Slaget ved Fair Oaks Station
Slaget ved Fair Oaks Station (også kalt Seven Pines) begynte. Slaget var en del av den amerikanske borgerkrigen og har senere blitt brukt som et eksempel på dårlig taktisk bruk av den nye riflemusketten – særlig hendelsen da det 104. Pennsylvania infanteriregiment forsvarte seg mot en angripende sørstatsstyrke. Avstanden mellom de stridene partene var flere hundre meter. Rebellene var bevæpnet med gammeldagse glattløpede perkusjonsmusketter. Yankeene fra nord var oppsatt med østerrikske Lorenz riflemusketter i kaliber .54. Riflene til unionshæren var godt i gang med å skyte sørstatshæren sønder og sammen da general Silas Casey beordret nordstatstroppene sine fra det 104. Pennsylvania til å gå til motangrep. Da partene var 50 meter fra hverandre åpnet de gråkledte sørstatstroppene en drepende ild med muskettene sine ladet med «buck and ball» (en stor kule sammen med tre mindre buckshot).

Resultatet var at det 104. Pennsylvania ble drevet på defensiven og jaget fra slagmarken etter kort tid. Hadde de fortsatt å bruke riflemuskettene på en lengre avstand hadde trolig general Casey kommet fra det med æren i behold. Denne episoden var langt fra enestående. Det finnes mange eksempler på slag og trefninger der riflemusketten rett og slett ble disponert på en uklok måte.

Jacob Smith Jarmann ble født
Jacob Smith Jarmann ble født i Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Jarmann er best kjent som konstruktør av Jarmann-geværet. Opprinnelig tenkte han å slå inn på en militær løpebane og gikk opp til offiserseksamen i 1840, men fikk imidlertid så dårlig karakter i tysk at han oppgav dette.

Omkring 1838 skal Jarmann ha konstruert et enkeltskudd bakladningsgevær for enhetspatroner i papp, som på tross av rosende omtale aldri ble innført i armeen, fordi det hadde en skuddhastighet på 13 skudd i minuttet og dermed et for den tid enormt ammunisjonsbehov. Dette gjorde at Jarmann la geværkonstruksjonene bort en periode.

Jarmann anla i 1854 Nylands Verksted og ledet det til 1878. Verkstedet bygde dampskip og maskiner til teknisk bruk. Men direktør Jarmann arbeidet i ledige stunder også med geværkonstruksjoner. 1870 hadde han ferdig en enkeltlader, forløperen til et 10,15 mm repetergevær med 8 patroner i et langsgående rørmagasin i skjeftet. Dette geværet ble etter mange inngående prøver med datidens beste europeiske og amerikanske geværmodeller antatt som armégevær i Norge ved kgl. resolusjon av 28. mars 1881. Jarmann fikk 24 000 kroner for arbeidet, og hans navn ble kjent over hele landet og ikke minst i utlandet. For sine geværkonstruksjoner ble Jarmann dessuten utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1881 og av den svenske Vasaorden.