Forum

Marked


Dagen i dag

8. desember 1432

Det første slaget mellom styrkene til Svitrigaila og Sigismund Kestutaitis ble utkjempet nær byen Oszmiana... Les mer ...

Dagen i går

7. desember 1776

Markgreven av Lafayette besluttet å dra til Amerika


8. desember 1432

Borgerkrig i Litauen
Det første slaget mellom styrkene til Svitrigaila og Sigismund Kestutaitis ble utkjempet nær byen Oszmiana (Ashmyany). Slaget markerte begynnelsen på den mest aktive fasen av den litauiske borgerkrigen som raste fra 1431 til 1435. Sigismund Kestutaitis vant krigen og fikk tittelen erkehertug av Litauen.

(Det har med andre ord ikke hendt mye spennende på denne datoen opp gjennom historien!)

7. desember 1776


Markgreven av Lafayette besluttet å dra til Amerika
Gilbert du Motier, markgreve av Lafayette, bestemte seg for å gå inn i den amerikanske hæren. Franskmannen var 19 år da de amerikanske koloniene erklærte sin uavhengighet fra Storbritannia i 1776. De amerikanske frihetsidéene gjorde sterkt inntrykk på den unge kapteinen, også forsterket av hans bekjentskap med Benjamin Franklin. Han trosset kongens forbud og dro til Amerika i april 1777. Han steg i land i Philadelphia, hovedsete for den nye regjeringen, og meldte seg til tjeneste. Lafayette ble straks utnevnt til generalmajon i kontinetalhæren.

George Washington betrodde Lafayette kommandoen over troppene i staten Virginia. Han deltok i det avgjørende slaget ved Yorktown, som endte med Charles Cornwallis' kapitulasjon. I dag regnes han som en nasjonalhelt i USA.

La Fayette vendte hjem til Frankrike i 1782, og ble utnevnt til feltmarskalk. Han ble senere leder for nasjonalgarden. Funksjonen innebar blant annet ansvaret for kongens sikkerhet. Men under parisernes marsj til Versailles den for å kreve brød til folket holdt han troppene tilbake, og lot på den måten kongen for første gang møte folket ansikt til ansikt. Den 17. juli 1791 var det han som beordret garden til å åpne ild mot en kongefiendtlig folkemengde i Paris, en hendelse som ble kjent som Massakren på Marsfeltet.

Da en folkemengde tok seg inn i Louvre i juni 1792 tok Layfayette kongen med seg ut i gatene for at han skulle demonstrere sin folkelighet. Det var da Marie Antoinette uttalte: «Jeg vet godt at Lafayette beskytter oss. Men hvem skal beskytte oss mot Lafayette?»

Han gikk senere i opposisjon mot jakobinerne, og ville bruke arméen for å gjenopprette et konstitusjonelt monarki. Han sluttet seg aldri til noen partier og grupperinger, men handlet alltid etter sin egen overbevisning. I 1802 stemte han mot Napoleons utnevning til konsul på livstid, og i 1804 stemte han imot keisertittelen.

Han døde i 1834, 76 år gammel.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • 35 VRM

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Den moderne Pritchett-kula

  • Den moderne Pritchett-kula

    I dag er det ingen av de større kuletangprodusentene som lager kopier av de originale Pritchett-kulene. Pritchett-kulene var hulbasekuler som ble brukt i britiske riflemusketter. De hadde ikke smøreriller, og måtte derfor papirvikles. Siden ingen produserer slike tenger, så sendte jeg tegninger over til USA, og fikk laget meg tenger hos Lee. Denne artikkelen forteller deg litt om Pritchett-tengene.

Forsøk med spisskuler i kammerlader

Kategori: Kammerlader
Publisert: 15. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
Antall visninger: 8812

Spisskule og patron som var i bruk
av skarpskyttere fra 1849-1855.

Spisskule og patron som var i bruk
av skarpskyttere fra 1849-1855.

