Slaget ved Magenta
Slaget ved Magenta ble utkjempet ved byen Magenta i Lombardia i Nord-Italia. Slaget var en del av Den andre italienske frigjøringskrig. Den fransk-sardinske styrken besto nesten bare av franske soldater.
<br /><br />
Napoleon 3. utmanøvrerte de østerrikske styrkene etter å ha krysset elven Ticino, og tvang slik østerrikerne til å trekke seg tilbake. Den franske seieren viste seg å være avgjørende for utfallet av krigen. Den østerrikske øverstkommanderende ble etter slaget kalt tilbake til Wien og keiser Frans Josef 1. overtok selv kommandoen av styrkene fram til det endelig nederlaget i slaget ved Solferino. Den franske kommandanten Patrice Mac-Mahon ble adlet og gitt tittelen hertug av Magenta.
<br /><br />
<img src="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Napol%C3%A9on_III_et_l'Italie_-_Gerolamo_Induno_-_La_bataille_de_Magenta_-_001.jpg/640px-Napol%C3%A9on_III_et_l'Italie_-_Gerolamo_Induno_-_La_bataille_de_Magenta_-_001.jpg" width="400" />

Slaget ved Cold Harbor
Tropper fra Unionen gikk til angrep på de konføderte styrkene i Hanover County i Virginia som en del av slaget ved Cold Harbor. Slaget ble utkjempet mellom 31. mai og 12. juni 1864, men det var på denne dagen de mest betydningsfulle kampene sto. Slaget endte til slutt med seier til Sørstatene, selv om Nordstatene hadde nesten dobbelt så mange soldater under våpen. Det skulle likevel bli den siste betydningsfulle seieren til general Lees Army of Northern Virginia.
<br /><br />
<img src="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Battle_of_Cold_Harbor.png/640px-Battle_of_Cold_Harbor.png" width="400" />