Forum

Marked


Dagen i dag

2. juni 1836

Nyheten om det texanernes nederlag ved Alamo den 6. mars nådde norske aviser, tre måneder etter slaget fant... Les mer ...

Dagen i går

1. juni 1879

Den siste Bonaparte


2. juni 1836

Nyheten om nederlaget ved Alamo nådde Norge
Nyheten om det texanernes nederlag ved Alamo den 6. mars nådde norske aviser, tre måneder etter slaget fant sted. Den Norske Rigstidende hadde følgende notis om dramet:

«Ifølge Breve fra New-York af 16de f.M var Krigen i Texas saagodt som endt. Den 25de Februar angreb St. Anas Fortrav, 200 Mand stærk, Garnisonen i Bejar, men blev med betydeligt Tab slaaet tilbage. Den 6te Marts overfaldt St. Ana i egen Person med 6000 Mand Fortet Alamo, Citadellet ved Bejar. Garnisonen forsvarede sig en heel Nat med fortvivlet Mod, og, da Seierherrene trængte ind i Fortet, skulle der endnu kun have været 7 Mand ilive, hvilket uden Skaansel bleve nedsablede, uagtet de bade om Naade. Ligene bleve lagte i en Hob og brændte paa St. Anas befaling; Mexicanerne skulle have 1000 Mand Døde og svært Saarede. St. Ana har siden tilbudt Texicanerne almindelig Amnestie, men disse synes at have besluttet sig til at forsvare sig til sidste Mand, og Alt, hvad der kun kan bære Gevær, drager til Krigs-Skuepladsen. Gen. St. Ana rykkede frem imod San Felipe de Acerta omntrent 6 Dagsmarscher fra St. Antonio.»

1. juni 1879


Den siste Bonaparte
Louis Napoleon Bonaparte ble drept under et rekognoseringsoppdrag nær Ulundi i Sør-Afrika under engelskmennenes krig mot zuluene. Han er noen ganger omtalt som Napoleon IV og var sønn av Napoleon 3. og Eugénie av Frankrike. Han var kronprins da hans far var keiser.

Han ble elev ved krigsskolen i Woolwich, men han synes ikke å vært spesielt dyktig i krigføring. Etter farens død i 1873 ble han bonapartistenes tronpretendent.

Han foretok i den senere del av sitt liv flere reiser til Sveits, Italia, Danmark, Sverige og Norge. Han begav seg i februar 1879 til Sør-Afrika og stred på britenes side under zulukrigen der han mistet livet på denne dag i 1879, bare 23 år gammel. Han er begravet i Farnborough.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Sharps Model 1874 – Del 1: Historien bak

    • Sharps Model 1874 – Del 1: Historien bak

      På 1870 og -80-tallet pågikk en storstilt nedslakting av bison på de nordamerikanske præriene. Våpnene som ble foretrukket av de profesjonelle jegerne var kraftige enkeltskuddsrifler, som regel i kaliber .50, .45 eller .44. Den kanskje mest kjente av disse riflene var, ved siden av Springfields Model 1873 Trapdoor og Remingtons rolling block, den legendariske Sharps Model 1874.

    Forsøk med spisskuler i kammerlader

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 15. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 12236

    Spisskule og patron som var i bruk av skarpskyttere fra 1849-1855.

    Spisskule og patron som var i bruk
    av skarpskyttere fra 1849-1855.

    Det er alltid interessant å lese originalberetninger om hvordan gamle svartkruttvåpen ble brukt. Dessverre er det ikke mye slikt stoff å finne på norsk, eller dansk, som var språket i Norge i gamle dager. Norsk Militært Tidsskrift (NMT) er landets eldste fagtidsskrift, og ble etablert så langt tilbake som i 1831. Tidsskriftet er oppegående den dag i dag.