Det er alltid interessant å lese originalberetninger om hvordan gamle svartkruttvåpen ble brukt. Dessverre er det ikke mye slikt stoff å finne på norsk, eller dansk, som var språket i Norge i gamle dager. Norsk Militært Tidsskrift (NMT) er landets eldste fagtidsskrift, og ble etablert så langt tilbake som i 1831. Tidsskriftet er oppegående den dag i dag.

I 1850-årene ble det trykket en rekke interessante artikler om bruk av kammerladeren i NMT. Det var hele tre artikler som omhandlet forsøk med «spidsprojectiler» i årene fra 1849 til 1856. Disse er interessante fordi de viser hvordan kammerladerne skjøt med datidens ammunisjon og krutt. Som regel ble kammerladeren målt opp mot jegerriflene, tappriflene og diverse utenlandske våpen.

Bakgrunnen for disse artiklene var forsøkene med spissprosjektiler som ble påbegynt mot slutten av 1840-årene. Kammerladeren hadde tidligere brukt runde kuler, men de militære ville finne ut om den kunne bli enda mer presis ved bruk av en spisskule. Prøvene som omtales her hadde til hensikt å finne en spisskule som skarpskytterne kunne bruke.

Blink skutt med kammerlader og runde kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

Blink skutt med kammerlader og runde
kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

Blink skutt med kammerlader og spisse kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

Blink skutt med kammerlader og spisse
kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

Disse prøvene foregikk i 1848 og 1849, og førte til at utvalgte skarpskyttere ble utstyrt med et eget spissprosjektil. Senere gikk en over til spissprosjektiler i hele infanteriet, men da med en noe lettere kule. Les mer om de forskjellige kuletypene i denne artikkelen.

Forsøkene som ble foretatt mot slutten av 1840-årene ble skutt på 200, 300, 400, 600 og 800 alen (1 alen = 0,62753 meter). Det ble benyttet skiver (se tegning) av «6 fods Høide og Bredde inddeelte med consentriske sirkler af ½ Tommes Bredde.» Skivene var med andre ord 1,88 x 1,88 meter. Skytingen «foretoges fra en almindelig Skydestol med simpelt Anlæg for Geværet og Støttefjæl for Skyttens Arme [...].»

Resultatene viste at spisskulene var bedre, spesielt på lengre hold. Allerede på 600 alen (376 meter) hadde rundkulene begynt å vise alvorlige svakheter. Kun ett skudd traff skiven, og dette skuddet ble til alt overmål sittende fast i skiven. På den lengste skyteavstanden (800 alen, eller 502 meter) ble det kun skutt med spisskuler, og her traff 10 prosent av skuddene skiven. Kanskje ikke så veldig imponerende, men likevel langt bedre enn rundkulene

Konklusjonen til kommisjonen var klar:

«1. At de Spidse Projectiler paa alle Distancer have en decideret Overvægt over de runde Kugler, saavel med hensyn til Skudsikkerhed som Anslagskraft.

2. At de spidse Projectiler have den mærkelige Egenskab kun ubetydelig at influeres af Vinden, og at de naar denne er stærk - og der skydes paa længere Distance - snarere gaar op mod Vinden end drive af for samme- medens dens Indvirkning paa de runde Kugler er særdeles mærkbar især på de længere Distancer.

3. At 600 Alen kan ansees for den længste Distance paa hvilken runde Kugler bør benyttes og det endog i rolig Veir, hvorimod de spidse Projectiler endnu med nytte kan andvendes paa 800 alen; de ville være dræbende paa endnu større Distance, men nogen stor Skudsikkerhed kan ikke opnaaes, da Pibens Munding rager op over Sigtelinien. Et Sigte af større Høide end 2 decimale Tommer synes ogsaa at blive ei alene ubeqvemt med altfor skrøbeligt til at kunne bevares i Feldten»

Det ble også nevnt at siktene naturligvis måtte være forskjellige for de to kuletypene. Et negativt moment med spisskulene var at kulebanen ble krummere og dermed fikk en mindre raserende bane. Likevel var altså fordelene med spisskulene så store at en i 1855 gikk over til spisskuler i hele hæren.

Denne artikkelen sto første gang på trykk i Muskedunderen nr. 1 2007.