Forum

Marked


Dagen i dag

19. mars 1279

Et av de største sjøslagene i verdenshistorien, slaget ved Yamen, også kjent som Flåteslaget ved... Les mer ...

Dagen i går

18. mars 1848

Den tyske revolusjon


19. mars 1279

Slaget ved Yamen
Et av de største sjøslagene i verdenshistorien, slaget ved Yamen, også kjent som Flåteslaget ved Yafjellet, fant sted i Kina. Slaget betraktes som Song-dynastiets siste motstand mot Yuan-dynastiet. Selv om Yuan-flåten var vesentlig mindre, klarte den ved taktisk dyktige grep å tilføye Song-flåten et tilintetgjørende nederlag.

Historien forteller at hundretusener av lik fløt opp til overflaten syv dager etter slaget. Det ble sagt at liket av guttekeiseren til Song-dynastiet, syv år gamle Zhao Bing ble funnet nær dagens Shekou, men hans grav er ennå ikke blitt funnet. Ettersom keiser Bing var den siste songkeiseren, gikk Song-dynastiet under med ham. Yuan-dynastiet under Kublai Khan kontrollerte nå hele Kina.

18. mars 1848


Den tyske revolusjon
Den tyske revolusjonen i 1848 kom som en ettervirkning av den franske februarrevolusjonen som hadde funnet sted 22. februar 1848. Som under den franske julirevolusjonen i 1830 spredde også denne seg hurtig til Tyskland. I begynnelsen av mars gikk det en protestbølge Tyskland, hvor folk fra alle delstater krevde politiske endringer. De første byene med oppstander var Mannheim og Heidelberg. I Baden tvang de revolusjonære storhertugen å endre det politiske systemet etter store demonstrasjoner i hovedstaden Karlsruhe.

I Østerrike måtte Clemens von Metternich gå av 13. mars og flykte til England. Den østerrikske keiseren måtte innføre pressefrihet etter å ha måtte sette inn soldater for å stoppe en stor demonstrasjon. Samtidig måtte han love å innkalle en grunnlovsforsamling.

Mot slutten av 1848 hadde prøyssiske aristokrater, deriblant Otto von Bismarck, og generaler tatt tilbake makten i Berlin. De hadde ikke blitt slått permanent under hendelsene i mars, de hadde bare trukket seg tilbake midlertidig. General Friedrich von Wrangel ledet troppene som gjenvant Berlin for de gamle makthaverne, og kong Fredrik Wilhelm 4. gikk umiddelbart over til de gamle kreftene.

I løpet av november fjernet kongen det nye prøyssiske parlamentet og la frem en egen konstitusjon, som var basert på arbeidet til folkeforsamlingen, men som fortsatt holdt kongen som den øverste autoritet.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer

    • Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer

      Det har til nå vært vanlig å bruke betegnelser som Modell 1845/67 eller Modell 1860/67 om Marinens kammerladningsgeværer som har blitt omgjort til metallpatron. Ny informasjon viser derimot at årstallet 1867 er for tidlig til å modellfeste Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer.

    Forsøk med spisskuler i kammerlader

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 15. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 13342

    Spisskule og patron som var i bruk
av skarpskyttere fra 1849-1855.

    Spisskule og patron som var i bruk
    av skarpskyttere fra 1849-1855.

    Det er alltid interessant å lese originalberetninger om hvordan gamle svartkruttvåpen ble brukt. Dessverre er det ikke mye slikt stoff å finne på norsk, eller dansk, som var språket i Norge i gamle dager. Norsk Militært Tidsskrift (NMT) er landets eldste fagtidsskrift, og ble etablert så langt tilbake som i 1831. Tidsskriftet er oppegående den dag i dag.

