Fransk nederlag ved Sedan
Slaget ved Sedan ble utkjempet mellom Preussen og Frankrike. Slaget ble på mange måter avgjørende for utfallet i den fransk-prøyssiske krigen, selv om det skulle gå ytterligere ni måneder før den endelige fredsslutningen.

Den franske kommandanten Mac-Mahon hadde egentlig ikke planlagt et slag ved Sedan, men omstendighetene gjorde at han til slutt ikke hadde noe valg da de prøvde å komme de beleirede styrkene i Metz til unnsetning. Mac-Mahon ble skadet tidlig om morgenen 1. september og hans etterfølger Ducrot trodde fremdeles at de kunne komme seg vekk fra Sedan via Mezieres. Like etter dukket imidlertid general Wimpffen opp med fullmakt fra Paris til å ta over kommandoen. Han bestemte seg straks for å avslutte planene om et tilbaketog og ville kjempe slaget.

Det viste seg snart at franskmennene var sjanseløse til å vinne slaget, omringet, for få soldater og tyskernes overlegne artilleri gjorde sitt til at de rundt klokken 16.00 måtte heise det hvite flagget og hele Chalons-armeen med Napoleon III i spissen måtte dagen etter gå i krigsfangenskap.

Det var riktignok ingen billig seier, tyskerne tapte 9 000 soldater mens franskmennene hadde 3000 døde og 14 00 sårede, mens hele 104 000 ble tatt som krigsfanger.

Slaget ved Jonesborough
Slaget ved Jonesborough begynte. Slaget var en del av Atlanta-felttoget under den amerikanske borgerkrigen, og førte til at den beleirede byen Atlanta falt i Unionens hender.

I slutten av august stod det klart for general Sherman at hvis han kunne avskjære Hoods viktigste forsyningslinje – jernbanene Macon & Western og Atlanta & West Point – ville de konfødererte bli nødt til å forlate byen. Han besluttet derfor å sette seks av sine syv korps inn mot disse forsyningslinjene. Unionshæren innledet operasjonen ved å trekke seg tilbake fra sine stillinger den 25. august for å ramme jernbanen på strekningen mellom Rough and Ready og Jonesborough.

For å parere bevegelsen sendte Hood generalløytnant William J. Hardee av sted med to korps for å stoppe og muligvis tvinge Unionstropperne på flukt. Han var ikke klar over at han hadde nesten hele Unionshæren foran seg. Den 31. august angrep Hardee to Unionskorps vest for Jonesborough, men ble slått tilbake. Av frykt for et angrep på Atlanta trakk Hood det ene korpset tilbake fra Hardee samme natt. Neste dag brøt et Unionskorps gjennom Hardees styrke, som falt tilbake til Lovejoy’s Station. Den påfølgende natten evakuerte Hood Atlanta. General Sherman overskar Hoods forsyningslinje, men han klarte ikke å ødelegge Hardees styrke. Sherman kunne derimot innta Atlanta den 2. september 1864.