Forum

Marked


Dagen i dag

28. mai 1830

Indian Removal Act var en lov som ble vedtatt i USA i 1830 som tvang indianerene som bodde øst for... Les mer ...

Dagen i går

27. mai 1837

Kongen nedsatte geværkommisjon


28. mai 1830

Indian Removal Act
Indian Removal Act var en lov som ble vedtatt i USA i 1830 som tvang indianerene som bodde øst for Mississippi-elven å flytte til områder vest for samme elv. Fordrivelsen er siden blitt kalt «Tårenes vei». Loven fikk direkte støtte blant ikke-indianere i Sørstatene som var ivrige etter å ta over deres eiendom.

Mens flyttingen i teorien var frivillig, ble det i realiteten lagt stort press på indianernes ledere om å underskrive avtalene. Den første avtalen om forflytning som ble undertegnet var «Treaty of Dancing Rabbit Creek» den 27. september 1830, hvor choctawene i Mississippi fikk land øst for elven i bytte mot betaling og land i vest. Neste avtale ble undertegnet i 1835, og førte til forflytning av cherokee-befolkningen på «Tårenes vei».

Seminolene og andre stammer lot seg ikke flytte på fredelig vis. Sammen med frigitte slaver motsatte de seg flytting. Den andre seminole-krigen varte fra 1835 til 1842, og førte til at regjeringen lot seminolene forbli i sumplandet i Florida. Bare en liten gruppe forble og omlag 3 000 ble drept i kriger mellom amerikanske soldater og seminolene.

27. mai 1837


Kongen nedsatte geværkommisjon
Det var tradisjonelt artilleriets offiserer som hadde ansvar for utvikling av nye våpen til Hæren – ikke bare kanoner og artillerimateriell, men også håndskytevåpen. Da Artilleri- og konstruksjonskomiteen egentlig ikke var egnet til å behandle mange av de detaljerte prosjektene knyttet til håndskytevåpnene ble det foreslått å danne en egen geværkommisjon bestående av offiserer fra infanteriet, kavaleriet og artilleriet som kunne ta seg av disse spørsmålene.

Den 27. mai 1837 besluttet kong Karl Johan av Sverige og Norge ved kongelig resolusjon å nedsette en geværkommisjon. Kommisjonen skulle gjennomgå alle tilgjengelige skytevåpen for kavaleriet og infanteriet, utføre skyteforsøk og til slutt komme med en innstilling og forslag til modeller for de to våpengrenene. Arbeidet kulminerte blant annet med at kammerladningsgeværet ble antatt i Norge.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Blylappe et rifleløp

    • Blylappe et rifleløp

      Mange gamle våpen har av forskjellige årsaker dårlige løp. Dette kan være forårsaket av dårlig vedlikehold, rust eller slitasje fra pussestenger eller -snorer. Men selv dårlige løp kan forbedres med en runde blylapping. Metoden går kort fortalt ut på å støpe en blyplugg inn i løpet, smøre den med slipepasta og dra den frem og tilbake gjennom løpet.

    Datainnsamling: skytterlagsgeværer fra KV

    Publisert: 18. april 2018 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 2188

    Har du et sivilt kammerladningsgevær som er laget på Kongsberg Våpenfabrikk? Da er jeg interessert i litt informasjon om den i forbindelse med et bokprosjekt. Jeg vil sette stor pris på om du vil legge inn litt opplysninger ditt gevær eller geværer. De sivile Kongsberg-geværene blir ofte kalt skytterlagsgeværer, og var i hovedsak tiltenkt den sterkt voksende skytterbevegelsen i 1860-årene.


    Hvordan gjør jeg det?
    Fyll inn opplysningene på denne siden: http://www.svartkrutt.net/skytterlag. Du vil få en del hjelp underveis med bilder og tekst dersom du ikke er sikker på hvilken modell du har.

    Hva skal informasjonen brukes til?
    Opplysningene skal brukes i en bok om de norske kammerladningsgeværene som er under arbeid. Informasjon om serienumre, produksjonsår, sikter etc. kan bidra til at jeg kan sette opp en oversikt over antall produserte våpen og når de ble produsert. Informasjonen kan også gi et bilde av variasjoner innenfor de ulike modellene.

    Hvilke våpen er relevante?
    Alle Kongsbergs sivile 4 linjers kammerladningsgeværer og kobberhylsepatronomgjøringer av disse.

    Hvordan vet jeg om kammerladeren min er laget for sivile/skytterlag?
    Gå inn på lenken over og se teksten og bildene som beskriver de forskjellige modellene. Dersom du er i tvil om du har et skytterlagsgevær, ta kontakt med meg via dette skjemaet. Den mest iøynefallende forskjellen mellom de militære geværene til Hæren og Marinen og de sivile, er at de sivile har kolbekappe, løpsbånd og avtrekkerbøyle av jern i stedet for messing.

    Se også denne tråden på forumet: https://forum.svartkrutt.net/index.php?mode=thread&id=25992