    I 1850-årene ble det trykket en rekke interessante artikler om bruk av kammerladeren i NMT. Det var hele tre artikler som omhandlet forsøk med «spidsprojectiler» i årene fra 1849 til 1856. Disse er interessante fordi de viser hvordan kammerladerne skjøt med datidens ammunisjon og krutt. Som regel ble kammerladeren målt opp mot jegerriflene, tappriflene og diverse utenlandske våpen.

    Les mer i kammerladerboken!

    Norske militære og sivile kammerladningsgeværer av Øyvind Flatnes er et komplett oppslagsverk over samtlige norske kammerladningsgeværer.

    Kjøp boken i butikken!

    Bakgrunnen for disse artiklene var forsøkene med spissprosjektiler som ble påbegynt mot slutten av 1840-årene. Kammerladeren hadde tidligere brukt runde kuler, men de militære ville finne ut om den kunne bli enda mer presis ved bruk av en spisskule. Prøvene som omtales her hadde til hensikt å finne en spisskule som skarpskytterne kunne bruke.

    Blink skutt med kammerlader og runde kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Blink skutt med kammerlader og runde
    kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Blink skutt med kammerlader og spisse kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Blink skutt med kammerlader og spisse
    kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Disse prøvene foregikk i 1848 og 1849, og førte til at utvalgte skarpskyttere ble utstyrt med et eget spissprosjektil. Senere gikk en over til spissprosjektiler i hele infanteriet, men da med en noe lettere kule. Les mer om de forskjellige kuletypene i denne artikkelen.

    Forsøkene som ble foretatt mot slutten av 1840-årene ble skutt på 200, 300, 400, 600 og 800 alen (1 alen = 0,62753 meter). Det ble benyttet skiver (se tegning) av «6 fods Høide og Bredde inddeelte med consentriske sirkler af ½ Tommes Bredde.» Skivene var med andre ord 1,88 x 1,88 meter. Skytingen «foretoges fra en almindelig Skydestol med simpelt Anlæg for Geværet og Støttefjæl for Skyttens Arme [...].»

    Resultatene viste at spisskulene var bedre, spesielt på lengre hold. Allerede på 600 alen (376 meter) hadde rundkulene begynt å vise alvorlige svakheter. Kun ett skudd traff skiven, og dette skuddet ble til alt overmål sittende fast i skiven. På den lengste skyteavstanden (800 alen, eller 502 meter) ble det kun skutt med spisskuler, og her traff 10 prosent av skuddene skiven. Kanskje ikke så veldig imponerende, men likevel langt bedre enn rundkulene

    Konklusjonen til kommisjonen var klar:

    «1. At de Spidse Projectiler paa alle Distancer have en decideret Overvægt over de runde Kugler, saavel med hensyn til Skudsikkerhed som Anslagskraft.

    2. At de spidse Projectiler have den mærkelige Egenskab kun ubetydelig at influeres af Vinden, og at de naar denne er stærk - og der skydes paa længere Distance - snarere gaar op mod Vinden end drive af for samme- medens dens Indvirkning paa de runde Kugler er særdeles mærkbar især på de længere Distancer.

    3. At 600 Alen kan ansees for den længste Distance paa hvilken runde Kugler bør benyttes og det endog i rolig Veir, hvorimod de spidse Projectiler endnu med nytte kan andvendes paa 800 alen; de ville være dræbende paa endnu større Distance, men nogen stor Skudsikkerhed kan ikke opnaaes, da Pibens Munding rager op over Sigtelinien. Et Sigte af større Høide end 2 decimale Tommer synes ogsaa at blive ei alene ubeqvemt med altfor skrøbeligt til at kunne bevares i Feldten»

    Det ble også nevnt at siktene naturligvis måtte være forskjellige for de to kuletypene. Et negativt moment med spisskulene var at kulebanen ble krummere og dermed fikk en mindre raserende bane. Likevel var altså fordelene med spisskulene så store at en i 1855 gikk over til spisskuler i hele hæren.

    Denne artikkelen sto første gang på trykk i Muskedunderen nr. 1 2007.