Forum
Marked
- 10.15 jarman kuletang
- Remington Rolling block 12.17
- Remington RB 1867
- Kongsberg Sabelbajonett M/1851 nr. 650
- Duckfoot Flintlås
- James Reid pepperbox
- Blunderbuss - Muskedunder
Uthevet artikkel

Her kan du lese hvordan du kan laget ditt eget krutthorn. De fleste krutthorn var laget av horn fra storfe. Krutthornene ble enten presset flate, eller brukt i den naturlige fasongen. Flate horn var lette å frakte med seg, enten på innerlomma eller nede i jaktveska.
Lage krutthorn
Dagen i dag
9. august 1814
Slaget ved Langnes skanse mellom norske og svenske styrker i 1814 ved Langnes i nåværende Askim markerte... Les mer ...
Slaget ved Langnes skanse
Slaget ved Langnes skanse mellom norske og svenske styrker i 1814 ved Langnes i nåværende Askim markerte slutten på Napoleonskrigene i Skandinavia. De norske styrkene hadde reorganisert seg bak Glomma, og bygget en pongtongbru ved Langnes for å trekke styrkene tilbake. Denne brua ble bygget slik at brohodet skulle være lett å forsvare. Utover dagen forsøkte svenskene å drive de norske styrkene ut av skansen. De svenske troppene ble sendt fram i kolonner fra en liten høyde der Langnes holdeplass på Østfoldbanen lå, omtrent en halv kilometer fra skansen.
De store åpne jordene var gjørmete på grunn av regnet, og de norske kanonene hadde godt skytefelt. De svenske angrepene ble møtt av konsentrert ild hver gang. De som søkte tilflukt fra den sterke beskytningen i bygningene på Langnes gård, måtte snart rømme husene, som ble sønderskutt av de norske artilleristene.
Tre ganger angrep svenskene, og slaget raste hele formiddagen i regnvær og søle. I begynnelsen rykket svenskene fram i tette kolonner, men disse ble revet fra hverandre av kardeskene fra kanonene. Mange svenske soldater ble drept og skadet i det første angrepet. Oberst Hegermann hadde holdt tilbake ilden fram til svenskene var kommet gjennom gården foran inngangspartiet til skansen. Nordmennene kunne derfor skyte inn i siden på kolonnen, som falt fra hverandre. Etter omgruppering forsøkte de svenske styrkene en annen taktikk ved bruk av jegerkjeder, der skytterne i spredt orden forsøkt å opprettholde en kontinuerlig ildgivning mot forsvarerne.
Svenskene hadde bedre krutt og bedre våpen. Jegerkjedenes angrep hadde virkning på den sårbare batteristillingen som lå høyt plassert over brystvernet. Flere, blant dem løytnant Hauch, falt under den svenske ilden, som ble forsterket av skarpskyttere som etter hvert fant gode plasser i trær, hvorfra de kunne skyte inn i skansen fra overhøyde. Hegermann rettet kanonene mot skarpskytterne, som trakk seg tilbake etter flere velplasserte skudd. Ved effektiv bruk av ildgivning fra artilleriet holdt Hegermann stand mot svenskene, som gav opp etter det tredje angrepet. Likevel hadde skytingen fra de svenske jegerne vist at kanonstillingen på den lille kollen ikke kunne holdes i lengden, og det var klart at skansen før eller siden ville måtte oppgis.
Jakt med svartkruttvåpen
Om artikkelen
Read article in English
Kråker skutt med Brown Bess.
Mine jakterfaringer
Min første jakterfaring med svartkruttvåpen hadde jeg da jeg var 16-17 år. Våpenet var en .62 kaliber glattløpet perkusjonsmuskett av engelsk opprinnelse. Trolig hadde den kommet fra India eller en av de andre engelske koloniene. Den var fra rundt 1850, og var velbrukt. Kuler og støpeblokk måtte jeg lage selv, og det er vel en overdrivelse å si at kulene var helt runde siden de var støpt i hjemmelagede gipsblokker. Presisjonen var likevel ikke verst.
Jeg fant ut at det mest nærliggende målet å forsøke meg på var måker. Det lyktes meg å skyte en svær gråmåke på 25-20 meter med den gamle børsa. Etter å ha inspisert ulykkesfuglen fant jeg ut at hvis jeg skulle gå på matauk med munnlader så måtte jeg enten redusere kaliberet eller bruke hagl. Utgangshullet var voldsomt.
Etter hvert som årene gikk ble utvalget av våpen større. Snikjakt på ravn med .50 kal. Kentucky-rifle med rundkule og fettlapp, eller kråke- og andejakt med .75 kal. Brown Bess flintlåskarabin ladet med hagl, var noen var noen av favorittene mine. Det jeg setter høyest er reve- eller gåsejakt med munnladings- eller patronrifle. Det finnes ikke noe mer spennende enn det! Kråkejakt med hubro og svartkrutthagle er heller ikke å forakte.Når du jakter med munnladningsvåpen og enkeltskudds patronrifler er det viktig å kunne lade raskt, i tilfelle du trenger et andreskudd på viltet. Til munnladere bruker jeg papirpatroner som inneholder en forpakning med både krutt og kule.
I svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt finner du et eget kapittel som er dedikert til jakt med svartkruttvåpen.

