Forum
Marked
- Indonesisk kris (Java)
- Hirschfenger
- Låser til springfield
- Remington rolling block
- Låst wire kontra avtrekkerlås
- 32S&W revolver
- Original Tower, India pattern
Dagen i dag
10. februar 1763
Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen... Les mer ...
Dagen i går
9. februar 1861
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president
Paristraktaten gjorde slutt på syvårskrigen
Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen markerte begynnelsen på en lang periode med britisk dominans utenfor Europa.
Syvårskrigen ble utkjempet i perioden 1756–1763 mellom Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre. Spania og Portugal ble trukket inn i konflikten etter de andre landene, mens en styrke fra det nøytrale Nederland ble angrepet i India.
Den militære konflikten mellom Storbritannia og Frankrike hadde startet allerede to år tidligere, i 1754, i de to landenes nord-amerikanske kolonier. Krigen i Nord-Amerika, kjent som Den franske og indianske krig, ettersom mange av indianerne sluttet seg til franskmennene, forløp fra 1756 av parallelt med sjuårskrigen i Europa, og ble betraktet som dennes nord-amerikanske avsnitt.
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president under konføderasjonskonventet i Montgomery i Alabama. Han tjenestegjorde som president i Amerikas konfødererte stater så lenge de eksisterte mellom 1861 og 1865.
Etter å ha studert ved Transylvania University, ble han uteksaminert fra United States Military Academy i West Point, og kjempet i den meksikansk-amerikanske krigen som oberst i et frivillig regiment. Han tjenestegjorde som USAs krigsminister under president Franklin Pierce. Både før og etter hans tid i Pierce-administrasjonen, tjente han som senator (D) for delstaten Mississippi. Som senator, argumenterte han mot løsrivelse, men var enig om at hver stat var suveren og hadde en udiskutabel rett til å løsrive seg fra unionen.
I løpet av sin presidentperiode tok Davis ansvaret for sørstatenes krigsplaner, men var ikke i stand til å finne en strategi for å stoppe de større, kraftigere og bedre organiserte nordstatene. Hans diplomatiske anstrengelser klarte å få anerkjennelse fra noen få utenlandske stater, men han viet lite oppmerksomhet til den dårlige økonomien i sørstatene. Han trykket bare mer og mer penger for å dekke utgiftene til krigen.
Historikere har kritisert Davis for å være en mindre effektiv krigsleder enn hans motstykke Abraham Lincoln. Etter at Davis ble tatt til fange den 10. mai 1865, ble han tiltalt for forræderi. Selv om han ikke ble stilt for retten, ble han fratatt retten til å inneha offentlige verv. Kongressen hevet denne begrensningen posthumt i 1978, 89 år etter hans død.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Gjemt i en gammel justisprotokoll fra Bergen finnes opplysningene om det som sannsynligvis er Norges første kjente vådeskudd. Skuddet gikk av i 1593, og ble fatalt for en kjøpmannssvenn fra Bryggen som ble truffet. Justisprotokollen går gjennom hendelsesforløpet og den påfølgende straffen.
Norges første vådeskudd?
Med Gudbrand på reinsjakt


Reinsjeger på Hardangervidda
med Remington rolling block.
Boka er egentlig sparsommelig når det gjelder opplysninger om våpen og skyting, men noe er det å hente. Denne artikkelen skal forsøke å si noe om hva slags våpen som ble brukt av Gudbrand, og hvordan de ble brukt.
Tidlig karriere
Gudbrand drev med snarefangst etter hare, rype og storfugl fra han var 11 år. 22 år gammel fikk han seg børse, og begynte å jakte på hare, rype og storfugl. I 1864 skjøt han sin første villrein. For å sette årstallet i perspektiv: Dette året raste borgerkrigen mellom Nordstatene og Sørstatene i Amerika, mens prøyssiske og østerrikske styrker invaderte Danmark. På denne tiden var det stort sett munnladere som ble brukt, selv om både armeene til Prøyssen og Norge brukte bakladningsgeværer. Norge hadde sågar i 1860 redusert kaliberet på den 18 lødige kammerladeren til 4''' – eller 4 linjer.
Gudbrand var aktiv jeger i en spennende periode av våpenhistorien. I skriftene sine beskriver han at han brukte en munnladningsbørse de første årene han jaktet. På en jakttur, ett år etter debuten, måtte han legge seg ned og krabbe seg innpå en reinsflokk. Resultatet var at alle kulene trillet ut av kulepungen mens han ålte seg framover. Jaktkameraten Torstein var ikke heldigere: «Han hadde skote bort alle kulone sine.» Løsningen på problemet var å smi plugger av hardt tre som de ladet i børsene i stedet for kuler. De skjøt mot en bukk med disse pluggene, men ikke uventet så ga det ikke ønsket resultat; «det dugde ikkje».