    I 1850-årene ble det trykket en rekke interessante artikler om bruk av kammerladeren i NMT. Det var hele tre artikler som omhandlet forsøk med «spidsprojectiler» i årene fra 1849 til 1856. Disse er interessante fordi de viser hvordan kammerladerne skjøt med datidens ammunisjon og krutt. Som regel ble kammerladeren målt opp mot jegerriflene, tappriflene og diverse utenlandske våpen.

    Les mer i kammerladerboken!

    Norske militære og sivile kammerladningsgeværer av Øyvind Flatnes er et komplett oppslagsverk over samtlige norske kammerladningsgeværer.

    Kjøp boken i butikken!

    Bakgrunnen for disse artiklene var forsøkene med spissprosjektiler som ble påbegynt mot slutten av 1840-årene. Kammerladeren hadde tidligere brukt runde kuler, men de militære ville finne ut om den kunne bli enda mer presis ved bruk av en spisskule. Prøvene som omtales her hadde til hensikt å finne en spisskule som skarpskytterne kunne bruke.

    Blink skutt med kammerlader og runde kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Blink skutt med kammerlader og runde
    kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Blink skutt med kammerlader og spisse kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Blink skutt med kammerlader og spisse
    kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Disse prøvene foregikk i 1848 og 1849, og førte til at utvalgte skarpskyttere ble utstyrt med et eget spissprosjektil. Senere gikk en over til spissprosjektiler i hele infanteriet, men da med en noe lettere kule. Les mer om de forskjellige kuletypene i denne artikkelen.

    Forsøkene som ble foretatt mot slutten av 1840-årene ble skutt på 200, 300, 400, 600 og 800 alen (1 alen = 0,62753 meter). Det ble benyttet skiver (se tegning) av «6 fods Høide og Bredde inddeelte med consentriske sirkler af ½ Tommes Bredde.» Skivene var med andre ord 1,88 x 1,88 meter. Skytingen «foretoges fra en almindelig Skydestol med simpelt Anlæg for Geværet og Støttefjæl for Skyttens Arme [...].»

    Resultatene viste at spisskulene var bedre, spesielt på lengre hold. Allerede på 600 alen (376 meter) hadde rundkulene begynt å vise alvorlige svakheter. Kun ett skudd traff skiven, og dette skuddet ble til alt overmål sittende fast i skiven. På den lengste skyteavstanden (800 alen, eller 502 meter) ble det kun skutt med spisskuler, og her traff 10 prosent av skuddene skiven. Kanskje ikke så veldig imponerende, men likevel langt bedre enn rundkulene

    Konklusjonen til kommisjonen var klar:

    «1. At de Spidse Projectiler paa alle Distancer have en decideret Overvægt over de runde Kugler, saavel med hensyn til Skudsikkerhed som Anslagskraft.

    2. At de spidse Projectiler have den mærkelige Egenskab kun ubetydelig at influeres af Vinden, og at de naar denne er stærk - og der skydes paa længere Distance - snarere gaar op mod Vinden end drive af for samme- medens dens Indvirkning paa de runde Kugler er særdeles mærkbar især på de længere Distancer.

    3. At 600 Alen kan ansees for den længste Distance paa hvilken runde Kugler bør benyttes og det endog i rolig Veir, hvorimod de spidse Projectiler endnu med nytte kan andvendes paa 800 alen; de ville være dræbende paa endnu større Distance, men nogen stor Skudsikkerhed kan ikke opnaaes, da Pibens Munding rager op over Sigtelinien. Et Sigte af større Høide end 2 decimale Tommer synes ogsaa at blive ei alene ubeqvemt med altfor skrøbeligt til at kunne bevares i Feldten»

    Det ble også nevnt at siktene naturligvis måtte være forskjellige for de to kuletypene. Et negativt moment med spisskulene var at kulebanen ble krummere og dermed fikk en mindre raserende bane. Likevel var altså fordelene med spisskulene så store at en i 1855 gikk over til spisskuler i hele hæren.

    Denne artikkelen sto første gang på trykk i Muskedunderen nr. 1 2007.