Britene sendte raketter mot København
Den engelske marinen bombarderte København med brannbomber og fosforraketter for å forhindre at den dansk-norske flåten ble satt inn på Napoleons side. Rakettene som ble brukt ble oppfunnet av William Congreve i 1804.

Britene hadde smertelig fått erfare effekten av raketter i krigene om India på slutten av 1700-tallet. Dette førte til et ønske om å utvikle egne raketter. William Congreve hadde tilknytning til Royal Woolwich Arsenal i London, og begynte å eksperimentere med rakettbrensel, og kom til slutt frem med en rakett med ytre skall av jern, stappet med krutt og det nyutviklede rakettbrenselet som skaffet raketten fremdrift. Hele raketten veide rundt 14,5 kg.

Congreve-rakettene hadde en rekkevidde på rundt 3 kilometer, var temmelig unøyaktige og eksploderte ofte før de traff bakken, bygninger eller målet de var siktet inn mot. Effekten av våpenet var like mye psykologisk som fysisk, men ble altså brukt med hell under slaget om København i 1807.

Congreve utviklet også flere typer av rakettene sine, med stridshoder fra 1-10 kg krutt, hvor de med 10 kilos stridshode var mest brukt. Congreverakettene var i bruk til langt ut på 1850-tallet.

Fransk nederlag ved Sedan
Slaget ved Sedan ble utkjempet mellom Preussen og Frankrike. Slaget ble på mange måter avgjørende for utfallet i den fransk-prøyssiske krigen, selv om det skulle gå ytterligere ni måneder før den endelige fredsslutningen.

Den franske kommandanten Mac-Mahon hadde egentlig ikke planlagt et slag ved Sedan, men omstendighetene gjorde at han til slutt ikke hadde noe valg da de prøvde å komme de beleirede styrkene i Metz til unnsetning. Mac-Mahon ble skadet tidlig om morgenen 1. september og hans etterfølger Ducrot trodde fremdeles at de kunne komme seg vekk fra Sedan via Mezieres. Like etter dukket imidlertid general Wimpffen opp med fullmakt fra Paris til å ta over kommandoen. Han bestemte seg straks for å avslutte planene om et tilbaketog og ville kjempe slaget.

Det viste seg snart at franskmennene var sjanseløse til å vinne slaget, omringet, for få soldater og tyskernes overlegne artilleri gjorde sitt til at de rundt klokken 16.00 måtte heise det hvite flagget og hele Chalons-armeen med Napoleon III i spissen måtte dagen etter gå i krigsfangenskap.

Det var riktignok ingen billig seier, tyskerne tapte 9 000 soldater mens franskmennene hadde 3000 døde og 14 00 sårede, mens hele 104 000 ble tatt som krigsfanger.