Forum

Marked


Dagen i dag

14. oktober 1806

Slaget ved Jena-Auerstedt var egentlig to parallelle feltslag utkjempet på platået vest for Saale-elva i... Les mer ...

Dagen i går

13. oktober 1812

Slaget ved Queenston Heights


14. oktober 1806

Preussen tapte ved Jena-Auerstedt
Slaget ved Jena-Auerstedt var egentlig to parallelle feltslag utkjempet på platået vest for Saale-elva i dagens Tyskland, mellom styrkene til keiser Napoléon I av Frankrike og Fredrik Vilhelm III av Preussen. Napoléon med den franske hovedstyrken tilintetgjorde en prøyssisk armé ved Jena. I det parallelle slaget ved Auerstedt atten kilometer unna, beseiret marskalk Louis Nicolas Davout den prøyssiske hovedstyrken, enda Davouts hær var mindre enn prøyssernes. Til sammen deltok over 200 000 soldater i dette dobbeltslaget, som bare varte i noen timer.

Dette avgjørende prøyssiske nederlaget fant sted bare nitten dager etter landets mobilisering, og førte til at Preussen ble utestengt fra den anti-franske koalisjonen fram til frigjøringskrigen i 1813.

13. oktober 1812


Slaget ved Queenston Heights
Slaget ved Queenston Heights var det første større slaget under 1812-krigen mellom Storbritannia og USA. Kampen sto nær Queenston i dagens Ontario. Britene vant slaget.

De britiske soldatene var støttet milits fra Lincoln og New York, samt av av mohawk-indianerne. 100 amerikanere ble drept, 170 såret og 835 tatt til fange. Britenes tap var i forhold beskjedne: 21 drepte, 85 sårede og 22 tatt til fange.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Kaldpressing av kuler

    • Kaldpressing av kuler

      De fleste svartkruttskyttere støper sine egne kuler. En annen metode er å kaldpresse dem. Ulempen med denne metoden er at kaldpressingsutstyret er dyrt, men som denne artikkelen viser er det relativt enkelt å lage ditt eget utstyr for kaldpressing av kuler.

    Forsøk med spisskuler i kammerlader

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 15. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 8701

    Spisskule og patron som var i bruk
av skarpskyttere fra 1849-1855.

    Spisskule og patron som var i bruk
    av skarpskyttere fra 1849-1855.

    Det er alltid interessant å lese originalberetninger om hvordan gamle svartkruttvåpen ble brukt. Dessverre er det ikke mye slikt stoff å finne på norsk, eller dansk, som var språket i Norge i gamle dager. Norsk Militært Tidsskrift (NMT) er landets eldste fagtidsskrift, og ble etablert så langt tilbake som i 1831. Tidsskriftet er oppegående den dag i dag.

    I 1850-årene ble det trykket en rekke interessante artikler om bruk av kammerladeren i NMT. Det var hele tre artikler som omhandlet forsøk med «spidsprojectiler» i årene fra 1849 til 1856. Disse er interessante fordi de viser hvordan kammerladerne skjøt med datidens ammunisjon og krutt. Som regel ble kammerladeren målt opp mot jegerriflene, tappriflene og diverse utenlandske våpen.

    Bakgrunnen for disse artiklene var forsøkene med spissprosjektiler som ble påbegynt mot slutten av 1840-årene. Kammerladeren hadde tidligere brukt runde kuler, men de militære ville finne ut om den kunne bli enda mer presis ved bruk av en spisskule. Prøvene som omtales her hadde til hensikt å finne en spisskule som skarpskytterne kunne bruke.

    Blink skutt med kammerlader og runde kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Blink skutt med kammerlader og runde
    kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Blink skutt med kammerlader og spisse kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Blink skutt med kammerlader og spisse
    kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Disse prøvene foregikk i 1848 og 1849, og førte til at utvalgte skarpskyttere ble utstyrt med et eget spissprosjektil. Senere gikk en over til spissprosjektiler i hele infanteriet, men da med en noe lettere kule. Les mer om de forskjellige kuletypene i denne artikkelen.

    Forsøkene som ble foretatt mot slutten av 1840-årene ble skutt på 200, 300, 400, 600 og 800 alen (1 alen = 0,62753 meter). Det ble benyttet skiver (se tegning) av «6 fods Høide og Bredde inddeelte med consentriske sirkler af ½ Tommes Bredde.» Skivene var med andre ord 1,88 x 1,88 meter. Skytingen «foretoges fra en almindelig Skydestol med simpelt Anlæg for Geværet og Støttefjæl for Skyttens Arme [...].»

    Resultatene viste at spisskulene var bedre, spesielt på lengre hold. Allerede på 600 alen (376 meter) hadde rundkulene begynt å vise alvorlige svakheter. Kun ett skudd traff skiven, og dette skuddet ble til alt overmål sittende fast i skiven. På den lengste skyteavstanden (800 alen, eller 502 meter) ble det kun skutt med spisskuler, og her traff 10 prosent av skuddene skiven. Kanskje ikke så veldig imponerende, men likevel langt bedre enn rundkulene

    Konklusjonen til kommisjonen var klar:

    «1. At de Spidse Projectiler paa alle Distancer have en decideret Overvægt over de runde Kugler, saavel med hensyn til Skudsikkerhed som Anslagskraft.

    2. At de spidse Projectiler have den mærkelige Egenskab kun ubetydelig at influeres af Vinden, og at de naar denne er stærk - og der skydes paa længere Distance - snarere gaar op mod Vinden end drive af for samme- medens dens Indvirkning paa de runde Kugler er særdeles mærkbar især på de længere Distancer.

    3. At 600 Alen kan ansees for den længste Distance paa hvilken runde Kugler bør benyttes og det endog i rolig Veir, hvorimod de spidse Projectiler endnu med nytte kan andvendes paa 800 alen; de ville være dræbende paa endnu større Distance, men nogen stor Skudsikkerhed kan ikke opnaaes, da Pibens Munding rager op over Sigtelinien. Et Sigte af større Høide end 2 decimale Tommer synes ogsaa at blive ei alene ubeqvemt med altfor skrøbeligt til at kunne bevares i Feldten»

    Det ble også nevnt at siktene naturligvis måtte være forskjellige for de to kuletypene. Et negativt moment med spisskulene var at kulebanen ble krummere og dermed fikk en mindre raserende bane. Likevel var altså fordelene med spisskulene så store at en i 1855 gikk over til spisskuler i hele hæren.

    Denne artikkelen sto første gang på trykk i Muskedunderen nr. 1 2007.