Forum

Marked


Dagen i dag

19. april 1808

Slaget ved Toverud ble utkjempet ved Toverud i Aurskog natten mellom 19. og 20. april 1808. Om kvelden 18.... Les mer ...

Dagen i går

18. april 1847

Amerikanerne seiret i slaget ved Cerro Gordo


19. april 1808

Slaget ved Toverud
Slaget ved Toverud ble utkjempet ved Toverud i Aurskog natten mellom 19. og 20. april 1808. Om kvelden 18. april overnattet prins Christian August og hans styrker ved Trøgstad kirke og fikk da ilbud om at svenskene hadde inntatt Blaker skanse. I grålysningen den 19. april brøt han opp og fortsatte ilmarsjen nordover mot Aurskog. Samme dag sendte svenskene et kompani nordover mot Blaker for å forsterke grev Axel Otto Mörners kavaleristyrke, men ved Killingmo gikk de rett på en av de norske fortroppene og trakk seg tilbake til Haneborg.

Imens hadde grev Mörner fått en følelse av at ikke alt var som det skulle, og på ettermiddagen bestemte han seg for å gå tilbake til Haneborg. Om kvelden, i mørket, gikk han ved Toverud rett på en norsk bataljon ledet av major Weiby. Etter en kort, men dramatisk kamp måtte grev Mörner overgi seg. 112 svenske livgrenaderer og husarer, seks offiserer og tre underoffiserer ble tatt til fange og ført til Akershus festning. Grev Mörner selv måtte overgi seg til den unge løytnant Gregers Lund. Mörners egen kommentar var: «Att jag måste bli fången, trodde jag nog, men det är svårt att skulle lämna sitt värje till en pojke.» Han ble plassert som fange «på æresord» ved Ulefos Hovedgaard hos Niels Aall. Han ble satt fri i 1809.

18. april 1847


Amerikanerne seiret i slaget ved Cerro Gordo
Slaget ved Cerro Gordo ble utkjempet under den mexicansk-amerikanske krig. Amerikanske tropper under Winfield Scott angrep den tallmessig overlegne mexicanske hæren under Santa Anna i flanken og fordrev den fra en sterk forsvarsstilling. Amerikanske styrker hadde kort tid i forveien erobret havnen i Veracruz og var nå på vei mot Mexico City.

General Antonio López de Santa Anna, som var øverstkommanderende for de mexikanske troppene i området, blokkerete general Scotts fremmarsj ved Cerro Gordo med flere enn 12 000 soldater i en befestet kløft. I hans hær var restene av Nordhæren på 5 650 mann, mens resten var forsterkninger fra hovedstaden.

Robert E. Lee, som var kaptein i det amerikanske ingeniørkorpset, oppdaget at en fjellsti førte rundt Santa Annas stilling. Scott manøvrerte hurtig hovedstyrken inn på denne stien og rammet mexicanerne i flanken. En hurtig kamp fulgte, og Santa Annas hær ble drevet på flukt.

Mexicanerne mistet 1 000 drepte og sårede, mens ytterligere 3 000 ble tatt til fange. Amerikanerne hadde 64 døde og 353 sårede. General Santa Anna blev overrasket av Illinois 4. frivillige infanteriregiment og måtte flykte til hest uten sitt kunstige ben. Benet står nå utstilt på et museum i Illinois.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Konverteringstønner til perkusjonsrevolver

    • Konverteringstønner til perkusjonsrevolver

      Perkusjonslåsen hadde sin storhetstid i knappe 40-50 år. Perkusjonsrevolverne var de første effektive revolverne, men da metallpatronen begynte å bli vanlig på slutten av 1860-tallet begynte man å bygge om de gamle revolverne i stor stil. Det var relativt enkelt å gjøre om perkusjonsrevolverne til patronrevolvere ved hjelp av såkalte konverteringstønner. Denne artikkelen tar for seg disse tønnene.

    18 lødig kammerlader

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 2000.
    Redigert: 6. januar 2008.
    Antall visninger: 23292

    Kammerlader

    18 lødig kammerlader med kammeret åpent.

