Forum

Marked


Dagen i dag

18. juni 1815

Slaget ved Waterloo ble utkjempet nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket... Les mer ...

Dagen i går

17. juni 1876

Crazy Horse slo general Crook ved Rosebud


18. juni 1815

Slaget ved Waterloo
Slaget ved Waterloo ble utkjempet nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoleon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.

Slaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoleons siste. Nederlaget endte Napoleons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig den 18. Napoleon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien.

17. juni 1876


Crazy Horse slo general Crook ved Rosebud
Slaget ved Rosebud ble utkjempet mellom den amerikanske hæren under general George R. Crook og en allianse av sioux- og cheyenne-indianere ledet av Crazy Horse. Indianerne overrasket soldatene ved Rosebud-elven, noe som førte til en seks timer lang kamp der indianerne klarte å stanse Crooks fremrykning i syv uker mens han ventet på forsterkninger.

Sammenlignet med andre slag under indianerkrigene var kampen både langvarig og blodig. Indianerne slåss innbitt og så ut til å akseptere tap fremfor å trekke seg tilbake – noe som var uvanlig under indianerkrigene.

Selv om Crook nå ikke avanserte lenger inn i indianerområdene skulle Crazy Horse og hans krigere kjempe i et enda større slag ved Little Bighorn-elven åtte dager senere. Motstanderne da var George A. Custer og det syvende kavaleriregiment.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Blylappe et rifleløp

    • Blylappe et rifleløp

      Mange gamle våpen har av forskjellige årsaker dårlige løp. Dette kan være forårsaket av dårlig vedlikehold, rust eller slitasje fra pussestenger eller -snorer. Men selv dårlige løp kan forbedres med en runde blylapping. Metoden går kort fortalt ut på å støpe en blyplugg inn i løpet, smøre den med slipepasta og dra den frem og tilbake gjennom løpet.

    Kaldpressing av kuler

    Kategori: Hobbyverksted
    Publisert: 9. februar 2004 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 12650
    Read article in English

    Det kan diskuteres hva som er best av støpte eller kaldpressede kuler til svartkruttskyting. Begge har sine fordeler. Ulempen med kaldpressede kuler er at det er vanskelig å lage dem selv. Vanskelig ja, men ikke umulig. Problemet er at det ikke finnes tilgjengelig verktøy på markedet her til lands som kan lage kuler fra bunn av. I USA selges det kaldpressingsutstyr, blant annet gjennom RCE Co.og Corbin, men prisene kan virke avskrekkende på de fleste.

    I gamle dager brukte mange konkurranseskyttere på slutten av munnladningstiden såkalte «hammer swages», det vil si en slags die der kulene ble banket til ønsket form med en hammer. Munnladningsriflene disse ble brukt i, ofte kalt schuetzen-rifler, hadde ofte falsk munning for å lette ladingen av de tunge papirviklede slugene. Dette verktøyet er egentlig veldig enkelt å lage så lenge man har tilgang på en dreiebenk. Kulene som er hjemmepresset, enten det er med kommersielt utstyr eller hjemmelaget, får ikke smøreriller, så de egner seg kun til papirvikling.

    Mitt forsøk på å lage en prototyp på en hammer-die var egentlig ganske vellykket og ga mersmak til flere forsøk. Den består av tre deler: En sylinder som er boret ut nøyaktig i kulas diameter, en bolt som formet kulas base og en bolt som formet kulenesa. Verktøyet er enkelt i bruk. En blysylinder som er smurt med litt hylsefett blir sluppet ned i røret på verktøyet. Deretter blir bolten som former nesa ført inn i den ene enden etterfulgt av bolten som former basen. Kula blir formet ved at det slås kraftig på bolten som former basen. Det er egentlig alt. Kula kan nå dunkes ut av sylinderen.

    Kaldpressing Kaldpressing Kaldpressing

    Fra venstre: Boltene som former kulenesa og basen, selve hammer-dien med begge boltene og til høyre kuler som er laget i hammer-dien.

    Jeg brukte en .437" støpt kule med glatte sider beregnet på papirvikling for .45-70 som utgangspunkt for de nye kulene. Kula jeg hamret ut fikk en diameter på .454" og skal brukes med papirvikling i en .577/450 Martini-Henry Mk IV. I motsetning til basiskula jeg brukte til å forme de nye kulene fra fikk de nye kulene hulbase og en annen form på nesa. Hvis jeg ikke får tak i blytråd som jeg kan presse kuler av, så kommer jeg til å lage meg en tang som kan støpe en blysylinder som er ca. .430" i diameter. Dersom man lager en innretning på tanga som gjør at lengden på blyklumpen kan justeres så kan denne brukes som utgangspunkt for kaldpressing av kuler i mange forskjellige kalibre, alt fra .43" og kanskje helt opp til .50".

    Kaldpressing Kaldpressing Kaldpressing

    Fra venstre: En underdimensjonert blysylinder blir plassert i dien, boltenene settes på plass før kulemakeren svinger hammeren og voila: en ferdig kule.

    Nesa på den nye kula mi kan se noe latterlig ut, med mildt sagt dårlige ytreballistiske egenskaper. Forklaringen er enkelt og greit at det ikke forelå annet utstyr som kunne gjøre nesa mer aerodynamisk. Semiwadcutter-nesa har nok ikke de beste forutsetningene for å bli en god langholdskule, men fordelen er at det ikke tar lang tid å lage en ny bolt som kan forandre stilen på nesa. Dette er også en av fordelene med slike hammer-dier. Ønsker du å forandre basen eller nesa på kula er det bare å skifte ut en av boltene. Lengden kan også varieres til du har fått en kule som går optimalt i din rifle.

    Ulempen er at det tar litt lengre tid å lage slike kuler, siden du først må støpe blyklumpen du skal forme kula fra. Det skal være mulig å få tak i blytråd som kan eliminere dette problemet, men det har jeg per i dag ikke oversikt over hvor jeg kan få tak i. På den annen side så er det lett å støpe opp noen hundre basiskuler som kan brukes til omforming i flere kalibre. Ønsker du å eksperimentere med en ny kule så kan du ta fram hammer-diene dine og banke ut noen kuler i stedet for å begynne å tukle med smeltegryte, la den forvarme, varme tanga og så videre. Senere skal det komme en tilbakemelding på hvordan disse kulene skyter.

    Kaldpressing Kaldpressing Kaldpressing Kaldpressing

    Fra venstre: En basiskule, en ferdig kule fra hammer-dien og en papirviklet kule fra hammer-dien. Spiss og hulbase fra kulene og nr. tre viser to hjemmelagede kaldpressede blykuler. Til sist en gjennomskåret tegning av prinsippet.