Forum

Marked


Dagen i dag

5. oktober 1877

Nez Perce-høvdingen Joseph overga seg og sitt folk til general Nelson A. Miles. Indianerne hadde flyktet... Les mer ...

Dagen i går

4. oktober 1777

Feilslått amerikansk angrep på Germantown


5. oktober 1877

Høvding Joseph overga seg til general Miles
Nez Perce-høvdingen Joseph overga seg og sitt folk til general Nelson A. Miles. Indianerne hadde flyktet over 1880 km gjennom Idaho, Yellowstone Park og Montana med den amerikanske i hælene etter at en gruppe unge Nez Perce-krigere angrep og drepte en gruppe hvite bosettere tidlig i 1877. Dette hendte mens resten av stammen var i ferd med å bli flyttet til et annet reservat. I frykt for reaksjoner fra hæren bestemte nez percene seg for å ta opp kampen. Etter å ha blitt avvist av crow-indianerne, bestemte de seg for å krysse grensen til Canada og søke tilflukt hos sioux-høvdingen Sitting Bull som hadde flyktet til Canada etter slaget ved Little Big Horn året før.

Under flukten utkjempet de 18 trefninger mot hæren, hvorav minst fire blir regnet for store. De måtte derimot gi tapt i slaget ved Bear Paw – kun seks mil fra den canadiske grensen.

4. oktober 1777


Feilslått amerikansk angrep på Germantown
Slaget ved Germantown var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som ble utkjempet i dagens Philadelphia.

Etter at Charles Cornwallis okkuperte Philadelphia 26. september 1777, angrep George Washington William Howes garnison på 9000 menn i Germantown, 8 km nord for Philadelphia. Washingtons plan var å foreta et samtidig angrep på britene med fire kolonner fra forskjellige retninger i løpet av natten. Målet var å omringe de britiske styrkene. På grunn av dårlig synkronisering og for få ressurser, slo Washingtons plan feil, og han ble tvunget til å trekke seg tilbake til Whitemarsh med britene i hælene.

Amerikanernes tapstall var på 152 døde, 521 sårede mens 400 ble tatt til fange. De britiske tapstallene var 71 døde, 450 sårede og 14 savnede.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Kaldpressing av kuler

    • Kaldpressing av kuler

      De fleste svartkruttskyttere støper sine egne kuler. En annen metode er å kaldpresse dem. Ulempen med denne metoden er at kaldpressingsutstyret er dyrt, men som denne artikkelen viser er det relativt enkelt å lage ditt eget utstyr for kaldpressing av kuler.

    Hurtigskytende svartkruttvåpen

    Kategori: Diverse
    Publisert: 9. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 14244

    Gatling-gevær.

    Gatling-gevær.

    Mange har sikkert sett på filmer fra den amerikanske borgerkrigen at det blir brukt såkalte Gatling-geværer eller tidlige maskingeværer. Gatling-geværer ble brukt ved noen få anledninger under borgerkrigen, men utbredt var de absolutt ikke. Oppfinneren var Richard Jordan Gatling. Han tok patent på Gatling-geværet i 1862, og i 1865, altså samme år som krigen sluttet, kjøpte U.S. Army inn noen slike våpen.

    Det var ikke før i 1866 at den amerikanske hæren kjøpte inn et betydelig antall. 100 Gatling-geværer ble kjøpt inn. Våpenet besto av seks piper som var montert på en revolverende ramme. En senere versjon hadde ti piper som kunne skyte 320 skudd i minuttet. Årsaken til at geværene hadde så mange piper var at risikoen for overoppheting ble mindre. Allerede i 1882 hadde Gatling utviklet en forbedret utgave som kunne skyte hele 1200 skudd per minutt. Soldaten avfyrte ikke geværet ved hjelp av en avtrekker, men ved hjelp av en sveiv på høyre side av ramma. Skuddhastigheten var avhengig av hvor fort skytteren sveivet. Matingen av patronene tok tyngdekraften seg av. Et magasin ble plassert på toppen av ramma, og patronene falt ned i pipene etter hvert som de roterte. Patronene falt ned i den øverste pipa, og ble avfyrt når pipa nådde undersiden.