Kongsberg-børse
I 1868 forteller han at han hadde vent seg til å bruke «Kongsberg-børse», men at han også hadde med seg gamlebørsa. «Gamla» var en munnladningsbørse med så stort kaliber at det «var slik at ho sende ut mest som ei liti kanonkule». Han legger også til: «Eg hadde så ofte røynt at ho drap.» Kongsbergbørsa kan ha vært en kammerlader laget ved Kongsberg Våpenfabrikk. Så sent som 1868 er det mest sannsynlig at dette var et skytterlagsgevær, sannsynligvis av 4 linjers kaliber. Da Centralforeningen til Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug ble opprettet i 1860, meldte det seg et behov for geværer til de mange nyopprettede skytterlagene. Det ble besluttet å lage sivile kammerladningsgeværer som var nesten identiske med de militære «finkalibrede» kammerladningsgeværene. Det er sannsynligvis et slikt våpen Gudbrand Skattebu hadde vent seg til å bruke i 1868. Etter en jakt i 1876 lovpriser han Kongsbergbørsa fordi den var så «snøgg å lade».
Mye tyder på at han brukte løst krutt og kule når han ladet Kongsberg-børsa si, selv om det nok var ferdige papirpatroner å få kjøpt. På en jakttur i 1875 mistet han krutthornet i en vanndam da han skulle skynde seg å lade om etter å ha skutt mot en reinsflokk: «Au, krutet vart vått!» Etter en middag med rømmegrøt med melk og søtrømme attåt, tømte han kruttet fra krutthornet og på ei helle. Morgenen etter var kruttet tørt, og det «fengde». Deretter ble restene av rømmegrøten spist opp med melk og spekekjøtt som tilbehør. «Då eg hadde ladt godt både børsa og meg sjøl» bar det ut på jakt igjen, forteller Gudbrand.
Kongsberg-børsa var både treffsikker og rask å lade, og det var god drep i den. 22 villreiner skjøt han med denne børsa. Kun ett av de dyrene som han skjøt mot med denne børsa slapp unna.
Remington-geværet
Sommeren 1878 fikk han øynene opp for et enda mer moderne våpen: Remington rolling block-geværet. Om dette geværet sier Gudbrand at: «Eg hadde fått handsama ei endå nyare børse, ei Remington-børse, og den totte eg var endå glupare, for ho var så svint å la». Det var en kamerat i Øystre Slidre som hadde fått tak i dette geværet. Remington-geværet ble antatt av det norske forsvaret i 1867, og i 1878 hadde det vært i militært bruk i drøye 10 år.
Det var sikkert en sivilisert utgave kameraten til Gudbrand hadde fått tak i. Gudbrand fikk låne Remington-geværet, og i begynnelsen av september hadde han allerede skutt seks reinsdyr med den. Kongsberg-rifla hadde han allerede sendt ned til bygda. Det falt to dyr til for Remington-geværet denne høsten, men Gudbrand var ikke sikker på om det egentlig var rein. De så ut som andre rein, men hadde så rare horn at han helst trodde at det var to hjorter han hadde skutt.
Jaktmoral

Reinsjeger på Hardangervidda
med Remington rolling block.
Skuddhold
Det er også interessant i dag å se hvilke skuddhold det ble skutt på med våpen vi den dag i ligger på banen og skyter med. Vi skyter stort sett på 100 meter med våre originale Remington-rifler. Da Gudbrand brukte kammerladeren mente han at 3–400 alen var altfor lang avstand å skyte på. 3–400 alen tilsvarer ca. 190–250 meter. Likevel så prøvde han seg med et skudd på denne avstanden mot en bukk, for «eit skot burt i lufti er no ikkje so kostesamt». Han stilte siktet på 300 alen, og holdt siktet over ryggen på dyret. Skuddet gikk, men ikke med annet resultat enn at bukken sprang nærmere skytteren, før han snudde bakenden til skytteren. Gudbrand gjorde nå noe de færreste av dagens jegere hadde gjort. Han siktet på det oppbrettede hvite «speilet» på bukken, eller sagt på godt norsk: Han tok sikte midt i ræva på bukken, for han mente det hvite speilet var en god blink. Han kom ikke på at dyret hadde kommet betraktelig nærmere, og siktet var fremdeles stilt på 300 alen. Resultatet var at bukken fikk et skudd i nakken og døde. På denne jaktturen skjøt Gudbrand ikke mindre enn fire dyr på noen få minutter: to bukker, en simle og en kalv.
Gudbrand skjøt til sammen omkring 140 villrein før han ga seg med reinsjakten i 1899, 63 år gammel.
Denne artikkelen sto første gang på trykk i Muskedunderen nr. 4 2006.