Forum
Marked
- Jarmann
- hylser 10,15 jarman
- Deler Kongsberg RB
- Remington RB N.Y. Militia SRC - 50/70
- E.M. Reilly & Co. Rook Rifle -antikk
- 38-40 hylser
- Remington Keene Repeterkarabin -antikk
Dagen i dag
28. april 1808
Slaget ved Strömstad den 28. april 1808 er en av de siste sjøstrider i historien mellom nordmennene og... Les mer ...
Dagen i går
27. april 1789
Slaget ved Strömstad
Slaget ved Strömstad den 28. april 1808 er en av de siste sjøstrider i historien mellom nordmennene og svenskene. Etter den dansk-norske krigserklæringen den 14. mars 1808 mobiliserte de dansk-norske myndighetene de norske styrkene på tilsammen 36 000 mann, men bare en mindre del var deployert til forsvaret mot Sverige.
Kommandør Lorents Fisker som ved krigsutbruddet var utnevnt som sjef for det norske sjøforsvaret, samlet til seg 30 kanonbåter ved Hvalerøyene for å forsvare sjøvegene mot Østfold. I de første ukene sendte Fisker ut mindre kontingenter som gikk på land flere ganger i nordre Båhuslen, ved et nattlig overfall syd for Svinesund ble 18 svensker tatt til fange uten motstand av løytnant Ager.
Med cirka 24 til 27 kanonbåter, trolig 11 kanonjoller og 13 til 16 kanonsjalupper med en besetning på over 1000 mann og 37 kanonskyts, samt 40 mindre skyts, rekognoserte kommandør Fisker kysttraktene langs nordre Båhuslen. Fisker dro til farvannet utenfor Strömstad den 27. april fordi han fikk rapporter om at svenskene sendte mindre styrker sammen med kanonbåtene til det strategiske viktige havnestedet.
Sjøslaget
Om morgenen den 28. april gikk den norske skjærgårdsflåten til angrep på Strömstad for å ødelegge de viktige forrådene der og de svenske kanonbåtene, og fordrive de svenske troppene som bevoktet forrådene. Kaptein Nordberg hadde forutsett dette og opprettet et landbatteri ved Furuholm som bevoktet innløpet til havnestedet. Der er sundet mellom Furuholm og Killingholm omkring 200 meter bredt.
Nordberg kom ut i sjøen med fem kanonsjalupper som rykket fram til midt i innløpet ved Furuholm. De hadde valgt et godt sted for forsvaret av innløpet, og sammen med landbatteriet holdt de stand mot en voldsom stor overlegenhet. I det trange farvannet maktet ikke nordmennene å fortsette mot den sterke ilden, deres overmakten var ikke mulig å bruke i slike forholder.
Etter en og en halv times skarp strid måtte nordmennene trekke seg tilbake med deres skadde kanonbåtene og et tap på 7 drepte og 4 hardt sårede. Svenskenes tap var på 4 døde og 15 sårede.
Rollene ble byttet en måned senere i Slaget ved Hvalerøyene, der 30 svenske kanonbåter ble stoppet og slått tilbake av 6 norske kanonbåter.
Mytteriet på HMS Bounty
Konflikten mellom kaptein William Bligh og førstestyrmann Fletcher Christian på HMS Bounty nådde et klimaks da kapteinen anklaget Fletcher for å stjele kokosnøtter fra hans private forråd. Dette ble den utløsende årsaken til mytteriet på Bounty dagen etter. Etter at mytteristene under ledelse av Christian hadde overtatt skipet lot de kapteinen og de 18 som var lojale mot han drive avgårde i en 23 fots lettbåt. Bligh og mesteparten av mannskapet overlevde en lang seilas på 3 600 nautiske mil fra mytteristedet til Dili på Timor i den lille båten, og fikk en heltemottagelse i Storbritannia.
