Arendal kystforsvarsdivisjon ble opprettet
Arendal kystforsvarsdivisjon ble opprettet , med hensikt å forsvare Arendal og området rundt mot fiendtlige (engelske) skip fra Skagerrak. Etter flåteranet måtte kystforsvaret i stor grad satse på roflotiljen med kanonsjalupper og kanonjoller. Dette var mindre fartøyer som ble manøvrert med årer og var bevæpnet med en til to kanoner, mortere eller haubitser.

Den taktiske bruken ved angrep, var å benytte to og to sammen. En med ordinære mannskaper fra Marinen, og en med kystvern. Skipssjefen på Marinens farkost var derfor også avdelingssjef for begge jollene. Ved angrep på større fartøyer, var taktikken å legge alle jollene ved siden av hverandre. På den måten ble hver jolle kun en bærende plattform.

Kystforsvarets oppdrag under Napoleonskrigene gikk ut på å beskytte handelsfartøyene som seilte langs kysten, og så langt det lot seg gjøre å beskytte de fartøyene som kom inn fra sjøen. De handelsfartøyer som skulle østover samlet seg på Lyngør havn i påvente av eskortefartøy fra divisjonen. Fartøyer som skulle vestover ventet i Portør. For å kunne gi eskortefartøyenes sjefer, et varsel om det var fiendtlige fartøyer i nærheten var det ved siden av kjeden av optiske telegrafer, også en egen kjede av alarmstenger. Disse heiste opp et stort blått flagg når det var fare på ferde. Disse vaktstasjonene var det kystvernet som bemannet.

Camp Grant-massakren i Arizona
144 apache-indianere fra pinal- og aravaipa-flokkene ble massakrert av 6 amerikanere, 48 mexicanere og 92 o'odham-indianere. Apache-indianerne som hadde overgitt seg til den amerikanske hæren befant seg i Camp Grant-leiren i Arizona og var i teorien under U.S. Armys beskyttelse. Angrepet startet ved daggry mens apachene fremdeles lå og sov, og det var o'odham-indianere som sto for det meste av grusomhetene, mens amerikanerne og mexicanerne skjøt de som prøvde å komme seg unna. De fleste av mennene var ute på jakt, apachelederen Eskiminzin (bildet) inkludert, så alle bortsett fra åtte ofre var kvinner og barn. I tillegg ble 44 barn solgt som slaver.

Massakren førte til en serie av slag mellom den amerikanske hæren og apachene og deres yavapai-allierte frem til 1875.