Forum

Marked


Dagen i dag

28. januar 1871

Paris overga seg under den fransk-prøyssiske krig. Etter råd fra Bismarck igangsatte det tyske artilleriet... Les mer ...

Dagen i går

27. januar 1868

Slaget ved Toba–Fushimi


28. januar 1871

Paris overga seg til Preussen
Paris overga seg under den fransk-prøyssiske krig. Etter råd fra Bismarck igangsatte det tyske artilleriet rundt byen et omfattende bombardement, hvor rundt 12 000 granater ble skutt inn i byen gjennom 23 netter i den hensikt å bryte den franske kampmoralen gjennom strategisk bombing. Rundt 400 mennesker ble drept eller savnet, men bombardementet viste seg å ha liten effekt på kampmoralen. Da pariserne til slutt ble tvunget til å overgi seg var det fordi matforrådene var brukt opp.

Krigen ble utkjempet mellom Frankrike og Det nordtyske forbund under Preussens ledelse, sammen med de sør-tyske statene Baden, Bayern, og Württemberg, samt Storhertugdømmet Hessen mellom 19. juli 1870 og 10. mai 1871. Etter en serie franske nederlag i åpningsfasen av krigen ble nesten halvparten av den franske styrken omringet ved Metz, og den nyetablerte franske unnsetningsstyrken ble knust i et slag ved Sedan, hvor den franske keiser Napoleon 3. overga seg til tyskerne. Dette førte til opprettelsen av den tredje franske republikk.

Krigen endte med en overveldende tysk seier etter at tyske styrker hadde erobret Paris, og Tyskland ble i løpet av krigen samlet under Preussens ledelse.

27. januar 1868


Slaget ved Toba–Fushimi
Slaget ved Toba–Fushimi under Boshin-krigen i Japan mellom styrkene til Tokugawa-shogunatet og pro-keiserlige grupperinger begynte. Tre dager senere endte slaget med nederlag for shogunatet, og nederlaget blir regnet som vendepunktet i den såkalte Meiji-restaurasjonen som foregikk mellom 1866 og 1869.

Noen shogunatstyrker flyktet til Hokkaido hvor de forsøkte å etablere utbryterrepublikken Ezo. Dette ble stoppet i mai 1869 med beleiringen av Hakodate på Hokkaido. Nederlaget for styrkene til den forhenværende shogunen markerte slutten på Meijirestaurasjonen. All motstand mot keiseren og hans styre ble nå avsluttet.

Boshinkrigen – «Krigen i Dragens År» på japansk – blir tidvis også omtalt som den japanske revolusjon. Krigen var en japansk borgerkrig som ble utkjempet mellom 1868 og 1869. De stridende partene var det regjerende Tokugawa-shogunatet og de som ønsket at makten skulle tilbakeføres til det keiserlige hoff. Grunnlaget for krigen var misnøyen blant de adelige og de unge samuraiene over shogunatets håndtering av innflytelsen fra utlendinger etter at Japan ble åpnet opp for omverdenen.

Filmen Den siste samurai fra 2003 med Tom Cruise i hovedrollen tar utgangspunkt i denne konflikten.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Gisle Haukelid

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Skyting med perkusjonsrevolver

  • Skyting med perkusjonsrevolver

    Perkusjonsrevolveren er et hyppig brukt konkurransevåpen i dagens svartkruttkonkurranser. Det finnes flere typer modeller og varianter. De mest kjente modellene ble opprinnelig laget av Colt, Remington og Rogers & Spencer. Denne artikkelen forteller litt om historien bak perkusjonsrevolveren, og hvordan du lader og skyter.

Forsøk med spisskuler i kammerlader

Kategori: Kammerlader
Publisert: 15. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
Antall visninger: 10694

Spisskule og patron som var i bruk
av skarpskyttere fra 1849-1855.

Spisskule og patron som var i bruk
av skarpskyttere fra 1849-1855.

Det er alltid interessant å lese originalberetninger om hvordan gamle svartkruttvåpen ble brukt. Dessverre er det ikke mye slikt stoff å finne på norsk, eller dansk, som var språket i Norge i gamle dager. Norsk Militært Tidsskrift (NMT) er landets eldste fagtidsskrift, og ble etablert så langt tilbake som i 1831. Tidsskriftet er oppegående den dag i dag.