    Mitraljøsen blir født

    Montignys «mitrailleuse».

    Montignys «mitrailleuse».

    En annen variant av det tidlige maskingeværet var belgieren Montignys «mitrailleuse» – eller mitraljøse som er den norske avledningen av ordet. Oppfi nnelsen stammet egentlig fra landsmannen Fafschamps som hadde arbeidet med et maskingevær siden 1850-tallet. Montigny overtok ideen og brukte et par år på å utvikle den. I 1869 ble det inngått en avtale mellom keiser Napoleon III av Frankrike og Montigny. I all hemmelighet ble den franske hæren utstyrt med 156 mitraljøser. Montignys Mitrailleuse besto av 25 riflede geværpiper som var montert inni et rundt metallrør. Mitraljøsen var anbrakt på en kanonlavett, og var av utseende til forveksling lik en kanon. På samme måte som med Gatlings gevær ble mitraljøsen betjent av en sveiv. Skuddhastigheten avhang også her av hvor fort skytteren sveivet.

    I 1870 gikk Frankrike til krig mot Prøyssen – full av tillit til det nye hemmelige maskingeværet sitt og Chassepot-riflene. Dessverre for franskmennene så gikk det heller dårlig. Riktignok klarte franske mitraljøseskyttere ved en anledning å skyte ned 500 hester på 90 sekunder, men ellers ble krigen en katastrofe. Mitraljøsene ble brukt på langt hold og de prøyssiske kanonene fikk god tid til å sikte inn og skyte mitraljøsene i filler før de fikk gjort nytte for seg. Krigen endte året etter med prøyssisk seier.

    Maxim-geværet

    Maxims maskingevær, her operert av britisk Royal Navy.

    Maxims maskingevær.

    Det var amerikaneren Hiram Maxim som mellom 1882 og 1885 var mannen som utviklet det første helautomatiske maskingeværet. Geværet ble blant annet antatt av den britiske hæren i 1889 og av Russland, Tyskland, Østerrike, Italia og Sveits året etter. Når et gevær blir avfyrt frigjøres det store mengder energi, og bare litt av denne energien går med til å drive ut kula. Maxim fant ut at han kunne bruke energien fra rekylen til å lage et gevær som avfyrte en patron, kastet ut tomhylsa, matet inn en ny patron og avfyrte denne igjen. Våpenet opphørte ikke skytingen før skytteren fjernet fingeren fra avtrekkeren eller beltet var tomt. Geværet ble matet med et tøybelte med lommer som inneholdt en patron i hver lomme.

    De første maximgeværene var kamret for den britiske .45 kaliber Martini-Henry-patronen, men fra 1888 gikk britene over til å bruke den mer finkalibrede .303 British, og denne ble også benyttet i maximgeværene. .303 British var patronen som britene brukte gjennom 1. og 2. verdenskrig. I begynnelsen var denne ladet med hele 70 grains komprimert svartkrutt og en 215 grains kule, men fra 1891 gikk britene over til det nye røyksvake kordittkruttet.

    Men selv maskingeværene hadde sine skeptikere. Kongen av Danmark hadde ingen tro på maximgeværet som spyttet ut flere kuler i sekundet, og nektet å ta det inn i hæren sin: «Geværet ville slå nasjonen konkurs i løpet av ti minutter!» skal han ha uttalt.

    Denne artikkelen sto første gang på trykk i Muskedunderen nr. 3 2005.

    Filmsnutter

    Animasjon som viser hvordan et Model 1862 Gatling-gevær fungerer:

    Animasjon som viser hvordan Montignys Model 1863 mitraljøse fungerer: