Sverige tapte mot Russland ved Poltava
Slaget ved Poltava i den store nordiske krig var en av de mest betydningsfulle militære kampene i Sveriges historie. Sveriges kong Karl 12. ble sterkt skadet i opptakten til slaget, og kunne dermed ikke lede de svenske troppene selv i den avgjørende kampen. I slaget ved Poltava, som ligger i dagens Ukraina, vant russerne en klar seier. Mange historikere mener dette var vendepunktet for begge land som stormakter: For Sverige gikk det nedover, mens Russland markerte seg som den kommende stormakten i Nord-Europa.

Særlig medførte det store svenske styrketapet på rundt 12 500 mann i kapitulasjonen ved Perevolotsjna noen dager etter slaget en alvorlig svekkelse av den svenske militære slagkraften.

Dansk ekspedisjonskorps til Wien
En dansk styrke bestående av 4500 infanterister og grenaderer og 1600 kavalerister ankom Wien i Østerrike. Årsaken var at Habsburgmonarkiet måtte ha hjelp til å knuse et opprør i områdene de kontrollerte i dagens Ungarn og Romania.

Danskene ble ledet av generalløjtnant Andreas Harboe og var med på å vinne slagene ved Waagfloden og ved Zsibó. Sistnevnte slag gjorde i all hovedsak slutten på krigen, og de danske troppene ble lagt i kvarter i Transylvania. Her led troppene på grunn av hapsburgernes uetterrettelighet i pengesaker.

Sommeren 1706 ble korpset beordret til Tyskland, men Harboe nådde ikke frem i live. Han ble drept av et vådeskudd fra sin egen skiltvakt mens han satt til bords med sine offiserer ved Egereth, ikke langt fra Grosswardein.