Gustav 4. Adolf av Sverige ble avsatt
General Carl Johan Adlercreutz og seks andre offiserer steg inn i den svenske kongen Gustav 4. Adolfs kvarter på slottet og arresterte ham. Han ble avsatt som konge 10. mai 1809 og han og familien ble kastet ut fra Stockholms slott og ble sendt ut av landet.

Gustav 4. Adolfs politikk og egenrådighet under Napoleonskrigene førte til at tiltroen til ham som regent minsket, noe han ikke tok seg nær av da han anså at han var konge av Guds nåde. Kongens personlige avsky for den franske revolusjonen og Napoleon og hans urealistiske syn på Sveriges militære styrke gjorde at Sverige erklærte Frankrike krig, senere kjent som den svensk-franske krigen (1805–1810).

Sverige var en del av først Den tredje koalisjonen og så Den fjerde koalisjonen. Ved freden i Tilsit ble det bestemt at Russland skulle tvinge Sverige til å støtte kontinentalblokaden, noe Gustav 4. Adolf avviste, kort etter ble den finske delen av riket invadert av Russland i det som senere ble kjent som finskekrigen.

Misnøyen med kongen hadde vokst under flere år, og våren 1809 tilspisset situasjonen seg, etter Sveriges utsatte stilling etter retretten fra Finland. Kuppet mot kongen ble utløst av hans planer om å ta direkte kommando over södra arméen

Den avsatte kongen forsøkte uten hell å hevde sin rett til Sveriges krone. Familien bosatte seg først i Basel i Sveits, men situasjonen ledet til at ekteskapet med dronning Fredrika ble oppløst i 1812.

Som fraskilt svensk forhenværende konge levde han et omflakkende liv i Mellom-Europa, først under «greven av Gottorp», deretter som «oberst Gustafsson». I oktober 1833 tok han inn på vertshuset Weisses Rössli (den hvite hesten) i Sankt Gallen i Sveits. Der døde han fire år etter den 7. februar 1837, ensom, alkoholisert og fattig.

De siste franske troppene forlot Mexico
Frankrike trakk sine siste tropper ut fra Mexico. Den franske invasjonen av Mexico begynte i 1862 etter at den meksikanske presidenten Benito Juárez hadde utsatt betaling av lån til andre land 17. juli 1861, som irriterte Mexicos viktigste långivere Spania, Frankrike og Storbritannia og Irland. Den franske keiseren Napoleon III var lederen for denne operasjonen, og de tre maktene signerte en traktat i London 31. oktober for å forene deres anstrengelser om å få tilbakebetalt lånene fra México. 8. desember ankom den spanske flåten med spanske soldater til Veracruz, Mexicos viktigste havn fra det spanskkontrollerte Cuba. For Frankrikes del utviklet intervensjonen seg til en større invasjon av Mexico.

Den franske intervensjonen førte til opprettelsen av Habsburgmonarkiet – eller det andre meksikanske keiserdømme – som ble støttet av mange konservative meksikanere, og som dermed avbrøt den meksikanske zapotekpresidenten Benito Juárez. Den østerrikske erkehertugen Ferdinand Maximilian Josef ble hentet til Mexico og kronet til keiser. Regimet mottok betydelig militær støtte fra Frankrike, som var interessert i å utnytte de rike gruvene i den nordvestlige delen av landet.

Under Juárez' ledelse klarte de meksikanske republikanske styrkene i 1867 å innta hovedstaden, etter at de franske styrkene trakk seg tilbake i 1866. Det meksikanske keiserdømme ble igjen erstattet av en republikk, mens Maximilian ble henrettet.