    Norge var blant de første i verden til å utstyre soldatene med et bakladningsvåpen, det vil si et våpen som ikke var ladet fra munningen. Arbeidet med å prøve ut nye mekanismer startet allerede i 1837, og den første modellen ble approbert til militært bruk i 1842. Frem til 1837 hadde geværene stort sett vært uforandret siden 7-årskrigen (1807-14). Før 1814 var den norske hæren utstyrt med danske glattløpede flintlåsmusketter som ofte ble slitt ut i Danmark i mange år før de kom til Norge. Datidens spesialstyrker, jeger- og skiløperavdelingene, var oppsatt med munnladningsrifler. Etter 1814 ble Norge tvunget inn i en union med Sverige. Selv om Norge opprettet en våpenfabrikk på Kongsberg i 1814, så var våpenproduksjonen sterkt inspirert av svenske militære munnladningsvåpen.

    Kammerlader

    Munningen måler ca.
    16,8 mm i diameter over
    riflebommene.

    De fremsynte nordmennene i geværkommisjonen som skulle finne et nytt infanterivåpen, hadde sett at stridstaktikken var i ferd med å endres. Den gamle teknikken gikk stort sett ut på å bruke infanteriet på en linje, for så å avfyre stort antall skudd mot fienden på kort hold. Geværene som ble brukt til dette formålet var grovkalibrede glattløpede musketter som ikke var særlig presise, men til gjengjeld gikk det raskt å lade dem. På avstander over 50 meter kunne ikke en soldat regne med å treffe målet. Disse geværene hadde heller ingen baksikter. Sikting var overflødig, så lenge man pekte i noenlunde retning av fienden var alt greit. Munnladningsriflene var etter datidens mål presise våpen, men det tok lang tid å lade dem. Målet til kommisjonen var å kombinere presisjonen til munnladningsriflene og ladehastigheten til den glattløpede musketten: med andre ord et presist våpen som kunne lades raskt.

    Geværkommisjonen hadde skjønt følgende:

    1. Kaliberet måtte reduseres.
    2. Det nye våpenet måtte ha den pålitelige perkusjonslåsen.
    3. Hurtig lading av våpenet ble best realisert med et kammerladningsprinsipp og riflede løp.

    Resulatet av kommisjonens arbeid var at et 18 lødig (17,5mm) kammerladingsgevær ble approbert den 18. mai 1842. 18 lødig betyr at det kan støpes 18 runde kuler av pipens kaliber av ett pund med bly. Geværene ble laget på Kongsberg Våpenfabrikk og i Liège i Belgia. Senere ble også kammerladeren laget på lisens i Hertzberg i Prøyssen.

    Modeller

    Kammerlader Over 80 forskjellige modeller av kammerladere ble laget i tidsrommet 1842-1877 medregnet karabiner og omgjøringer for metallpatroner. Kaliberet ble redusert til 4''' (4 linjer, ca. 11,77mm) i 1860. Av de 18 lødige kammerladerne finnes det varianter med to og tre messingbånd. Trebåndsgeværene hadde lengre løp, og ble brukt av linjeinfanteriet. Tobåndsmodellene ble brukt av jegere, offiserer og krigsskolekadetter. Marinen hadde sine egne modeller, både to- og trebånds. Trebåndskammerladeren til Marinen var for øvrig ganske lik Hærens tobåndsmodell når det gjaldt lengde. Meget grovt sett kan modellene deles inn i følgende hovedmodeller:

    • 18 lødige trebåndsmodeller (lange) for Hæren: M/1842, M/1846, M/1849 og M/1855.
    • 18 lødige tobåndsmodeller (korte) for Hæren: M/1859.
    • 18 lødige trebåndsmodeller (lange) for Marinen: M/1845, M/1849 og M/1852.
    • 18 lødige tobåndsmodeller (korte) for Marinen: M/1855 og M/1857.

    Kammerladere har ofte lange modellbetegnelse, som for eksempel 1849/55/59. M/1849/55/59 betyr at den originalt var en modell 1849, men etter at vinkellamellsiktet for spisskuler ble innført i 1855 ble modellbetegnelsen M/1855. De gamle modellene fikk det nye siktet og modellene ble hetende M/(originalmodell, f.eks. 1842, 1846 eller 1849) /55. Etter 1859 ble den nok engang forandret, denne gangen ved at den ble forkortet, derav det siste sifferet, 59.