Bligh har ofte blitt fremstilt som en tyrann i filmer og i bøker, men hvorvidt dette er historisk korrekt er tvilsomt. Dog var han kjent for sine voldsomme raseriutbrudd, og nettopp et slikt utbrudd kan ha vært den utløsende faktor til mytteriet.
Mytteristene var klar over at de risikerte dødsstraff dersom de ble funnet. De siste ni mytteristene slo seg sammen med seks tahitiske menn og elleve kvinner ned på Pitcairn. Den lille kolonien klarte seg ikke lenge. Ubalansen i antallet mellom menn og kvinner, og det faktum at de tahitiske mennene ble holdt nærmest som slaver, førte til uro. De fleste av mennene ble etterhvert drept. I 1808 var det bare en mytterist igjen, Alexander Smith. Han levde da sammen med ni tahitiske kvinner på øya, samt barn av de andre mytteristene.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Blyhagl er nå forbudt å bruke både på jakt og til baneskyting. Da denne artikkelen ble skrevet var blyhagl fremdeles lovlig. Artikkelen er fremdeles relevant, for skyttere som er tilknyttet Norsk svartkruttunion har dispensjon til å bruke blyhagl på bane. Du trenger heller ikke bruke bly når du lager hagl, du kan like gjerne bruke vismut. Denne artikkelen forteller deg hvordan du kan lage dine egne hagl.
Laging av egne blyhagl
10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 1

Publisert: 6. mai 2007 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 26224


Norge var et av de første landene i verden, sågar kanskje det første, som tok i bruk et flerskuddsgevær med boltmekanisme i det militære. Geværet var konstruert av ingeniør Jacob Smith Jarmann, og ble approbert i 1884. Dette var ikke det første magasingeværet som ble brukt av militære styrker i Norge. Marinen hadde brukt det klumpete Krag-Petersson-geværet siden 1876, men på dette våpenet måtte skytteren hjelpe til med fingrene for å få ladet en ny patron i kammeret. Krag-Petersson geværet brukte M/1867 Remington rolling block-geværets 12 mm randtenningspatron.
Jarmanns gevær var opprinnelig et enkeltskuddsgevær, og dette geværet ble utlevert til tropper for utprøving allerede fra 1878. Modellbetegnelsene som vanligvis blir brukt kan virke noe forvirrende. Jarmanngeværet med fast rørmagasin under forskjeftet ble egentlig approbert i 1881, men det var først med en approbasjon i 1884 at det formelle grunnlaget for geværets modellbetegnelse ble lagt. Den første modellen kalles derfor M/1884. M/1884 ble forbedret av en approbasjon i 1887 der ca. 15 mindre endringer ble gjort på geværet, og det kan derfor være grunnlag for en M/1887. Andre mindre endringer ble approbert i 1888, 1889 og 1890.
Geværet kan brukes både som enkeltskudds- og repetergevær. Bruksmåten kan reguleres ved hjelp av en omstiller på låskassens venstre side. Flerskuddsmekanismen fungerer på følgende måte: en spiralfjær sørger for å dytte patronene bakover i rørmagasinet. Når sluttstykket føres i bakre stilling trekkes den skutte patronen ut av kammeret og kastes ut. På samme tid senkes patronheisen, og en ny patron presses ut på heisen. Når sluttstykket føres fremover heises patronen opp og når støtbunnen treffer patronen i bakkant føres patronen inn i kammeret.
I dag er jarmanngeværet usedvanlig sjeldent til tross for at det ble laget bortimot 30 000 geværer i Norge, i tillegg til 1500 i Sverige. Hvor de har blitt av er man ikke helt sikre på, men en god del ble destruert av tyskerne under krigen. En del ble også ombygd til harpungeværer (redningsgeværer). Det sivile markedet var lite interessert i jarmanngeværet da det ble forsøkt solgt ut av forsvaret. En av hovedårsakene til dette må være at arvtageren, Krag-Jørgensen-geværet, var såpass overlegen det klumpete jarmanngeværet.


