Jakobittene invaderte England
Jakobitten Charles Edward Stuart invaderte England med en styrke på ca. 5000 mann som var utstyrt og støttet av Frankrike. Jakobittene var en politisk bevegelse som arbeidet for å gjeninnsette huset Stuart og deres rettmessige etterkommere som konger av England og Skottland, også etter 1707, da disse ble forent til Storbritannia.

Invasjonen kulminerte senere med slaget ved Culloden i 1746 der Charles Edward Stuart valgte å kjempe på en flat og åpen myr, der soldatene hans ble eksponert for engelskmennenes overlegne ildkraft. Han kommanderte troppene fra en posisjon bak slaglinjen der han ikke kunne se hva som foregikk. I håp om at Lord Cumberland, engelskmennenes kommandør, skulle angripe først, ble jakobittene stående og ta imot en drepende hannoveransk artilleriild. Da Stuart innså feilen beordret han styrkene sine til å angripe, men budbringeren ble drept før han rakk å gi ordren videre. Da angrepet til slutt kom i gang var det hele ukoordinert og jakobittene ble møtt med morderisk muskettild og drueskudd fra artilleriet. Mellom 1500 og 2000 jakobitter ble drept eller såret og opprøret ble knust. Charles Edward Stuart klarte å komme seg unna og døde i Roma i 1788, 68 år gammel.

Slaget ved Tippecanoe
Den senere amerikanske presidenten William Henry Harrison ledet en styrke på ca. 1000 mann til seier mot shawnee-høvdingen Tecumseh i slaget ved Tippecanoe i nåværende Indiana. Harrison omtalte Tecumseh som «en av de uvanlige genier som av og til springer frem for å lage revolusjoner og velte den etablerte orden». Denne kampen ledet også til Tecumsehs død i 1813, da han falt i slaget ved Thames.

Nordstatsgeneralen William Tecumseh Sherman var oppkalt etter den legendariske shawnee-høvdingen.