Forum

Marked


Dagen i dag

22. mai 1804

På denne dag i 1804 forlot Lewis og Clark-ekspedisjonen St. Charles i Missouri og ekspedisjonen fikk dermed... Les mer ...

Dagen i går

21. mai 1871

Franske tropper invaderte Pariskommunen


22. mai 1804

Lewis og Clark-ekspedisjonen begynte
På denne dag i 1804 forlot Lewis og Clark-ekspedisjonen St. Charles i Missouri og ekspedisjonen fikk dermed sin offisielle start. Lewis og Clark-ekspedisjonen var en oppdagelsesferd som foregikk fra mai 1804 til september 1806. Ekspedisjonen gikk til Stillehavet og tilbake, ledet av Meriwether Lewis og William Clark.

Ekspedisjons mål var dels å undersøke om det eksisterte en elv fra Missourielven og til Stillehavet, og dels for å kartlegge det da stort sett ukjente området vest for Mississippielven. De opplysninger som USA hadde om området før ekspedisjonen, var stort sett utilfredsstillende annenhåndsinformasjon fra britiske og spesielt fransk-kanandiske pelsjegere og handelsmenn som i noen generasjoner hadde besøkt området og ganske ofte giftet seg inn i ulike indianerstammer.

Et av hovedmålene for ekspedisjonen var å undersøke om det eksisterte en anvendbar vannvei fra Missourielven til Stillehavet. Svaret ble til manges skuffelse negativt. Man hadde også håpet at Marias River nådde betydelig lengre inn i landet enn hva som var tilfellet, ikke minst for at dette ville gitt grunnlag for ytterligere territoriale krav for USA. Da Lewis oppdaget hvordan dette forholdt seg døpte han den siste leiren ved elvebredden for «Camp Disappointment» (Skuffelsens leir).

21. mai 1871


Franske tropper invaderte Pariskommunen
Franske tropper invaderte Pariskommunen, noe som førte til at det brøt ut gatekamper mellom innbyggerne og hæren. Da den såkalte «blodige uken» gikk mot slutten var 20 000 innbyggere drept og 38 000 arrestert.

Pariskommunen var et revolusjonært folkestyre som ble opprettet i Paris i protest mot den nasjonale regjering ved slutten av Den fransk-prøyssiske krig. Kommunen ble opprettet 18. mars og eksisterte i 72 dager frem til 28. mai 1871. Man hadde hatt noe tilsvarende også i 1792. Pariskommunen av 1871 bygget blant annet på anarkistiske og marxistiske ideer. Det var dessuten her begrepet nasjonalisme oppsto.

Etter den «blodige uken» var Pariskommunens to måneder lange levetid over, og Frankrike gikk for alvor inn i epoken kjent som «den tredje franske republikk», som skulle vare helt til den tyske invasjon under den annen verdenskrig, 10. juli 1940.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Rullekrymping av haglepatroner

    • Rullekrymping av haglepatroner

      Skyting med svartkrutthagle blir stadig mer populært, og nå er det også mulig å skyte konkurranse med patronhagler. Lading av svartkrutthaglepatroner er enkelt, men det kanskje mest utfordrende er å lukke munningen. Det får du vite hvordan du gjør i denne artikkelen.

    10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 1

    Kategori: Patronvåpen
    Publisert: 6. mai 2007 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 17926


    Carl Gustaf Jarmann

    Norge var et av de første landene i verden, sågar kanskje det første, som tok i bruk et flerskuddsgevær med boltmekanisme i det militære. Geværet var konstruert av ingeniør Jacob Smith Jarmann, og ble approbert i 1884. Dette var ikke det første magasingeværet som ble brukt av militære styrker i Norge. Marinen hadde brukt det klumpete Krag-Petersson-geværet siden 1876, men på dette våpenet måtte skytteren hjelpe til med fingrene for å få ladet en ny patron i kammeret. Krag-Petersson geværet brukte M/1867 Remington rolling block-geværets 12 mm randtenningspatron.

    Jarmann

    Jarmann-rifle laget av originale deler.

    Jarmanns gevær var opprinnelig et enkeltskuddsgevær, og dette geværet ble utlevert til tropper for utprøving allerede fra 1878. Modellbetegnelsene som vanligvis blir brukt kan virke noe forvirrende. Jarmanngeværet med fast rørmagasin under forskjeftet ble egentlig approbert i 1881, men det var først med en approbasjon i 1884 at det formelle grunnlaget for geværets modellbetegnelse ble lagt. Den første modellen kalles derfor M/1884. M/1884 ble forbedret av en approbasjon i 1887 der ca. 15 mindre endringer ble gjort på geværet, og det kan derfor være grunnlag for en M/1887. Andre mindre endringer ble approbert i 1888, 1889 og 1890.