Bildene viser omstilleren som skiller mellom enkeltskudd
og repetermekanismen. På bildet til venstre er omstilleren
stilt inn for enkeltskudd, mens til høyre
er den stilt inn for repeterskyting.



Bildeserien over viser hvordan repetermekanismen fungerer.
Når sluttstykket åpnes
presses en ny patron ut på
patronheisen av spiralfjæra
i rørmagasinet (bilde 1). Parallelt
med at sluttstykket
føres fremover løftes patronen opp (bilde 2)
og
patronen føres inn i kammeret (bilde 3).
Ammunisjonen
Magasinet under forskjeftet hadde plass til åtte stk. sentertente flaskehalspatroner. Ammunisjonen gjennomgikk flere forandringer:
1878:
Ammunisjonen av 1878 var egentlig beregnet på Jarmanns enkeltskuddsgevær. Blykula veide 21,85 gram (337 grains) og diameteren var 10,03 mm før papirvikling. Etter vikling var diameteren 10,30 mm. Ladningen var 4,46 gram (68.8 grains) svartkrutt.
«Den modifiserte patron»
Da man gikk over fra enkeltskuddsgevær til repetergevær viste det seg at den tidligere utgangshastigheten på 474,5 m/s sank til 465,5 m/s målt 25 alen fra munningen. Kruttladningen ble derfor øket til 5,0 gram (77,1 grains) i 1883 og senere 5,1 gram (78.7 grains) i 1885.
Da det kom klage på at papiret fulgte med prosjektilet og ødela presisjonen ble det satt i gang omfattende forsøk med ammunisjonen. Konstruksjonskommisjonen skriver i 1889 at:
«Med forladninger av kartong og vox-terpentinskiver, samt vaselinfet på projektilet har man under de siste forsøk fått så brukbare resultater at konstruksjonskommisjonen i overensstemmelse med geværkommisjonens uttalelse finder å burde foreslå:
1. At forladningen skal bestå av en kartong direkte på kruttet, og derovenpå en 3.5 a 4.8 mm tykk tetteskive av 3 deler vox og 2 deler terpentin.
2. At projektilet gies et overdrag av vaselinfett smeltet ved en temperatur ikke over 85° C hvorefter dets plane overflate avtørres.
3. Det anstilles prøver av ammunisjonen av denne sort efter at den har vært magasineret en lengere tid f. ex. ett år.
Kommisjonen er oppmerksom på at den foran foreslåtte forladning og fetning ikke gir fuld sikkerhet for at papiret ikke undertiden følger med projektilet og da den foranlediger uregelmessigheter i banen, men da disse uregelmessigheter først har oppstått på distanse over 1000 m, og at de nu hos oss anstillede forsøk synes å vise at man for tiden ikke kan håpe på å oppnå bedre resultater, finder man det ikke hensiktsmessig at der anstilles yderligere forsøk. En skudsikkerhet på de store distanser svarende til nutidens store fordringer erholder man formentlig kun ved anvendelse av metallkledde projektiler.»
(Kilde for sitatet: Hærmuseets årbok 1971-1972).
Overgang til røyksvakt
«Metallkledde projektiler» kom i 1893 og da gikk man også over til røyksvakt ballistittkrutt i patronene. Dette førte til
at utgangshastigheten ble øket til 490-510 m/s målt 25 meter fra munningen. Patronen av 1885 ga en utgangshastighet på 485-500 m/s
målt 25 meter fra munningen. Dette ga en flatere kulebane, og gjorde at siktene derfor ikke lenger stemte. Dette ble det imidlertid
aldri gjort noe med, sannsynligvis fordi Krag-Jørgensen-geværet var på vei for å erstatte Jarmann-geværet. Diameteren på det
stålmantlede blyprosjektilet var for øvrig 10,40 mm.
Bildet oppe til høyre viser en original jarmannpatron i kaliber 10,15 x 61 ladet med ballistittkrutt og stålmantlet prosjektil.
Del to av denne artikkelen vil ta for seg skyting med 10,15 x 61 Jarmann.