I 1850-årene ble det trykket en rekke interessante artikler om bruk av kammerladeren i NMT. Det var hele tre artikler som omhandlet forsøk med «spidsprojectiler» i årene fra 1849 til 1856. Disse er interessante fordi de viser hvordan kammerladerne skjøt med datidens ammunisjon og krutt. Som regel ble kammerladeren målt opp mot jegerriflene, tappriflene og diverse utenlandske våpen.

Les mer i kammerladerboken!

Norske militære og sivile kammerladningsgeværer av Øyvind Flatnes er et komplett oppslagsverk over samtlige norske kammerladningsgeværer.

Kjøp boken i butikken!

Bakgrunnen for disse artiklene var forsøkene med spissprosjektiler som ble påbegynt mot slutten av 1840-årene. Kammerladeren hadde tidligere brukt runde kuler, men de militære ville finne ut om den kunne bli enda mer presis ved bruk av en spisskule. Prøvene som omtales her hadde til hensikt å finne en spisskule som skarpskytterne kunne bruke.

Blink skutt med kammerlader og runde kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

Blink skutt med kammerlader og runde
kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

Blink skutt med kammerlader og spisse kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

Blink skutt med kammerlader og spisse
kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

Disse prøvene foregikk i 1848 og 1849, og førte til at utvalgte skarpskyttere ble utstyrt med et eget spissprosjektil. Senere gikk en over til spissprosjektiler i hele infanteriet, men da med en noe lettere kule. Les mer om de forskjellige kuletypene i denne artikkelen.

Forsøkene som ble foretatt mot slutten av 1840-årene ble skutt på 200, 300, 400, 600 og 800 alen (1 alen = 0,62753 meter). Det ble benyttet skiver (se tegning) av «6 fods Høide og Bredde inddeelte med consentriske sirkler af ½ Tommes Bredde.» Skivene var med andre ord 1,88 x 1,88 meter. Skytingen «foretoges fra en almindelig Skydestol med simpelt Anlæg for Geværet og Støttefjæl for Skyttens Arme [...].»

Resultatene viste at spisskulene var bedre, spesielt på lengre hold. Allerede på 600 alen (376 meter) hadde rundkulene begynt å vise alvorlige svakheter. Kun ett skudd traff skiven, og dette skuddet ble til alt overmål sittende fast i skiven. På den lengste skyteavstanden (800 alen, eller 502 meter) ble det kun skutt med spisskuler, og her traff 10 prosent av skuddene skiven. Kanskje ikke så veldig imponerende, men likevel langt bedre enn rundkulene

Konklusjonen til kommisjonen var klar:

«1. At de Spidse Projectiler paa alle Distancer have en decideret Overvægt over de runde Kugler, saavel med hensyn til Skudsikkerhed som Anslagskraft.

2. At de spidse Projectiler have den mærkelige Egenskab kun ubetydelig at influeres af Vinden, og at de naar denne er stærk - og der skydes paa længere Distance - snarere gaar op mod Vinden end drive af for samme- medens dens Indvirkning paa de runde Kugler er særdeles mærkbar især på de længere Distancer.

3. At 600 Alen kan ansees for den længste Distance paa hvilken runde Kugler bør benyttes og det endog i rolig Veir, hvorimod de spidse Projectiler endnu med nytte kan andvendes paa 800 alen; de ville være dræbende paa endnu større Distance, men nogen stor Skudsikkerhed kan ikke opnaaes, da Pibens Munding rager op over Sigtelinien. Et Sigte af større Høide end 2 decimale Tommer synes ogsaa at blive ei alene ubeqvemt med altfor skrøbeligt til at kunne bevares i Feldten»

Det ble også nevnt at siktene naturligvis måtte være forskjellige for de to kuletypene. Et negativt moment med spisskulene var at kulebanen ble krummere og dermed fikk en mindre raserende bane. Likevel var altså fordelene med spisskulene så store at en i 1855 gikk over til spisskuler i hele hæren.

Denne artikkelen sto første gang på trykk i Muskedunderen nr. 1 2007.