Det kan diskuteres hva som er best av støpte eller kaldpressede kuler til svartkruttskyting. Begge har sine fordeler. Ulempen med kaldpressede kuler er at det er vanskelig å lage dem selv. Vanskelig ja, men ikke umulig. Problemet er at det ikke finnes tilgjengelig verktøy på markedet her til lands som kan lage kuler fra bunn av. I USA selges det kaldpressingsutstyr, blant annet gjennom RCE Co.og Corbin, men prisene kan virke avskrekkende på de fleste.

I gamle dager brukte mange konkurranseskyttere på slutten av munnladningstiden såkalte «hammer swages», det vil si en slags die der kulene ble banket til ønsket form med en hammer. Munnladningsriflene disse ble brukt i, ofte kalt schuetzen-rifler, hadde ofte falsk munning for å lette ladingen av de tunge papirviklede slugene. Dette verktøyet er egentlig veldig enkelt å lage så lenge man har tilgang på en dreiebenk. Kulene som er hjemmepresset, enten det er med kommersielt utstyr eller hjemmelaget, får ikke smøreriller, så de egner seg kun til papirvikling.

Mitt forsøk på å lage en prototyp på en hammer-die var egentlig ganske vellykket og ga mersmak til flere forsøk. Den består av tre deler: En sylinder som er boret ut nøyaktig i kulas diameter, en bolt som formet kulas base og en bolt som formet kulenesa. Verktøyet er enkelt i bruk. En blysylinder som er smurt med litt hylsefett blir sluppet ned i røret på verktøyet. Deretter blir bolten som former nesa ført inn i den ene enden etterfulgt av bolten som former basen. Kula blir formet ved at det slås kraftig på bolten som former basen. Det er egentlig alt. Kula kan nå dunkes ut av sylinderen.

Fra venstre: Boltene som former kulenesa og basen, selve hammer-dien med begge boltene og til høyre kuler som er laget i hammer-dien.

Jeg brukte en .437" støpt kule med glatte sider beregnet på papirvikling for .45-70 som utgangspunkt for de nye kulene. Kula jeg hamret ut fikk en diameter på .454" og skal brukes med papirvikling i en .577/450 Martini-Henry Mk IV. I motsetning til basiskula jeg brukte til å forme de nye kulene fra fikk de nye kulene hulbase og en annen form på nesa. Hvis jeg ikke får tak i blytråd som jeg kan presse kuler av, så kommer jeg til å lage meg en tang som kan støpe en blysylinder som er ca. .430" i diameter. Dersom man lager en innretning på tanga som gjør at lengden på blyklumpen kan justeres så kan denne brukes som utgangspunkt for kaldpressing av kuler i mange forskjellige kalibre, alt fra .43" og kanskje helt opp til .50".

Fra venstre: En underdimensjonert blysylinder blir plassert i dien, boltenene settes på plass før kulemakeren svinger hammeren og voila: en ferdig kule.

Nesa på den nye kula mi kan se noe latterlig ut, med mildt sagt dårlige ytreballistiske egenskaper. Forklaringen er enkelt og greit at det ikke forelå annet utstyr som kunne gjøre nesa mer aerodynamisk. Semiwadcutter-nesa har nok ikke de beste forutsetningene for å bli en god langholdskule, men fordelen er at det ikke tar lang tid å lage en ny bolt som kan forandre stilen på nesa. Dette er også en av fordelene med slike hammer-dier. Ønsker du å forandre basen eller nesa på kula er det bare å skifte ut en av boltene. Lengden kan også varieres til du har fått en kule som går optimalt i din rifle.

Ulempen er at det tar litt lengre tid å lage slike kuler, siden du først må støpe blyklumpen du skal forme kula fra. Det skal være mulig å få tak i blytråd som kan eliminere dette problemet, men det har jeg per i dag ikke oversikt over hvor jeg kan få tak i. På den annen side så er det lett å støpe opp noen hundre basiskuler som kan brukes til omforming i flere kalibre. Ønsker du å eksperimentere med en ny kule så kan du ta fram hammer-diene dine og banke ut noen kuler i stedet for å begynne å tukle med smeltegryte, la den forvarme, varme tanga og så videre. Senere skal det komme en tilbakemelding på hvordan disse kulene skyter.

Fra venstre: En basiskule, en ferdig kule fra hammer-dien og en papirviklet kule fra hammer-dien. Spiss og hulbase fra kulene og nr. tre viser to hjemmelagede kaldpressede blykuler. Til sist en gjennomskåret tegning av prinsippet.