    Tilbebør

    KammerladerFølgende var blant tilbehøret som ble laget til den 18 lødige kammerladeren:

    • Bajonett: De lange kammerladerne var utstyrt med døllebajonetter (se bildet), mens de korte brukte sabelbajonetter.
    • Reim: Se her for instruksjoner om hvordan du kan lage din egen kammerladerreim.
    • Klikklær, eller klikningsstopper: Dette var en jernnål som var kledt med lær. Den forhindret hanen i å treffe pistongen, slik at soldaten kunne tørrtrene uten å skade pistongen. Kunne også brukes som sikring, da kammerladerne ikke hadde halvspenn.
    • Munningspropp: Dette var en splittet rundt trepinne med hode, som var laget i lønn, og senere bjørk.
    • Skrujern: Skrujernet har tre armer: to skrujern og en fastnøkkel som ble brukt til å skru av mutteren som holdt ladearmen på plass.

    Skrujernet er stjerneformet med tre armer, hvorav to armer med skrujern og en med fastnøkkel for krumtappmutteren.

    Kammerladeren i et internasjonalt perspektiv

    Den norske kammerladeren ble aldri brukt i aktiv krigføring, så vi vet ikke, og får aldri vite, hvor effektiv den hadde vært på slagmarken. Dersom vi sammenligner med andre land, så var det kun Prøyssen som var like tidlig ute med bakladningsgeværer, i form av von Dreyses tennålsgevær. Studerer vi blant annet den amerikanske borgerkrigen og Krim-krigen, så ser vi at disse ble utkjempet nesten utelukkende med munnladningsgeværer. Mange av disse munnladningsgeværene hadde riktignok riflede løp. Da den amerikanske borgerkrigen raste for fullt (1861-1865) hadde Norge allerede forbedret kammerladeren. Kaliberet var nede i 11,77 mm. Amerikanerne slåss fremdeles med munnladningsmusketter, selv om det til en viss grad også ble benyttet bakladningsvåpen.

    Skyting med 18 lødig kammerlader

    Kammerlader

    Skyting med kammerlader M/1855.

    Frem til 1855 var det kun rundkuler som ble brukt i kammerladeren, men noen utvalgte skarpskyttere i hver avdelinger hadde brukt spisskule med godt resultat. I 1855 bestemte man seg derfor for at en skulle gå over til spisskuler i samtlige kammerladere. For at ladingen skulle gå raskere ble det brukt papirpatroner. Den sylindriske delen på kula ble viklet inn i et stykke papir og surret med en ulltråd som ble festet med tre halvstikk til rillen i prosjektilet. Kuleenden på patronen ble deretter påført smeltet fåretalg, før kruttet ble helt oppi og patronen ble brettet sammen i bakkant. Ladningen som ble brukt i de 18 lødige kammerladerne var på ca. 96 grains med Fg svartkrutt.

    Når soldaten skulle lade våpenet sitt bet han av enden på patronen og helte kruttet ned i kammeret. Deretter ble kula dyttet på plass over ladningen, komplett med papirviklingen. Tennhetta ble satt på pistongen under kammeret, før han med tommelen øvet press på forkanten av kammeret og sveivet det hele på plass med hevarmen. Nå var skuddet klar til å avfyres. Klikk her for å se den tegnede forklaringen av prosessen. Dersom du vil lese mer om hvordan du lader og skyter med en kammerlader, kan du kjøpe boka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse. Denne boka inneholder et eget kapittel viet til den praktiske bruken av kammerladeren.

    Kuler

    Det kan være vanskelig å få tak i en skikkelig kuletang til kammerlader. Jeg bestilte derfor spesiallagede kuletenger til kammerlader fra USA. Tengene var basert på den originale spisskula fra 1855, og kula er nokså lik originalkula. Jeg har kun fått prøvd den et par skudd på det nåværende tidspunkt, men den ser ut til å kunne bli en god kule for fremtiden.

    Kammerlader Kammerlader

    Til venstre: kopier av papirpatroner slik de så ut i gamle dager. Disse er noe mer fiklete å lage sammenlignet med den som er avbildet over. Beskrivelse på hvordan du lager disse finnes i svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt. Til høyre: Kuler til kammerlader støpt med spesiallaget tang.

    Kammerlader Kammerlader

    Til venstre: De første skuddene på blink med kula som er avbildet ovenfor. Samlingen er skutt med en M/1849/55/59 tobånds kammerlader. Til høyre et bildet av den samme kammerladeren i skuddøyeblikket.

    Du kan lese mer om kammerladeren i svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt.