Slaget ved Little Bighorn
Indianerne knuste den amerikanske hæren i slaget ved Little Bighorn. I slaget møttes rundt tusen sioux-, cheyenne- og arapaho-indianerne det amerikanske 7. kavaleriregiment under ledelse av oberstløytnant George Armstrong Custer. Det amerikanske kavaleriet var sendt ut av den amerikanske stat for å stoppe gruppen av sioux- og cheyenne-indianerne, som ble ledet av blant andre Sitting Bull og Crazy Horse.

Amerikanerne hadde ikke ventet at indianerne hadde samlet så mange krigere som de hadde, og gjorde mange feil da de skulle disponere og plassere troppene sine. Custer beordret blant annet at styrken skulle deles i to, noe som skulle vise seg å bli fatalt for gruppen under hans ledelse. De ble drevet opp på en høyde der til slutt alle som en ble drept av indianerne, som angrep fra alle kanter.

Seieren førte til at den amerikanske staten ble sterkt provosert og sendte inn større styrker for å stoppe det som ble oppfattet som et indiansk overtak. Frykten som ble vakt, med store overskrifter i avisene, skapte en ny bølge av indianerhat blant de hvite, med mord og massakrer i kjølvannet. Indianerne som hadde slåss ved Little Bighorn, inkludert deres leder Sitting Bull, var stadig på flukt.

Mens Sitting Bull og hans stamme flyktet til Canada, overgav de andre seg på grunn av sult og sykdom som følge av militære nederlag. Sitting Bull vendte noen år tilbake til USA og overgav seg til myndighetene.