Forum

Marked


Dagen i dag

21. mai 1871

Franske tropper invaderte Pariskommunnen, noe som førte til at det brøt ut gatekamper mellom innbyggerne og... Les mer ...

Dagen i går

20. mai 685

Slaget ved Dunnichen


21. mai 1871

Franske tropper invaderte Pariskommunen
Franske tropper invaderte Pariskommunnen, noe som førte til at det brøt ut gatekamper mellom innbyggerne og hæren. Da den såkalte «blodige uken» gikk mot slutten var 20 000 innbyggere drept og 38 000 arrestert.

Pariskommunen var et revolusjonært folkestyre som ble opprettet i Paris i protest mot den nasjonale regjering ved slutten av Den fransk-prøyssiske krig. Kommunen ble opprettet 18. mars og eksisterte i 72 dager frem til 28. mai 1871. Man hadde hatt noe tilsvarende også i 1792. Pariskommunen av 1871 bygget blant annet på anarkistiske og marxistiske ideer. Det var dessuten her begrepet nasjonalisme oppsto.

Etter den «blodige uken» var Pariskommunens to måneder lange levetid over, og Frankrike gikk for alvor inn i epoken kjent som «den tredje franske republikk», som skulle vare helt til den tyske invasjon under den annen verdenskrig, 10. juli 1940.

20. mai 685


Slaget ved Dunnichen
Slaget ved Dunnichen eller slaget ved Nechtansmereble utkjempet mellom piktere og northumbrianere den 20. mai 685 ved Nechtansmere i dagens Skottland. Slaget endte med en avgjørende piktisk seier som svekket Northumbrias makt betydelig i nordlige Britannia.

Slaget markerte utvilsomt slutten på angelsaksernes og northumbrianernes makt og innflytelse i Piktland. Moderne historikere hevder at det var selve slaget ved Dunnichen som gjorde det mulig for nordlige Britannia å bli den uavhengige nasjonen Skottland og ikke bare en nordlig forlengelse av England. Slaget er også blitt sammenlignet med slaget ved Bannockburn som det mest avgjørende slag i Skottlands historie.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Lading av svartkruttpatroner – Del 2: Lading

    • Lading av svartkruttpatroner – Del 2: Lading

      Denne delen tar for seg selve ladingen av svartkruttpatronene. Før du begynner, så husk på at desto mer nøyaktig og konsekvent du er i det du foretar deg, desto bedre og mer presis blir ammunisjonen din. Det er en forutsetning at du har lest del 2 for å forstå hele sammenhengen.

    Jakt med svartkruttvåpen

    Kategori: Jakt
    Publisert: 2000.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 14279

    Kråker og Brown Bess

    Kråker skutt med Brown Bess.

    Når det er snakk om jakt med svartkruttvåpen så lurer mange sikkert på om det i det hele tatt er lovlig. I jaktloven står det at våpen der prosjektilet drives fram med krutt er lovlige, hvilket krutt det er snakk om er ikke spesifisert. Svartkrutt er dermed lovlig som drivmiddel på jakt i Norge. Kravene til anslagsenergi gjelder selvfølgelig for oss svartkruttjegere også, og det medfører at jakt på de største hjorteviltartene blir vanskelig å få til. Anslagsenergikravet til rådyr er absolutt oppnåelig, men du må skyte storviltprøven på 100 meter for å slippe ut på jakt med børsa di. For de som ikke vet det, så skytes denne mot en reinsfigur, og du må ha fem av fem skudd inni en sirkel med 30 cm diameter. Til småviltjakt kreves ingen skyteprøve, men du har selv ansvar for at ladningen har en lovlig anslagsenergi, og at den går der du sikter.

    Mine jakterfaringer

    Min første jakterfaring med svartkruttvåpen hadde jeg da jeg var 16-17 år. Våpenet var en .62 kaliber glattløpet perkusjonsmuskett av engelsk opprinnelse. Trolig hadde den kommet fra India eller en av de andre engelske koloniene. Den var fra rundt 1850, og var velbrukt. Kuler og støpeblokk måtte jeg lage selv, og det er vel en overdrivelse å si at kulene var helt runde siden de var støpt i hjemmelagede gipsblokker. Presisjonen var likevel ikke verst.

    Jeg fant ut at det mest nærliggende målet å forsøke meg på var måker. Det lyktes meg å skyte en svær gråmåke på 25-20 meter med den gamle børsa. Etter å ha inspisert ulykkesfuglen fant jeg ut at hvis jeg skulle gå på matauk med munnlader så måtte jeg enten redusere kaliberet eller bruke hagl. Utgangshullet var voldsomt.

    Jakt med flintlåsrifle

    På jakt med flintlåsrifle.

    Etter hvert som årene gikk ble utvalget av våpen større. Snikjakt på ravn med .50 kal. Kentucky-rifle med rundkule og fettlapp, eller kråke- og andejakt med .75 kal. Brown Bess flintlåskarabin ladet med hagl, var noen var noen av favorittene mine. Det jeg setter høyest er reve- eller gåsejakt med munnladings- eller patronrifle. Det finnes ikke noe mer spennende enn det! Kråkejakt med hubro og svartkrutthagle er heller ikke å forakte.

    Når du jakter med munnladningsvåpen og enkeltskudds patronrifler er det viktig å kunne lade raskt, i tilfelle du trenger et andreskudd på viltet. Til munnladere bruker jeg papirpatroner som inneholder en forpakning med både krutt og kule.

    I svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt finner du et eget kapittel som er dedikert til jakt med svartkruttvåpen.