Sverige tapte mot Russland ved Poltava
Slaget ved Poltava i den store nordiske krig var en av de mest betydningsfulle militære kampene i Sveriges historie. Sveriges kong Karl 12. ble sterkt skadet i opptakten til slaget, og kunne dermed ikke lede de svenske troppene selv i den avgjørende kampen. I slaget ved Poltava, som ligger i dagens Ukraina, vant russerne en klar seier. Mange historikere mener dette var vendepunktet for begge land som stormakter: For Sverige gikk det nedover, mens Russland markerte seg som den kommende stormakten i Nord-Europa.
<br /><br />
Særlig medførte det store svenske styrketapet på rundt 12 500 mann i kapitulasjonen ved Perevolotsjna noen dager etter slaget en alvorlig svekkelse av den svenske militære slagkraften.
<br /><br />
<img src="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Marten%27s_Poltava.jpg/640px-Marten%27s_Poltava.jpg" width="400" />

Dansk ekspedisjonskorps til Wien
En dansk styrke bestående av 4500 infanterister og grenaderer og 1600 kavalerister ankom Wien i Østerrike. Årsaken var at Habsburgmonarkiet måtte ha hjelp til å knuse et opprør i områdene de kontrollerte i dagens Ungarn og Romania.
<br /><br />
Danskene ble ledet av generalløjtnant Andreas Harboe og var med på å vinne slagene ved Waagfloden og ved Zsibó. Sistnevnte slag gjorde i all hovedsak slutten på krigen, og de danske troppene ble lagt i kvarter i Transylvania. Her led troppene på grunn av hapsburgernes uetterrettelighet i pengesaker.
<br /><br />
Sommeren 1706 ble korpset beordret til Tyskland, men Harboe nådde ikke frem i live. Han ble drept av et vådeskudd fra sin egen skiltvakt mens han satt til bords med sine offiserer ved Egereth, ikke langt fra Grosswardein.