Slaget ved Palo Duro Canyon
Slaget ved Palo Duro Canyon mellom den amerikanske hæren og en allianse av indianere fra kwahadi comanche-, kiowa-, cheyenne- og arapaho-stammene gjorde en slutt på Red River-krigen. Indianerne under kiowahøvdingen Lone Wolf (Ensomme ulv) hadde flyktet fra reservatet sent på sommeren samme år, og oberst Ranald S. Mackenzie og 4. kavaleriregiment tok opp forfølgelsen.

Ved Palo Duro Canyon i Texas Panhandle gikk soldatene overraskende til angrep. Selv om relativt få indianere ble drept, så tok Mackenzie hele indianernes vinterforråd og 1500–2000 indianerponnier som ble slaktet ned på stedet. Alle tipiene ble brent.

Tapet av ponniene og vinterforrådet gjorde at indianerne ikke kunne overleve på prærien og mange returnerte til reservatet ved Fort Sill innen november 1874. Lone Wolf (bildet) overga seg ikke før i februar 1875. Han ble senere deportert til Florida hvor han pådro seg malaria. Han døde i 1879.

Skyteulykke på Fitjar
En tragisk ulykke fant sted på gården Prestbø i Fitjar i Sunnhordland i september 1864. En seminarist, som for tiden bodde på gården, skjøt jevnlig på blink med gevær. En dag gikk han som vanlig ut med geværet sitt. I nærheten var det en gruppe bønder, inkludert noen barn, som arbeidet på en potetåker. Skiven ble satt opp i retning folkene. Skytteren må ha visst at det befant seg folk på åkeren, men folkene visste ikke at det skulle skytes. Da første skuddet ble avfyrt falt det ene barnet, som var rundt 3–4 år, om på åkeren med et skrik. Barnet døde etter noen ukers smertelig sykeleie.

Ulykken ble opprinnelig omtalt i Karmsundsposten, og gjengitt i Adressebladet No. 53 den 31. desember 1864.

Fitjar Sokneprestembetes kirkebok viser at den omkomne etter all sannsynlighet var 3 3/4 år gamle Bjørn Bjørnsen fra Prestbø, som døde den 25. oktober 1864. Som dødsårsak har presten oppført «Ved Vaadeskud».