Pontiac seiret ved Bloody Run
Slaget ved Bloody Run i nåværende Detroit i staten Michigan fant sted under Pontiacs opprør mellom Storbritannia og en løs konføderasjon av ulike indianerstammer. Det var britene som angrep indianernes leir, men indianerne hadde blitt advart og var derfor forberedt og klarte dermed å vinne kampen.

Pontiacs opprør var en krig i 1763 som ble startet av nordamerikanske indianere som var misfornøyd med britisk styre i De store sjøer-regionen etter britenes seier i den Den fransk-indianske krig (1754–1763). Krigere fra minst 14 stammer gikk til felles front for å drive britiske soldater og bosettere ut av regionen. Krigen ble oppkalt etter ottawahøvdingen Pontiac, den mest prominente av de mange høvdingene i konflikten. Ellers deltok blant annet indianere fra stammene objiwa, potawatomi, huron, miami, kickapoo, delaware, shawnee, wyandot og seneca.

Krigen begynte i mai 1763 da indianere, bekymret for tiltak iverksatt av den britiske generalen Jeffrey Amherst, angrep en rekke britiske fort og bosetninger. Åtte fort ble ødelagt, og hundrevis av kolonister drept eller fanget, med mange flere som rømte regionen. Stridene kom til ende etter at britiske militærekspedisjoner i 1764 tvang indianerne til fredsforhandlinger over de neste to årene. Indianerne klarte ikke å drive vekk britene, men opprøret fikk de britiske myndighetene til å modifisere politikken som hadde provosert fram konflikten.

Samuel de Champlain drepte to irokeserhøvdinger
Den franske soldaten, navigatøren og oppdagelsesreisende Samuel de Champlain og hans eksepdisjon møtte en gruppe irokesere til kamp – sannsynligvis nær Ticonderoga i New York. Indianerstyrken skal ha vært på rundt 200 krigere og da de nærmet seg franskmennene pekte en av guidene hans ut tre av irokeserhøvdingene. de Champlain tok sikte med en arkebus og drepte to av dem med ett skudd, mens en av mennene hans drepte den tredje. Dette førte til at indianerne flyktet. Denne hendelsen satte tonen for det dårlige forholdet mellom irokeserne og franskmennene resten av hundreåret.

Samuel de Champlain hadde også stor innflytelse i åpningen for fransk handel til Nord-Amerika. Det er hans fortjeneste at det finnes fransk-canadiere den dag i dag. Han blir kalt «faren til Ny-Frankrike» fordi han viet sitt liv til å skape et fransk rike i Canada og kalte det Ny-Frankrike.