Trefningen ved Nordkleiva
Etter slaget på Norderhov natten til den 29. mars 1716, måtte svenskene innse at deres forsøk på å omgå det sterke forsvaret ved Gjellebekk hadde slått feil. Trefningen ved Nordkleiva var Karl 12s siste fremstøt under det første Norgesfelttoget, og et siste, desperat forsøk på å bryte seg ut av en uholdbar situasjon. Etter at angrepet var slått tilbake brukte den norske siden list og falske opplysninger til å forhindre flere svenske angrep.

Det er usikkert om datoen for trefningen var om kvelden den 15. april med to angrep eller den 16. april med kun ett angrep. Men effekten av et overfall med konsentrert ild, fra flere hold, på tettpakkende tropper, og på en trang vei, var dramatisk. Trefningen var ikke langvarig: etter de første skuddsalvene kom svenskene seg i dekning der de kunne gjengjelde ilden over tid. Når mørket falt på trakk svenskene seg ut av dalbunnen: det norske overraskelsesangrepet hadde desorganisert dem så mye at et samlet angrep var umulig å gjennomføre.

Av de omlag 200 til 240 svenske dragonene hadde 32 blitt drept og 26 såret. 28 døde som ble forlatt på stedet ble senere begravet på Hole kirkegård av nordmennene. Nordmennene trodde i begynnelsen at det var langt flere som var falt på snøen, men mange hadde bare kastet seg ned og latt som de var døde eller såret.