme.

    De første maximgeværene var kamret for den britiske .45 kaliber Martini-Henry-patronen, men fra 1888 gikk britene over til å bruke den mer finkalibrede .303 British, og denne ble også benyttet i maximgeværene. .303 British var patronen som britene brukte gjennom 1. og 2. verdenskrig. I begynnelsen var denne ladet med hele 70 grains komprimert svartkrutt og en 215 grains kule, men fra 1891 gikk britene over til det nye røyksvake kordittkruttet.

    Men selv maskingeværene hadde sine skeptikere. Kongen av Danmark hadde ingen tro på maximgeværet som spyttet ut flere kuler i sekundet, og nektet å ta det inn i hæren sin: «Geværet ville slå nasjonen konkurs i løpet av ti minutter!» skal han ha uttalt.

    Denne artikkelen sto første gang på trykk i Muskedunderen nr. 3 2005.

    Filmsnutter

    Animasjon som viser hvordan et Model 1862 Gatling-gevær fungerer:

    Animasjon som viser hvordan Montignys Model 1863 mitraljøse fungerer: