Forum

Marked


Dagen i dag

21. april 1836

Slaget ved San Jacinto ble utkjempet 21. april 1836 mellom Mexico og Republikken Texas som en del av... Les mer ...

Dagen i går

20. april 1808

Kampen ved Hemnes kirke


21. april 1836

Slaget ved San Jacinto
Slaget ved San Jacinto ble utkjempet 21. april 1836 mellom Mexico og Republikken Texas som en del av revolusjonen i Texas. General Sam Houston beseiret, med sine styrker på cirka 1 400 soldater, den 800 mann store meksikanske styrken under ledelse av president Antonio López de Santa Anna ved San Jacinto. Slaget pågikk kun i cirka tyve minutter og de meksikanske tapene var 630 døde, 208 sårede og 562 ble tatt til fange. Tapene på Texas side var betydelig mindre, ni døde og 26 skadde.

Den mexikanske presidenten, Santa Anna, ble tatt til fange dagen etter og ble holdt som krigsfange. Kort tid etterpå signerte han fredstraktaten som krevde at de meksikanske styrkene skulle forlate regionen og bane vei for den nye uavhengige Republikken Texas.

Under slaget skal texanerne ha brukt kampropene «Husk Alamo!» og «Husk Goliad!»

20. april 1808


Kampen ved Hemnes kirke
Christian August sendte den 20. april to kompanier under kapteinene Heyerdahl og Zarbell mot Hemnes. Det kom snart rykter om at svenskene var på anmarsj, og Heyerdahl brøt da opp med sitt kompani og dro tilbake til Fetsund. Zarbell sto da ved passet vest for gården Lund, øst for Hemnes kirke. Zarbell rykket fram mot gården, og fant et svensk jegerkompani som ble jaget ut av stillingen, og som trakk seg nesten en halv mil tilbake til Opsal og Krok i Rødenes. Her sto de nordligste svenske stillingene. Her var også brigadesjefen, oberst Cederström. Kompanisjefen fikk ordre om å gå tilbake og konfrontere det norske kompaniet, som var blitt stående ved Lund. Svenskene forsøkte å kaste Zarbell og hans menn ut av stillingen, men forgjeves. Da de hadde mistet en fjerdedel av styrken, måtte svenskene gi seg og gå tilbake. Så var det ingen bevegelse i stillingene på en stund. Zarbell nyttet tiden til å gjøre seg grundig kjent i trakten ned mot, og til dels bak de svenske linjene.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Skyting med perkusjonsrevolver

    • Skyting med perkusjonsrevolver

      Perkusjonsrevolveren er et hyppig brukt konkurransevåpen i dagens svartkruttkonkurranser. Det finnes flere typer modeller og varianter. De mest kjente modellene ble opprinnelig laget av Colt, Remington og Rogers & Spencer. Denne artikkelen forteller litt om historien bak perkusjonsrevolveren, og hvordan du lader og skyter.

    Hurtigskytende svartkruttvåpen

    Kategori: Diverse
    Publisert: 9. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 14551

    Gatling-gevær.

    Gatling-gevær.

    Mange har sikkert sett på filmer fra den amerikanske borgerkrigen at det blir brukt såkalte Gatling-geværer eller tidlige maskingeværer. Gatling-geværer ble brukt ved noen få anledninger under borgerkrigen, men utbredt var de absolutt ikke. Oppfinneren var Richard Jordan Gatling. Han tok patent på Gatling-geværet i 1862, og i 1865, altså samme år som krigen sluttet, kjøpte U.S. Army inn noen slike våpen.

    Det var ikke før i 1866 at den amerikanske hæren kjøpte inn et betydelig antall. 100 Gatling-geværer ble kjøpt inn. Våpenet besto av seks piper som var montert på en revolverende ramme. En senere versjon hadde ti piper som kunne skyte 320 skudd i minuttet. Årsaken til at geværene hadde så mange piper var at risikoen for overoppheting ble mindre. Allerede i 1882 hadde Gatling utviklet en forbedret utgave som kunne skyte hele 1200 skudd per minutt. Soldaten avfyrte ikke geværet ved hjelp av en avtrekker, men ved hjelp av en sveiv på høyre side av ramma. Skuddhastigheten var avhengig av hvor fort skytteren sveivet. Matingen av patronene tok tyngdekraften seg av. Et magasin ble plassert på toppen av ramma, og patronene falt ned i pipene etter hvert som de roterte. Patronene falt ned i den øverste pipa, og ble avfyrt når pipa nådde undersiden.