    Geværet kan brukes både som enkeltskudds- og repetergevær. Bruksmåten kan reguleres ved hjelp av en omstiller på låskassens venstre side. Flerskuddsmekanismen fungerer på følgende måte: en spiralfjær sørger for å dytte patronene bakover i rørmagasinet. Når sluttstykket føres i bakre stilling trekkes den skutte patronen ut av kammeret og kastes ut. På samme tid senkes patronheisen, og en ny patron presses ut på heisen. Når sluttstykket føres fremover heises patronen opp og når støtbunnen treffer patronen i bakkant føres patronen inn i kammeret.

    I dag er jarmanngeværet usedvanlig sjeldent til tross for at det ble laget bortimot 30 000 geværer i Norge, i tillegg til 1500 i Sverige. Hvor de har blitt av er man ikke helt sikre på, men en god del ble destruert av tyskerne under krigen. En del ble også ombygd til harpungeværer (redningsgeværer). Det sivile markedet var lite interessert i jarmanngeværet da det ble forsøkt solgt ut av forsvaret. En av hovedårsakene til dette må være at arvtageren, Krag-Jørgensen-geværet, var såpass overlegen det klumpete jarmanngeværet.

    Jarmann Jarmann

    Bildene viser omstilleren som skiller mellom enkeltskudd
    og repetermekanismen. På bildet til venstre er omstilleren
    stilt inn for enkeltskudd, mens til høyre
    er den stilt inn for repeterskyting.



    Jarmann Jarmann Jarmann

    Bildeserien over viser hvordan repetermekanismen fungerer.
    Når sluttstykket åpnes presses en ny patron ut på
    patronheisen av spiralfjæra i rørmagasinet (bilde 1). Parallelt
    med at sluttstykket føres fremover løftes patronen opp (bilde 2)
    og patronen føres inn i kammeret (bilde 3).

    Ammunisjonen

    Magasinet under forskjeftet hadde plass til åtte stk. sentertente flaskehalspatroner. Ammunisjonen gjennomgikk flere forandringer:

    1878:

    Ammunisjonen av 1878 var egentlig beregnet på Jarmanns enkeltskuddsgevær. Blykula veide 21,85 gram (337 grains) og diameteren var 10,03 mm før papirvikling. Etter vikling var diameteren 10,30 mm. Ladningen var 4,46 gram (68.8 grains) svartkrutt.

    «Den modifiserte patron»

    Da man gikk over fra enkeltskuddsgevær til repetergevær viste det seg at den tidligere utgangshastigheten på 474,5 m/s sank til 465,5 m/s målt 25 alen fra munningen. Kruttladningen ble derfor øket til 5,0 gram (77,1 grains) i 1883 og senere 5,1 gram (78.7 grains) i 1885.

    Da det kom klage på at papiret fulgte med prosjektilet og ødela presisjonen ble det satt i gang omfattende forsøk med ammunisjonen. Konstruksjonskommisjonen skriver i 1889 at:

    «Med forladninger av kartong og vox-terpentinskiver, samt vaselinfet på projektilet har man under de siste forsøk fått så brukbare resultater at konstruksjonskommisjonen i overensstemmelse med geværkommisjonens uttalelse finder å burde foreslå:

    1. At forladningen skal bestå av en kartong direkte på kruttet, og derovenpå en 3.5 a 4.8 mm tykk tetteskive av 3 deler vox og 2 deler terpentin.

    2. At projektilet gies et overdrag av vaselinfett smeltet ved en temperatur ikke over 85° C hvorefter dets plane overflate avtørres.

    3. Det anstilles prøver av ammunisjonen av denne sort efter at den har vært magasineret en lengere tid f. ex. ett år.

    Kommisjonen er oppmerksom på at den foran foreslåtte forladning og fetning ikke gir fuld sikkerhet for at papiret ikke undertiden følger med projektilet og da den foranlediger uregelmessigheter i banen, men da disse uregelmessigheter først har oppstått på distanse over 1000 m, og at de nu hos oss anstillede forsøk synes å vise at man for tiden ikke kan håpe på å oppnå bedre resultater, finder man det ikke hensiktsmessig at der anstilles yderligere forsøk. En skudsikkerhet på de store distanser svarende til nutidens store fordringer erholder man formentlig kun ved anvendelse av metallkledde projektiler.»

    (Kilde for sitatet: Hærmuseets årbok 1971-1972).

    Overgang til røyksvakt

    Jarmannpatron «Metallkledde projektiler» kom i 1893 og da gikk man også over til røyksvakt ballistittkrutt i patronene. Dette førte til at utgangshastigheten ble øket til 490-510 m/s målt 25 meter fra munningen. Patronen av 1885 ga en utgangshastighet på 485-500 m/s målt 25 meter fra munningen. Dette ga en flatere kulebane, og gjorde at siktene derfor ikke lenger stemte. Dette ble det imidlertid aldri gjort noe med, sannsynligvis fordi Krag-Jørgensen-geværet var på vei for å erstatte Jarmann-geværet. Diameteren på det stålmantlede blyprosjektilet var for øvrig 10,40 mm.

    Bildet oppe til høyre viser en original jarmannpatron i kaliber 10,15 x 61 ladet med ballistittkrutt og stålmantlet prosjektil.

    Del to av denne artikkelen vil ta for seg skyting med 10,15 x 61 Jarmann.