    Mitraljøsen blir født

    Montignys «mitrailleuse».

    Montignys «mitrailleuse».

    En annen variant av det tidlige maskingeværet var belgieren Montignys «mitrailleuse» – eller mitraljøse som er den norske avledningen av ordet. Oppfi nnelsen stammet egentlig fra landsmannen Fafschamps som hadde arbeidet med et maskingevær siden 1850-tallet. Montigny overtok ideen og brukte et par år på å utvikle den. I 1869 ble det inngått en avtale mellom keiser Napoleon III av Frankrike og Montigny. I all hemmelighet ble den franske hæren utstyrt med 156 mitraljøser. Montignys Mitrailleuse besto av 25 riflede geværpiper som var montert inni et rundt metallrør. Mitraljøsen var anbrakt på en kanonlavett, og var av utseende til forveksling lik en kanon. På samme måte som med Gatlings gevær ble mitraljøsen betjent av en sveiv. Skuddhastigheten avhang også her av hvor fort skytteren sveivet.

    I 1870 gikk Frankrike til krig mot Prøyssen – full av tillit til det nye hemmelige maskingeværet sitt og Chassepot-riflene. Dessverre for franskmennene så gikk det heller dårlig. Riktignok klarte franske mitraljøseskyttere ved en anledning å skyte ned 500 hester på 90 sekunder, men ellers ble krigen en katastrofe. Mitraljøsene ble brukt på langt hold og de prøyssiske kanonene fikk god tid til å sikte inn og skyte mitraljøsene i filler før de fikk gjort nytte for seg. Krigen endte året etter med prøyssisk seier.

    Maxim-geværet

    Maxims maskingevær, her operert av britisk Royal Navy.

    Maxims maskingevær.

    Det var amerikaneren Hiram Maxim som mellom 1882 og 1885 var mannen som utviklet det første helautomatiske maskingeværet. Geværet ble blant annet antatt av den britiske hæren i 1889 og av Russland, Tyskland, Østerrike, Italia og Sveits året etter. Når et gevær blir avfyrt frigjøres det store mengder energi, og bare litt av denne energien går med til å drive ut kula. Maxim fant ut at han kunne bruke energien fra rekylen til å lage et gevær som avfyrte en patron, kastet ut tomhylsa, matet inn en ny patron og avfyrte denne igjen. Våpenet opphørte ikke skytingen før skytteren fjernet fingeren fra avtrekkeren eller beltet var tomt. Geværet ble matet med et tøybelte med lommer som inneholdt en patron i hver lomme.

    De første maximgeværene var kamret for den britiske .45 kaliber Martini-Henry-patronen, men fra 1888 gikk britene over til å bruke den mer finkalibrede .303 British, og denne ble også benyttet i maximgeværene. .303 British var patronen som britene brukte gjennom 1. og 2. verdenskrig. I begynnelsen var denne ladet med hele 70 grains komprimert svartkrutt og en 215 grains kule, men fra 1891 gikk britene over til det nye røyksvake kordittkruttet.

    Men selv maskingeværene hadde sine skeptikere. Kongen av Danmark hadde ingen tro på maximgeværet som spyttet ut flere kuler i sekundet, og nektet å ta det inn i hæren sin: «Geværet ville slå nasjonen konkurs i løpet av ti minutter!» skal han ha uttalt.

    Denne artikkelen sto første gang på trykk i Muskedunderen nr. 3 2005.

    Filmsnutter

    Animasjon som viser hvordan et Model 1862 Gatling-gevær fungerer:

    Animasjon som viser hvordan Montignys Model 1863 mitraljøse fungerer: